Sorbiske språk: Skilnad mellom versjonar
Utsjånad
Sletta innhald Nytt innhald
Frå tysk, det mest vesentlege, det står att litt tysk her og der. |
s Flikk |
||
(44 mellomliggjande versjonar av 24 brukarar er ikkje viste) | |||
Line 1: | Line 1: | ||
{{infoboks språkgruppe |
|||
|slekt=[[Indoeuropeiske språk|Indoeuropeisk]] |
|||
|slekt2=[[Slaviske språk|Slavisk]] |
|||
|slekt3=[[Vestslaviske språk|Vestslavisk]] |
|||
|slekt4='''Sorbisk''' |
|||
|skriftsystem=[[Det latinske alfabetet]] |
|||
|iso1= |
|||
|iso2=wen |
|||
|iso3=wen |
|||
|språkfamilie=indoeuropeisk |
|||
}} |
|||
[[Fil:Лужицкие сербы на карте Германии.svg|mini|Utbreiinga av sorbisk i [[Tyskland]].]] |
|||
'''Sorbiske språk''' (historisk også '''vendisk, vendiske språk''') er to språk, [[oversorbisk]] og [[nedersorbisk]], som høyrer til dei [[vestslaviske språk]]a. |
|||
Dei '''Sorbiske språka''' (historisk også ''vendisk, vendiske språk'', består av to språk, [[oversorbisk språk|oversorbisk]] og [[nedersorbisk språk|nedersorbisk]], og dei høyrer til dei [[vestslaviske språk]]a. |
|||
I grenseområdet mellom dei to er det mange overgangsdialektar. |
I grenseområdet mellom dei to er det mange overgangsdialektar. |
||
Line 7: | Line 18: | ||
== Sorbisk språkhistorie == |
== Sorbisk språkhistorie == |
||
[[Fil:Bible (Serbski).jpg| |
[[Fil:Bible (Serbski).jpg|mini|Tospråkleg tittelblad på den første oversorbiske bibelen]] |
||
<!-- |
|||
Die Geschichte des Sorbischen in Deutschland beginnt mit der [[Völkerwanderung]] etwa seit dem 6. Jahrhundert. |
|||
Seit dem 12. Jahrhundert, mit dem massenhaften Zuzug von bäuerlichen Siedlern aus [[Flandern]], [[Stammesherzogtum Sachsen|Sachsen]], [[Thüringen]] und [[Franken (Region)|Franken]] und der vorangegangenen Verwüstung des Landes durch Kriege, begann der allmähliche Rückgang der sorbischen Sprache. Zudem wurde das Sorbische dem [[Deutsche Sprache|Deutschen]] rechtlich nachgeordnet, u. a. im [[Sachsenspiegel]]. Später kamen Sprachverbote hinzu: 1293 wurde das Sorbische in [[Bernburg (Saale)]] vor Gericht verboten, 1327 in [[Altenburg]], [[Zwickau]] und [[Leipzig]], 1424 in [[Meißen]]. Weiterhin gab es in vielen [[Zunft|Zünften]] der Städte des Gebietes die Vorschrift, nur deutschsprachige Mitglieder aufzunehmen. |
|||
Das Kerngebiet der [[Milzener]] und [[Lusitzi|Lusitzer]], zwei der etwa zwanzig [[Sorben|sorbischen Stämme]], die im Gebiet der heutigen [[Lausitz]] lebten, war von deutschsprachiger Neusiedlung und rechtlichen Beschränkungen nur wenig betroffen. Die Sprache hatte daher dort einen guten Halt. Die Sprecherzahl wuchs dort bis in das 17. Jahrhundert auf über 300.000 an. |
|||
Das älteste schriftlich überlieferte Sprachdenkmal des Obersorbischen ist der „Burger Eydt Wendisch”, ein Bürgereid der Stadt [[Bautzen]] aus dem Jahr 1532. |
|||
[[Bild:Smoler_korta01.jpg|thumb|left|Sorbisches Sprachgebiet 1843]] |
|||
Im 13. bis 16. Jahrhundert wurden in mehreren Städten und Gemeinden Sprachverbote erlassen. Im 19. Jahrhundert war besonders in [[Preußen]] die „Eindeutschungspolitik“ sehr repressiv. Nur in wenigen ländlichen Gebieten, z. B. in der [[Lausitz]], konnte sich die sorbische Sprache erhalten. Dies trifft in besonderem Maße auf den katholischen Teil des Siedlungsgebietes entlang des [[Klosterwasser]]s in der Oberlausitz zu, wo die Assimilasjon des Sorbischen und damit der Sprachverlust im Gegensatz zum größeren evangelischen Gebiet nur eingeschränkt erfolgte<ref>Tschernik, Ernst: ''Die Entwicklung der Sorbischen Bevölkerung'', Akademie Verlag, Berlin 1954</ref>. |
|||
Am 13. Oktober 1912 wurde in [[Hoyerswerda]] der Verein '''[[Domowina]]''' zur Erhaltung der sorbischen Sprache und Kultur gegründet. |
|||
Schon in der [[Weimarer Republik]], besonders aber im [[Drittes Reich|Dritten Reich]] wurde die sorbische Sprache und Kultur durch Gerichtsurteile, Verbote, [[Germanisierung]] und dergl. unterdrückt. Während der Weimarer Republik gab es eine eigens gegründete „[[Wendenabteilung]]“ zur Unterdrückung von sorbischer Sprache und Kultur, 1936 verboten die [[Nasjonalsozialismus|Nasjonalsozialisten]] die [[Domowina]]. 1937 wurde sie [[Enteignung|enteignet]]. Während des [[Zweiter Weltkrieg|Zweiten Weltkriegs]] wurden sorbische Patrioten teilweise ausgesiedelt. |
|||
Am 10. Mai 1945 wurde die Domowina wieder gegründet. Zu Zeiten der [[Deutsche Demokratische Republik|DDR]] wurde die sorbische Sprache und Kultur stark gefördert, die Sorben erhielten das Recht auf Zweisprachigkeit ([[Straßenschild]]er, [[Ortsschild]]er, Sprachunterricht, eigene [[Zeitung]]en). Diese Rechte wurden in der [[Verfassung der Deutschen Demokratischen Republik|Verfassung der DDR]] in Artikel 40 ausdrücklich, im [[Einigungsvertrag]] zur Deutschen Einheit (Einheitsvertrag) von 1990 in Artikel 35 indirekt, sowie in den Verfassungen der Bundesländer [[Brandenburg]] und [[Sachsen]] explizit verankert. Das [[Gerichtsverfassungsgesetz]] (GVG) gewährleistet in § 184 das Recht, „in den Heimatkreisen der sorbischen Bevölkerung vor Gericht sorbisch zu sprechen“. |
|||
[[Bild:Germany sorbian region.png|thumb|150px|Sorbisches Sprachgebiet in Deutschland.]] |
|||
Heutzutage wird an 25 [[Grundschule]]n und mehreren weiterführenden Schulen Sorbisch unterrichtet. Am niedersorbischen Gymnasium in [[Cottbus]] und dem [[Sorbisches Gymnasium Bautzen|Sorbischen Gymnasium Bautzen]] ist es obligatorisch. An vielen Grundschulen und sorbischen Schulen wird der Unterricht in sorbischer Sprache abgehalten. Es erscheinen die Tageszeitung [[Serbske Nowiny]] auf Obersorbisch und die niedersorbische Wochenzeitung [[Nowy Casnik]], außerdem die religiösen Wochenschriften [[Katolski Posoł]] und [[Pomhaj Bóh]]. Monatlich erscheinen die Kulturzeitschrift [[Rozhlad]], je eine Kinderzeitschrift in ober- und niedersorbischer Sprache ([[Płomjo]] bzw. [[Płomje]]) sowie die Bildungszeitschrift [[Serbska šula]]. [[Mitteldeutscher Rundfunk]] und [[Rundfunk Berlin-Brandenburg]] senden außerdem monatlich halbstündliche Fernsehmagazine in sorbischer Sprache sowie täglich mehrere Stunden Hörfunkprogramm, den [[Sorbischer Rundfunk|Sorbischen Rundfunk]]. |
|||
* ''siehe auch:'' [[Sorbische Schulpolitik]] |
|||
{{Lückenhaft|Entwicklung des Sorbischen vom 16. bis 20. Jhdt.}} |
|||
== Sorben in Deutschland == |
|||
Insgesamt leben in Deutschland heute rund 60.000 [[Sorben]], davon etwa 40.000 in [[Sachsen]] und 20.000 in [[Brandenburg]]. Somit sind die sorbischen Sprachen nach dem [[Dänische Sprache|Dänischen]] und noch vor dem [[Friesische Sprache|Friesischen]] zweitgrößte [[Minderheitensprache]] Deutschlands. Da die Nasjonalitätenzugehörigkeit in Deutschland nicht amtlich erfasst wird und das Bekenntnis zur sorbischen Nasjonalität frei ist, gibt es darüber nur Schätzungen. Die Zahl der aktiven Sprecher dürfte geringer sein. Anders als das Obersorbische gilt das Niedersorbische als akut vom Aussterben bedroht. Nach Hochrechnungen sprechen etwa 7.000 Menschen aktiv Niedersorbisch, welches bereits in 20 bis 30 Jahren aussterben könnte, und etwa 13.000 Obersorbisch. Nach Ansicht von Sprachexperten wird das Obersorbische das 21. Jahrhundert überdauern. |
|||
<center> |
|||
<gallery> |
|||
Bild:Cottbus zweisprachige Strassenbezeichnung zugeschnitten.jpg|Zweisprachige Straßenschilder in [[Cottbus]] (Chóśebuz) mit Deutsch und Niedersorbisch. |
|||
Bild:Bautzen City Limit.JPG|Zweisprachiges Ortsschild in [[Bautzen]] (Budyšin) mit Deutsch und Obersorbisch. |
|||
Bild:Sorbisch-deutsches_Straßenschild_in_Bautzen.JPG|Zweisprachiges Straßenschild in Bautzen mit Deutsch und Obersorbisch. |
|||
Bild:UTafel A13 Niederlausitz.jpg|Zweisprachige Unterrichtungstafel an der A 13. |
|||
</gallery> |
|||
</center> |
|||
--> |
|||
== Grammatikk == |
== Grammatikk == |
||
Line 64: | Line 25: | ||
# [[Nominativ]] |
# [[Nominativ]] |
||
# [[Genitiv]] |
# [[Genitiv]] |
||
# [[Dativ]] |
# [[Dativ]] |
||
# [[Akkusativ]] |
# [[Akkusativ]] |
||
# [[Instrumentalis]] |
|||
# [[Instrumental (Grammatik)|Instrumental]] |
|||
# [[Lokativ]] |
# [[Lokativ]] |
||
# [[Vokativ]] |
# [[Vokativ]] |
||
Line 229: | Line 184: | ||
! žona<br />Frau |
! žona<br />Frau |
||
! žeńska |
! žeńska<br />Frau, Weib |
||
! colspan="2" | ruka<br />Hand |
! colspan="2" | ruka<br />Hand |
||
Line 363: | Line 318: | ||
{| class="wikitable" bgcolor="gainsboro" |
{| class="wikitable" bgcolor="gainsboro" |
||
! [[ |
! [[Norsk]] |
||
! [[ |
! [[Tsjekkisk]] |
||
! Oversorbisk |
! Oversorbisk |
||
Line 371: | Line 326: | ||
! Nedersorbisk |
! Nedersorbisk |
||
! [[ |
! [[Polsk]] |
||
! [[ |
! [[Polabisk]] |
||
|- bgcolor="gainsboro" |
|- bgcolor="gainsboro" |
||
! menneske |
|||
! Mensch |
|||
! člověk |
! člověk |
||
Line 391: | Line 346: | ||
|- bgcolor="gainsboro" |
|- bgcolor="gainsboro" |
||
! |
! kveld |
||
! večer |
! večer |
||
Line 405: | Line 360: | ||
|- bgcolor="gainsboro" |
|- bgcolor="gainsboro" |
||
! |
! bror |
||
! bratr |
! bratr |
||
Line 419: | Line 374: | ||
|- bgcolor="gainsboro" |
|- bgcolor="gainsboro" |
||
! |
! dag |
||
! den |
! den |
||
Line 433: | Line 388: | ||
|- bgcolor="gainsboro" |
|- bgcolor="gainsboro" |
||
! |
! hand |
||
! ruka |
! ruka |
||
Line 447: | Line 402: | ||
|- bgcolor="gainsboro" |
|- bgcolor="gainsboro" |
||
! |
! haust |
||
! podzim |
! podzim |
||
Line 461: | Line 416: | ||
|- bgcolor="gainsboro" |
|- bgcolor="gainsboro" |
||
! |
! snø |
||
! sníh |
! sníh |
||
Line 475: | Line 430: | ||
|- bgcolor="gainsboro" |
|- bgcolor="gainsboro" |
||
! |
! somar |
||
! léto |
! léto |
||
Line 489: | Line 444: | ||
|- bgcolor="gainsboro" |
|- bgcolor="gainsboro" |
||
! syster |
|||
! Schwester |
|||
! sestra |
! sestra |
||
Line 503: | Line 458: | ||
|- bgcolor="gainsboro" |
|- bgcolor="gainsboro" |
||
! |
! fisk |
||
! ryba |
! ryba |
||
Line 517: | Line 472: | ||
|- bgcolor="gainsboro" |
|- bgcolor="gainsboro" |
||
! |
! fyr |
||
! oheň |
! oheň |
||
Line 531: | Line 486: | ||
|- bgcolor="gainsboro" |
|- bgcolor="gainsboro" |
||
! |
! vatn |
||
! voda |
! voda |
||
Line 545: | Line 500: | ||
|- bgcolor="gainsboro" |
|- bgcolor="gainsboro" |
||
! |
! vind |
||
! vítr |
! vítr |
||
Line 559: | Line 514: | ||
|- bgcolor="gainsboro" |
|- bgcolor="gainsboro" |
||
! |
! vinter |
||
! zima |
! zima |
||
Line 729: | Line 684: | ||
| hora – góra |
| hora – góra |
||
| |
| fjell |
||
| rowspan="6" | g > h |
| rowspan="6" | g > h |
||
Line 737: | Line 692: | ||
| {{Audio|Hsb-hołb.ogg|hołb}} – gołub |
| {{Audio|Hsb-hołb.ogg|hołb}} – gołub |
||
| |
| due |
||
|- |
|- |
||
Line 743: | Line 698: | ||
| hordy – gjardy |
| hordy – gjardy |
||
| |
| stolt |
||
|- |
|- |
||
Line 749: | Line 704: | ||
| {{Audio|Hsb-hród.ogg|hród}} – grod |
| {{Audio|Hsb-hród.ogg|hród}} – grod |
||
| |
| borg |
||
|- |
|- |
||
Line 755: | Line 710: | ||
| kniha – knigły |
| kniha – knigły |
||
| |
| bok |
||
|- |
|- |
||
Line 761: | Line 716: | ||
| hody – gódy |
| hody – gódy |
||
| jul |
|||
| Weihnachten |
|||
|- |
|- |
||
Line 771: | Line 726: | ||
| čas – cas |
| čas – cas |
||
| |
| tid |
||
| rowspan="6" | č > c |
| rowspan="6" | č > c |
||
Line 779: | Line 734: | ||
| čorny – carny |
| čorny – carny |
||
| |
| sort |
||
|- |
|- |
||
Line 785: | Line 740: | ||
| čert – cart |
| čert – cart |
||
| |
| djevel |
||
|- |
|- |
||
Line 791: | Line 746: | ||
| česć – cesć |
| česć – cesć |
||
| vørdnad |
|||
| Ehre |
|||
|- |
|- |
||
Line 797: | Line 752: | ||
| ličba – licba |
| ličba – licba |
||
| |
| tal |
||
|- |
|- |
||
Line 803: | Line 758: | ||
| pčołka – pcołka |
| pčołka – pcołka |
||
| |
| bie |
||
|- |
|- |
||
Line 813: | Line 768: | ||
| štyri – styri |
| štyri – styri |
||
| |
| fire |
||
| rowspan="4" | š > s i nedersorbisk |
| rowspan="4" | š > s i nedersorbisk |
||
Line 821: | Line 776: | ||
| štwórć – stwjerś |
| štwórć – stwjerś |
||
| |
| firedel |
||
|- |
|- |
||
Line 827: | Line 782: | ||
| štwórtka – stwórtka |
| štwórtka – stwórtka |
||
| |
| fire |
||
|- |
|- |
||
Line 833: | Line 788: | ||
| štwórtk – stwórtk |
| štwórtk – stwórtk |
||
| torsdag |
|||
| Donnerstag |
|||
|- |
|- |
||
Line 843: | Line 798: | ||
| ćeńki – śańki |
| ćeńki – śańki |
||
| |
| tynn, smal |
||
| rowspan="10" | ć > ś i nedersorbisk bortsett frå etter frikativar |
| rowspan="10" | ć > ś i nedersorbisk bortsett frå etter frikativar |
||
Line 851: | Line 806: | ||
| bić – biś |
| bić – biś |
||
| å slå |
|||
| schlagen |
|||
|- |
|- |
||
Line 857: | Line 812: | ||
| hić – hyś |
| hić – hyś |
||
| |
| å gå |
||
|- |
|- |
||
Line 863: | Line 818: | ||
| puć – puś |
| puć – puś |
||
| |
| veg |
||
|- |
|- |
||
Line 869: | Line 824: | ||
| ćah – śěg |
| ćah – śěg |
||
| |
| tog |
||
|- |
|- |
||
Line 875: | Line 830: | ||
| ćahnyć – śěgnuś |
| ćahnyć – śěgnuś |
||
| rowspan="2" | |
| rowspan="2" | å dra |
||
|- |
|- |
||
Line 891: | Line 846: | ||
| ćichi – śichy |
| ćichi – śichy |
||
| |
| stille, rolig |
||
|- |
|- |
||
Line 897: | Line 852: | ||
| aber: hósć – gósć |
| aber: hósć – gósć |
||
| |
| gjest |
||
|- |
|- |
||
Line 907: | Line 862: | ||
| dźeń – źeń |
| dźeń – źeń |
||
| |
| dag |
||
| rowspan="9" | dź > ź i nedersorbisk bortsett frå etter frikativar |
| rowspan="9" | dź > ź i nedersorbisk bortsett frå etter frikativar |
||
Line 915: | Line 870: | ||
| dźesać – źaseś |
| dźesać – źaseś |
||
| |
| ti |
||
|- |
|- |
||
Line 921: | Line 876: | ||
| hdźe – źo |
| hdźe – źo |
||
| |
| kor |
||
|- |
|- |
||
Line 927: | Line 882: | ||
| {{Audio|Hsb-hdźež.ogg|hdźež}} – źož |
| {{Audio|Hsb-hdźež.ogg|hdźež}} – źož |
||
| |
| kor (rel.) |
||
|- |
|- |
||
Line 933: | Line 888: | ||
| dźowka – źowka |
| dźowka – źowka |
||
| |
| datter |
||
|- |
|- |
||
Line 939: | Line 894: | ||
| dźiwy – źiwy |
| dźiwy – źiwy |
||
| |
| vill |
||
|- |
|- |
||
Line 945: | Line 900: | ||
| dźěło – źěło |
| dźěło – źěło |
||
| |
| arbeid |
||
|- |
|- |
||
Line 951: | Line 906: | ||
| dźak – źěk |
| dźak – źěk |
||
| |
| takk |
||
|- |
|- |
||
Line 957: | Line 912: | ||
| hózdź – gózdź |
| hózdź – gózdź |
||
| |
| spikar |
||
|- |
|- |
||
Line 967: | Line 922: | ||
| krasny – kšasny |
| krasny – kšasny |
||
| vidunderleg |
|||
| prächtig |
|||
| rowspan="10" | r > š bak ustemde konsonantar etter a, o, u i nedersorbisk<br /> |
| rowspan="10" | r > š bak ustemde konsonantar etter a, o, u i nedersorbisk<br /> |
||
Line 975: | Line 930: | ||
| prawy – pšawy |
| prawy – pšawy |
||
| |
| rett, riktig |
||
|- |
|- |
||
Line 981: | Line 936: | ||
| prosba – pšosba |
| prosba – pšosba |
||
| ynskjemål |
|||
| Bitte |
|||
|- |
|- |
||
Line 987: | Line 942: | ||
| prec – pšec |
| prec – pšec |
||
| |
| bort |
||
|- |
|- |
||
Line 993: | Line 948: | ||
| bratr – bratš |
| bratr – bratš |
||
| |
| bror |
||
|- |
|- |
||
Line 999: | Line 954: | ||
| sotra – sotša |
| sotra – sotša |
||
| syster |
|||
| Schwester |
|||
|- |
|- |
||
Line 1 005: | Line 960: | ||
| wutroba – wutšoba |
| wutroba – wutšoba |
||
| |
| hjarte |
||
|- |
|- |
||
Line 1 011: | Line 966: | ||
| trawa – tšawa |
| trawa – tšawa |
||
| |
| grass |
||
|- |
|- |
||
Line 1 017: | Line 972: | ||
| jutry – jatšy |
| jutry – jatšy |
||
| |
| påske |
||
|- |
|- |
||
Line 1 023: | Line 978: | ||
| wótry – wótšy |
| wótry – wótšy |
||
| |
| skarp |
||
|- |
|- |
||
Line 1 033: | Line 988: | ||
| dóńć – dojś |
| dóńć – dojś |
||
| å kome til stades |
|||
| hingehen |
|||
| rowspan="8" | ń i oversorbisk |
| rowspan="8" | ń i oversorbisk |
||
Line 1 041: | Line 996: | ||
| nadeńć – nadejś |
| nadeńć – nadejś |
||
| å finne fram |
|||
| (an)treffen, vorfinden |
|||
|- |
|- |
||
Line 1 047: | Line 1 002: | ||
| přeńć – pśejś |
| přeńć – pśejś |
||
| å krysse over |
|||
| hinübergehen |
|||
|- |
|- |
||
Line 1 053: | Line 1 008: | ||
| přińć – pśiś |
| přińć – pśiś |
||
| |
| å kome |
||
|- |
|- |
||
Line 1 059: | Line 1 014: | ||
| rozeńć – rozejś |
| rozeńć – rozejś |
||
| å gå kvar sin veg |
|||
| auseinandergehen |
|||
|- |
|- |
||
Line 1 065: | Line 1 020: | ||
| woteńć – wótejś |
| woteńć – wótejś |
||
| å gå bort |
|||
| weggehen |
|||
|- |
|- |
||
Line 1 071: | Line 1 026: | ||
| wuńć – wujś |
| wuńć – wujś |
||
| å gå ut |
|||
| (hin)ausgehen |
|||
|- |
|- |
||
Line 1 077: | Line 1 032: | ||
| njeńdu – njejdu |
| njeńdu – njejdu |
||
| |
| dei går ikkje |
||
|} |
|} |
||
Line 1 189: | Line 1 144: | ||
<br clear="both" /> |
<br clear="both" /> |
||
* <sup>1</sup> |
* <sup>1</sup> Dei første to variantane er skriftspråkleg. I dialektane finst også [{{IPA|ɔ}}]. |
||
{| class="wikitable" |
{| class="wikitable" |
||
Line 1 581: | Line 1 536: | ||
|} |
|} |
||
* <sup>1</sup> Die Variante žona wie im Oversorbisk ist literarisch. |
|||
<!-- |
<!-- |
||
Line 1 791: | Line 1 746: | ||
|} |
|} |
||
* <sup>1</sup> |
* <sup>1</sup>Dei perfektive verb i a- og i-konjugasjonen dannar i dag som regel presensformene sine som o-konjugasjonen. |
||
==== Skilnader i ordforråd ==== |
==== Skilnader i ordforråd ==== |
||
Line 1 919: | Line 1 874: | ||
| běrna |
| běrna |
||
| kulka |
| kulka |
||
| Kartoffel |
| Kartoffel |
||
Line 1 929: | Line 1 884: | ||
| dyrbjeć |
| dyrbjeć |
||
| musaś |
| musaś, dejaś |
||
| müssen, sollen |
| müssen, sollen |
||
Line 1 937: | Line 1 892: | ||
|- |
|- |
||
| hač |
| hač |
||
| ako |
| ako |
||
| als (bei Steigerung) |
| als (bei Steigerung) |
||
Line 1 963: | Line 1 918: | ||
| Brötchen |
| Brötchen |
||
| Oversorb. = Alttschech.<sup>[http://www.luzicke-hory.cz/srbove.html]</sup> <br />Nedersorb. = Tsjekk. houska |
| Oversorb. = Alttschech.<sup>[http://www.luzicke-hory.cz/srbove.html] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20061214055633/http://www.luzicke-hory.cz/srbove.html |date=2006-12-14 }}</sup> <br />Nedersorb. = Tsjekk. houska |
||
|- |
|- |
||
Line 1 989: | Line 1 944: | ||
| štom |
| štom |
||
| bom |
| bom |
||
| Baum |
| Baum |
||
Line 2 006: | Line 1 961: | ||
|} |
|} |
||
* <sup>1</sup> Bedeutet auch: Kugel; Kloß. |
|||
* <sup>3</sup> Bedeutet nur: müssen. |
|||
* <sup>4</sup> Bedeutet auch: bis (vor allem vor '''do'''); ob |
|||
* <sup>5</sup> Bedeutet auch: als (bei Attributen); der, die, das (Relativpronomen), wie |
|||
* <sup>6</sup> Nach Starosta hat '''štom''' die Bedeutung Baum nur im Dialekt, sonst bedeutet es Baumstamm. |
|||
* = steht hier für ''entspricht''. |
|||
== Likskapar == |
== Likskapar == |
||
Line 2 189: | Line 2 132: | ||
|- |
|- |
||
| rowspan="3" | i > y |
| rowspan="3" | i > y |
||
| zyma |
| zyma |
||
Line 2 221: | Line 2 164: | ||
|- |
|- |
||
| rowspan="7" | ǫ > u |
| rowspan="7" | ǫ > u |
||
| colspan="2" align="center" | ruka |
| colspan="2" align="center" | ruka |
||
Line 2 287: | Line 2 230: | ||
|- |
|- |
||
| rowspan="2" | el > ło |
| rowspan="2" | el > ło |
||
| colspan="2" align="center" | žłob |
| colspan="2" align="center" | žłob |
||
Line 2 361: | Line 2 304: | ||
|- |
|- |
||
| rowspan="2" | or > ro |
| rowspan="2" | or > ro |
||
| hród |
| hród |
||
Line 2 383: | Line 2 326: | ||
|} |
|} |
||
=== Grammatiske likskapar === |
|||
* <sup>1</sup> Im Nedersorbisk fand diese Veränderung auch hinter h, ž, š, c (aus č) statt. |
|||
* Bevaring av dual |
|||
* <sup>2</sup> Die gleiche Veränderung fand im [[Ostslawische språkn|Ostslawischen]], im [[Tsjekkische språk|Tsjekkischen]], im [[Slowakische språk|Slowakischen]], im [[Kroatische språk|Kroatischen]], im [[Bosnische språk|Bosnischen]] und [[Serbische språk|Serbischen]] statt. Das [[Slowenische språk|Slowenische]] hat den Nasalvokal zu o verändert. |
|||
* Trykk på første staving |
|||
* <sup>3</sup> Zwischen Konsonanten. Im [[Polske språk|Polsken]] entstand hier ebenfalls ło, teilweise aber auch łó; Tsjekkisch, Slowakisch und Slowenisch haben hier le; Kroatisch und Serbisch haben le und lije; [[Bulgarische språk|Bulgarisch]] hat hier ле [le] oder ля [lja]; die [[Ostslawische språkn|Ostslawischen språkn]] haben hier оло [olo]. |
|||
* Vidtgåande overtaking av [[genitiv]] [[pluralis]] for ulike deklinasjonsklasser i [[substantiv]]e av '''-ow''' |
|||
* <sup>4</sup> Im Nedersorbisk hat sich diese Lautung teilweise zu r(j)a weiterverändert; z. B. '''brjaza''' „Birke“. |
|||
* <sup>5</sup> Die gleiche Entwicklung hat auch das [[Polske språk|Polsken]] durchlaufen. Im [[Russische språk|Russischen]] unterlag die ursprüngliche Lautgruppe ol nicht der Metathese und wird entsprechend dem Gesetz des Polnoglasie durch оло [olo] repräsentiert. |
|||
* <sup>6</sup> Die Entwicklung im Polsken ist ähnlich, während im Russischen hier mangels der Tendenz zur westslawischen Metathese und durch Polnoglasie оро [oro] entstanden ist. |
|||
=== Grammatische Gemeinsamkeiten === |
|||
* Bewahrung des Duals |
|||
* Betonung auf der ersten Silbe |
|||
* Weitgehende Verallgemeinerung des [[Genitiv]] [[Plural]] der [[Substantiv]]e auf '''-ow''' |
|||
== Litteratur == |
== Litteratur == |
||
Line 2 415: | Line 2 346: | ||
* Tobias Geis, Till Vogt: ''Sorbisch Wort für Wort''. Reise Know-How Verlag Peter Rump, Bielefeld 2007, 190 S., ISBN 978-3-89416-381-5. |
* Tobias Geis, Till Vogt: ''Sorbisch Wort für Wort''. Reise Know-How Verlag Peter Rump, Bielefeld 2007, 190 S., ISBN 978-3-89416-381-5. |
||
* Madlena Norberg: [http://opus.kobv.de/ubp/volltexte/2008/2147/pdf/pbs08_I_bericht01.pdf ''Sind die sorbische/wendische Sprache und Identität noch zu retten?''] |
* Madlena Norberg: [http://opus.kobv.de/ubp/volltexte/2008/2147/pdf/pbs08_I_bericht01.pdf ''Sind die sorbische/wendische Sprache und Identität noch zu retten?''] I: Sammelband zur sorbischen/wendischen Kultur und Identität (Potsdamer Beiträge zur Sorabistik ; 8) - Potsdam : Univ.-Verl., 2008. ISBN 978-3-940793-35-5 |
||
== |
== Bakgrunnsstoff == |
||
{{Interwiki|kode=hsb|språk=Oversorbisk}} |
|||
{{Interwiki|kode=dsb|språk=Nedersorbisk}} |
|||
{{Wikipedia|hsb|Oversorbisk}} |
|||
{{Wikipedia|dsb|Nedersorbisk}} |
|||
* Sorbisches Institut: [http://80.153.223.118/~edi/wucbnica/zawod.html Lehrbuch des Obersorbischen] |
|||
* Sorbisches Institut: [http://80.153.223.118/~edi/wucbnica/zawod.html Lehrbuch des Obersorbischen] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20110809025819/http://80.153.223.118/~edi/wucbnica/zawod.html |date=2011-08-09 }} |
|||
* [http://www.niedersorbisch.de/ www.niedersorbisch.de (Deutsch-Niedersorbisches Wörterbuch)] |
* [http://www.niedersorbisch.de/ www.niedersorbisch.de (Deutsch-Niedersorbisches Wörterbuch)] |
||
* [http://lodka.sorben.com/wsamml.htm Niedersorbisches Glossar (Orts- und Straßennamen, Berufs- und Ämterbezeichnungen)] |
* [http://lodka.sorben.com/wsamml.htm Niedersorbisches Glossar (Orts- und Straßennamen, Berufs- und Ämterbezeichnungen)] |
||
* [http://www.boehmak.de/ Obersorbisches Onlinewörterbuch] |
* [http://www.boehmak.de/ Obersorbisches Onlinewörterbuch] |
||
* [http://www.prawopis.de/ Obersorbisches Rechtschreibwörterbuch] |
* [http://www.prawopis.de/ Obersorbisches Rechtschreibwörterbuch] |
||
* [http://www.uni-leipzig.de/~sorb/ Institut für Sorabistik] |
* [http://www.uni-leipzig.de/~sorb/ Institut für Sorabistik] |
||
* [http://www.internecy.de/download/?kat_id=8 Tastaturlayouts für Linux und Microsoft Windows 2000/XP sowie Windows 95, 98, ME] |
* [http://www.internecy.de/download/?kat_id=8 Tastaturlayouts für Linux und Microsoft Windows 2000/XP sowie Windows 95, 98, ME] |
||
{{Slaviske språk}} |
{{Slaviske språk}} |
||
{{Autoritetsdata}} |
|||
[[Kategori:Sorbiske språk| ]] |
[[Kategori:Sorbiske språk| ]] |
||
[[Kategori:Slaviske språk]] |
[[Kategori:Slaviske språk]] |
||
[[Kategori:Språk i Tyskland]] |
|||
[[Kategori:Einskildspråk]] |
|||
[[af:Sorbies]] |
|||
[[ast:Sorbiu]] |
|||
[[bat-smg:Suorbu kalba]] |
|||
[[be-x-old:Сорбскія мовы]] |
|||
[[bg:Лужишки езици]] |
|||
[[br:Sorabeg]] |
|||
[[ca:Sòrab]] |
|||
[[cs:Lužická srbština]] |
|||
[[da:Vendisk]] |
|||
[[el:Σορβικές γλώσσες]] |
|||
[[en:Sorbian languages]] |
|||
[[eo:Soraba lingvo]] |
|||
[[es:Lenguas sorbias]] |
|||
[[fi:Sorbi]] |
|||
[[fr:Sorabe]] |
|||
[[fy:Sorbysk]] |
|||
[[ga:Soirbis]] |
|||
[[gd:Sorbais]] |
|||
[[gl:Lingua sorabia]] |
|||
[[he:שפות סורביות]] |
|||
[[hr:Lužičkosrpski jezici]] |
|||
[[hsb:Serbšćina]] |
|||
[[id:Bahasa Sorbia]] |
|||
[[it:Lingue lusaziane]] |
|||
[[ja:ソルブ語]] |
|||
[[ka:სორბული ენა]] |
|||
[[ko:소르브어]] |
|||
[[la:Linguae Sorabicae]] |
|||
[[li:Sorbisch]] |
|||
[[nds:Sorbsch]] |
|||
[[nl:Sorbisch]] |
|||
[[no:Sorbisk språk]] |
|||
[[oc:Sorab]] |
|||
[[pl:Języki łużyckie]] |
|||
[[pt:Línguas sorábias]] |
|||
[[ro:Limbi sorabe]] |
|||
[[ru:Лужицкие языки]] |
|||
[[se:Sorbigiella]] |
|||
[[simple:Sorbian language]] |
|||
[[sk:Lužické jazyky]] |
|||
[[sl:Lužiščina]] |
|||
[[sr:Лужичкосрпски језик]] |
|||
[[stq:Sorbisk]] |
|||
[[sv:Sorbiska]] |
|||
[[tr:Sorb dili]] |
|||
[[uk:Лужицькі мови]] |
|||
[[zh:索布语]] |
Siste versjonen frå 24. mai 2024 kl. 08:49
Sorbiske språk | ||
Klassifisering: | Indoeuropeisk
| |
Skriftsystem: | Det latinske alfabetet | |
ISO 639-2/5: | wen | |
ISO 639-3: | wen |
Sorbiske språk (historisk også vendisk, vendiske språk) er to språk, oversorbisk og nedersorbisk, som høyrer til dei vestslaviske språka.
I grenseområdet mellom dei to er det mange overgangsdialektar.
Sorbisk språkhistorie
[endre | endre wikiteksten]Grammatikk
[endre | endre wikiteksten]Sorbisk har sju kasus:
Kasus | nan Vater |
štom Baum |
bom Baum |
wokno Fenster | ||
---|---|---|---|---|---|---|
Oversorb. | Nedersorb. | Oversorb. | Nedersorb. | Oversorb. | Nedersorb. | |
Nom. | nan | nan | štom | bom | wokno | wokno |
Gen. | nana | nana | štoma | boma | wokna | wokna |
Dat. | nanej | nanoju | štomej | bomoju | woknu | woknoju, woknu |
Akk. | nana | nana | štom | bom | wokno | wokno |
Instr. | z nanom | z nanom | ze štomom | z bomom | z woknom | z woknom |
Lok. | wo nanje | wó nanje | na štomje | na bomje | na woknje | na woknje |
Vok. | nano | - | štomo | - | - | - |
Kasus | ramjo Schulter |
ramje Schulter, Achsel |
žona Frau |
žeńska Frau, Weib |
ruka Hand | |
---|---|---|---|---|---|---|
Oversorb. | Nedersorb. | Oversorb. | Nedersorb. | Oversorb. | Nedersorb. | |
Nom. | ramjo | ramje | žona | žeńska | ruka | |
Gen. | ramjenja | ramjenja | žony | žeńskeje | ruki | |
Dat. | ramjenju | ramjenjeju, ramjenju | žonje | žeńskej | ruce | |
Akk. | ramjo | ramje | žonu | žeńsku | ruku | |
Instr. | z ramjenjom | z ramjenim | ze žonu | ze žeńskeju | z ruku | |
Lok. | wo ramjenju | wó ramjenju | wo žonje | wó žeńskej | w ruce |
Vokativ finst i nedersorbisk berre i faste uttrykk.
Sorbisk har ikkje berre Singularis og Pluralis, men også Dualis (=total).
Singularis: ruka („Hand“)
Dualis: ruce („To hender“)
Pluralis: ruki („Fleire enn to hender“)
Språksamanlikning
[endre | endre wikiteksten]Norsk | Tsjekkisk | Oversorbisk | Nedersorbisk | Polsk | Polabisk |
---|---|---|---|---|---|
menneske | člověk | čłowjek | cłowjek | człowiek | clawak |
kveld | večer | wječor | wjacor | wieczór | wicer |
bror | bratr | bratr | bratš | brat | brot |
dag | den | dźeń | źeń | dzień | dan |
hand | ruka | ruka | ruka | ręka | ręka |
haust | podzim | nazyma | nazyma | jesień | prenja zaima |
snø | sníh | sněh | sněg | śnieg | sneg |
somar | léto | lěćo | lěśe | lato | ljutü |
syster | sestra | sotra | sotša | siostra | sestra |
fisk | ryba | ryba | ryba | ryba | raibo |
fyr | oheň | woheń | wogeń | ogień | widin |
vatn | voda | woda | wóda | woda | wôda |
vind | vítr | wětr | wětš | wiatr | wjôter |
vinter | zima | zyma | zyma | zima | zaima |
Skilnader mellom dei to skriftspråka
[endre | endre wikiteksten]Skilnader i lydverket
[endre | endre wikiteksten]For konsonantane
[endre | endre wikiteksten]Oversorb. | |||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
b | c | č | d | dź | f | g | h | ch | j | k | ł | m | n | ń | p | (q) | r | ř | s | š | t | ć | (v) | w | (x) | z | ž |
Nedersorb. | ||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
b | c | č | ć | d | f | g | h | ch | j | k | ł | m | n | ń | p | (q) | r | ŕ | s | š | ś | t | (v) | w | (x) | z | ž | ź |
Oversorb. | Nedersorb. | Døme | Tyding | Merknader |
---|---|---|---|---|
h | g | hora – góra | fjell | g > h |
ⓘ – gołub | due | |||
hordy – gjardy | stolt | |||
ⓘ – grod | borg | |||
kniha – knigły | bok | |||
hody – gódy | jul | |||
č | c | čas – cas | tid | č > c |
čorny – carny | sort | |||
čert – cart | djevel | |||
česć – cesć | vørdnad | |||
ličba – licba | tal | |||
pčołka – pcołka | bie | |||
š | s | štyri – styri | fire | š > s i nedersorbisk |
štwórć – stwjerś | firedel | |||
štwórtka – stwórtka | fire | |||
štwórtk – stwórtk | torsdag | |||
ć | ś | ćeńki – śańki | tynn, smal | ć > ś i nedersorbisk bortsett frå etter frikativar |
bić – biś | å slå | |||
hić – hyś | å gå | |||
puć – puś | veg | |||
ćah – śěg | tog | |||
ćahnyć – śěgnuś | å dra | |||
ćahać – śěgaś | ||||
ćim – śim | desto | |||
ćichi – śichy | stille, rolig | |||
aber: hósć – gósć | gjest | |||
dź | ź | dźeń – źeń | dag | dź > ź i nedersorbisk bortsett frå etter frikativar |
dźesać – źaseś | ti | |||
hdźe – źo | kor | |||
ⓘ – źož | kor (rel.) | |||
dźowka – źowka | datter | |||
dźiwy – źiwy | vill | |||
dźěło – źěło | arbeid | |||
dźak – źěk | takk | |||
hózdź – gózdź | spikar | |||
kr, pr, tr | kš, pš, tš | krasny – kšasny | vidunderleg | r > š bak ustemde konsonantar etter a, o, u i nedersorbisk |
prawy – pšawy | rett, riktig | |||
prosba – pšosba | ynskjemål | |||
prec – pšec | bort | |||
bratr – bratš | bror | |||
sotra – sotša | syster | |||
wutroba – wutšoba | hjarte | |||
trawa – tšawa | grass | |||
jutry – jatšy | påske | |||
wótry – wótšy | skarp | |||
ń | j, ' | dóńć – dojś | å kome til stades | ń i oversorbisk |
nadeńć – nadejś | å finne fram | |||
přeńć – pśejś | å krysse over | |||
přińć – pśiś | å kome | |||
rozeńć – rozejś | å gå kvar sin veg | |||
woteńć – wótejś | å gå bort | |||
wuńć – wujś | å gå ut | |||
njeńdu – njejdu | dei går ikkje |
Ved vokalar
[endre | endre wikiteksten]vorne | midtre | hinten | |
---|---|---|---|
oral | oral | ||
lukka | i [i] | y [ɨ] | u [u] |
ó [ʊ] | |||
halvopen | e [ɛ] | o [ɔ] | |
open | a [a] |
vorne | midtre | hinten | |
---|---|---|---|
oral | oral | ||
lukka | i [i] | y [ɨ] | u [u] |
halvopen | e [ɛ] | ó [ɨ,ɛ,ʊ]1 | o [ɔ] |
open | a [a] |
- 1 Dei første to variantane er skriftspråkleg. I dialektane finst også [ɔ].
Diftong i begge språka |
---|
ě [iə] |
Oversorb. | Nedersorb. | Døme | Tyding | Merknader |
---|---|---|---|---|
'a | ě, e | mjaso – měso | Fleisch | aus Ursl. ę |
dźak – źěk | Dank | |||
časty – cesty | häufig | |||
hladać – glědaś | sehen, schauen, blicken | |||
dźesać – źaseś | zehn | |||
rjad – rěd | Reihe | |||
rjany – rědny | schön | |||
swjatki – swětki | Pfingsten | |||
'e | 'a | mjeza – mjaza | Rain | 'e>'a |
čert – cart | Teufel | |||
jedyn – jaden | ein | |||
dźesać – źaseś | zehn | |||
njesć – njasć | tragen | |||
pjec – pjac | backen; braten | |||
wjeselo – wjasele | Freude | |||
wjes – wjas | Dorf | |||
wječor – wjacor | Abend | |||
e | o | hdźe – źo | wo | e>o i Nedersorbisk |
-će – -śo, -ćo | (Ending i 3. person plural) | |||
ćeta – śota | Tante | |||
wčera – cora | gestern | |||
i | y | hić – hyś | gehen | nedersorbisk runding av i til y bak ž, š, h og c |
wužiwar – wužywaŕ | Benutzer, Anwender | |||
wužiwać – wužywaś | benutzen, anwenden | |||
žiwy – žywy | lebend(ig) | |||
činić – cyniś | machen, tun | |||
šija – šyja | Hals | |||
šiška – šyška | Zapfen | |||
o | 'a | pos – pjas | Hund | frå oppr. ь (jfr.: Polsk: ie in pies) |
o | e | ⓘ – sused | Nachbar | e>o i Oversorbisk |
so – se | sich | |||
won – wen | hinaus | |||
y | e, ě | cyły – ceły | ganz, gesamt, völlig | e/ě > y i Oversorbisk etter c, s, d |
cyłosć – cełosć | Ganzheit, Gesamtheit | |||
dyrbjeć – derbiś, derbjeś | müssen, sollen | |||
cypy – cepy | Dreschflegel | |||
cyn – cen | Zinn | |||
cyrkej – cerkwja | Kirche | |||
dyrić – deriś | Schlag/Stoß versetzen | |||
syć – seś | Netz | |||
symjo – semje | Samen | |||
oł | łu | tołsty – tłusty | dick, stark | frå ьl og ъl etter hard Dental |
dołhi – dłujki | lang | |||
dołh – dług | Schuld | |||
stołp – słup | Säule | |||
or | ar (jar nach g/k) | hordy – gjardy | stolz | av oppr. ъr |
horbaty – gjarbaty | bucklig | |||
horb – gjarba | Buckel | |||
hordło – gjardło | Kropf; Kehle | |||
hornc – gjarnc | Topf | |||
or | ar | čorny – carny | schwarz | av oppr. ьr foran ikkjepalataliserte konsonantar, elles er (in: smjerć – smjerś „Tod“) |
Skilnader i deklinasjonen
[endre | endre wikiteksten]- Oversorb. 7 kasus – Nedersorb. 6 kasus
- Skilnader i kasusreksjon
Oversorb. | Nedersorb. | Tyding |
---|---|---|
mam dweju bratrow, dwaj konjej | mam dweju bratšowu, kónjowu | „ich habe zwei Brüder/Pferde“ |
mam třoch bratrow, tři konje | mam tśoch bratšow, tśich kónjow/kóni | „ich habe drei Brüder/Pferde“ |
mam bratrow, konje | mam bratšy/bratšow, kónje | „ich habe Brüder/Pferde“ |
Ulike genus
[endre | endre wikiteksten]Oversorb. | Nedersorb. | Tyding | Kommentar |
---|---|---|---|
huso (n) | gus (f) | Gans |
|
swinjo (n) | swinja (f) | Schwein | |
jězor (m) | jazoro (n), jazor (m) | See | |
karp (m) | karpa (f) | Karpfen |
Skilnader i konjugasjonen
[endre | endre wikiteksten]Oversorb. | Nedersorb. | Kommentar |
---|---|---|
Bevart Aorist, Imperfekt | I skriftspråket | |
a-, i-, e-Konjugasjon | o-, a-, i-, j-Konjugasjon1 | |
Verben wie pisać nach der a-Konjugasjon (1. und 2. Person Singular Präsens Indikativ Aktiv: pisam, pisaš) | Verben wie pisaś nach der o-Konjugasjon (1. und 2. Person Singular Präsens Indikativ Aktiv: pišom, pišoš) | Die nedersorbiske o-Konjugasjon entspricht der e-Konjugasjon des Oversorbisk, mit Ausnahme der Verlagerung einiger Verben wie pisać. |
- 1Dei perfektive verb i a- og i-konjugasjonen dannar i dag som regel presensformene sine som o-konjugasjonen.
Skilnader i ordforråd
[endre | endre wikiteksten]Oversorb. | Nedersorb. | Bedeutung | Kommentar |
---|---|---|---|
swoboda | lichota | Freiheit | |
swobodny | lichy | frei | |
chěža | wjaža | Haus | |
prajić | groniś | sagen, sprechen | groniś ähnelt Polabischem gornt[1] |
patoržica | gwězdka | Weihnachtsabend, Heiligabend | |
zo | až | dass | |
sewjer | pódpołnoc | Norden | Oversorb. = Tsjekk. sever, Nedersorb. jfr. Poln. północ |
juh | pódpołdnjo | Süden | Oversorb. = Tsjekk. jih, Nedersorb. jfr. Poln. południe |
wuchod | pódzajtšo | Osten | |
zapad | pódwjacor | Westen | |
wopica | nałpa | Affe | Oversorb. = Tsjekk. opice, Nedersorb. = Poln. małpa |
běrna | kulka | Kartoffel | |
dyrbjeć | musaś, dejaś | müssen, sollen | Nedersorb. = Tsjekk. muset, Poln. musieć |
hač | ako | als (bei Steigerung) | |
jara | wjelgin | sehr | |
całta | guska | Brötchen | Oversorb. = Alttschech.[2] Arkivert 2006-12-14 ved Wayback Machine. Nedersorb. = Tsjekk. houska |
haj | jo | ja | Oversorb. = Slowak. hej Nedersorb. = Tsjekk. jo (dort neben ano) |
holca | źowćo | Mädchen | Nedersorb. = Poln. dziewczę, dziewczyna, Tsjekk. děvče, holka |
štom | bom | Baum | Nedersorb. aus dem Deutschen: „Baum“/Oversorb. ebenfalls aus dem Deutschen: „Stamm“ |
porst | palc | Finger | Oversorb. = Tsjekk. prst Nedersorb. = Poln. palc |
Likskapar
[endre | endre wikiteksten]Lydlege likskaper
[endre | endre wikiteksten]Konsonantparallellar
[endre | endre wikiteksten]Ursl. | Sorb. | Døme | Tyding | Samanlikning | Kommentar |
---|---|---|---|---|---|
str | tr/tř – tš/tś |
sotra – sotša |
Schwester | Polsk: siostra, Tsjekkisch: sestra |
Tap av s; svært mange unntak |
tradać – tšadaś |
darben, schmachten |
Tsjekkisch: strádat | |||
truhać – tšugaś |
hobeln, raspeln |
Polsk: strugać Tsjekkisk: struhadlo „Hobel, Raspel“ | |||
truk – tšuk |
Schote | Polsk: strąk | |||
třěcha – tśěcha (stśěcha) |
Dach | Tsjekkisch: střecha Polsk: strzecha „Strohdach“ | |||
truna – tšuna |
Saite | Tsjekkisch, Polsk: struna | |||
trup – tšup |
Grind, Schorf | Tsjekkisch, Polsk: strup |
Vokalparallellar
[endre | endre wikiteksten]Endring | Oversorb. | Nedersorb. | Tyding | Kommentar |
---|---|---|---|---|
e > o | wječor | wjacor | Abend | jfr. Rus.: вечер, Tsjekk.: večer |
čłon | cłonk | Glied, Mitglied | jfr. Rus.: член | |
daloko | weit, fern | jfr. Pl.: daleko, Rus.: далеко, Kr.: daleko | ||
wjesoły | wjasoły | froh, fröhlich, heiter | vg.: Rus.: весёлый, Kr.: veseo, vesela | |
pjećory | pěśory | fünffach | jfr.: Rus.: пятеро, Kr.: petero | |
pčoła | pcoła | Biene | jfr.: Rus.: пчела, Kr.: pčela | |
sotra | sotša | Schwester | jfr.: Rus.: сестра, Kr.: sestra | |
i > y | zyma | zyma | Winter | jfr. Tsjekk.: zima |
nazyma | nazyma | Herbst | ||
kazyć | kazyś | verderben | jfr.: Pl.: kazić, Tsjekk.: kaziti, Slvk.: kazit' | |
ǫ > u | ruka | Arm, Hand | jfr.: Pl.: ręka, Kaschub.: rąka | |
wutroba | wutšoba | Herz | jfr.: Pl.: wątroba „Leber“ | |
mudry | klug | vlg.: Pl.: mądry | ||
huso | gus | Gans | jfr.: Pl.: gęś | |
pucher | puchoŕ | Blase; Harnblase | vlg.: Pl.: pęcherz | |
pupk | Nabel | jfr.: Pl.: pępek | ||
huba | guba | Mund | jfr.: Pl.: gęba | |
el > ło | žłob | Rinne; Trog | jfr.: Slvk.: žleb (žl’ab), Slov.: žleb, Kr.: žlijeb | |
mloko | Milch | jfr.: Tsjekk.: mleko, Kr.: mlijeko | ||
er > re/rě/rje4 | drjewo | Holz | jfr.: Kr.: drvo, Pl.: drzewo, Tsch.: dřevo, Slvk.: drevo | |
ol > ło5 | złoto | Gold | jfr.: Pl.: złoto; Tsjekk./Slvk.: zlato, Blg.: злато | |
słód | słod | Geschmack; Süße; Malz | jfr.: Pl.: słód; Tsjekk./Slvk.: slad, Kr.: slâd | |
hłowa | głowa | Kopf | jfr.: Pl.: głowa; Tsjekk./Slvk.: hlava, Kr.: gláva | |
słoma | Stroh | jfr.: Pl.: słoma; Tsjekk.: sláma, Kr.: slama | ||
młody | jung | jfr.: Pl.: młody; Tsjekk.: mladý, Kr.: mlad | ||
or > ro | hród | grod | Burg; Schloss | jfr.: Pl.: gród; Tsjekk.: hrad, Kr./Slov.: grâd |
mróz | mroz | Frost | jfr.: Pl.: mróz; Tsjekk./Slvk.: mráz, Kr.: mraz |
Grammatiske likskapar
[endre | endre wikiteksten]- Bevaring av dual
- Trykk på første staving
- Vidtgåande overtaking av genitiv pluralis for ulike deklinasjonsklasser i substantive av -ow
Litteratur
[endre | endre wikiteksten]- Filip Rezak: Deutsch-sorbisches enzyklopädisches Wörterbuch der Oberlausitzer sorbischen Sprache. Fotomechanischer Neudruck der Ausgabe Bautzen 1920, 1. Auflage. Mit einem Vorwort von Konstantin K. Trofimowic. Domowina-Verlag, Bautzen 1987, 1150 S., ISBN 3-7420-0183-3.
- Bjarnat Rachel: Sorbisch-deutsches und deutsch-sorbisches Ortsnamenverzeichnis der zweisprachigen Kreise. I. Teil: Bezirk Dresden. VEB Domowina, Bautzen 1959, 135 Seiten.
- Lehrplan für Sorbisch an der Oberschule mit Sorbischunterricht. Ministerrat der Deutschen Demokratischen Republik, Ministerium für Volksbildung. Teil 4/6: Klassen 4–6, Berlin 1972, 93 S.
- Begegnungssprache Sorbisch. Domowina-Verlag, Bautzen 1999.
- Tobias Geis, Till Vogt: Sorbisch Wort für Wort. Reise Know-How Verlag Peter Rump, Bielefeld 2007, 190 S., ISBN 978-3-89416-381-5.
- Madlena Norberg: Sind die sorbische/wendische Sprache und Identität noch zu retten? I: Sammelband zur sorbischen/wendischen Kultur und Identität (Potsdamer Beiträge zur Sorabistik ; 8) - Potsdam : Univ.-Verl., 2008. ISBN 978-3-940793-35-5
Bakgrunnsstoff
[endre | endre wikiteksten]
- Sorbisches Institut: Lehrbuch des Obersorbischen Arkivert 2011-08-09 ved Wayback Machine.
- www.niedersorbisch.de (Deutsch-Niedersorbisches Wörterbuch)
- Niedersorbisches Glossar (Orts- und Straßennamen, Berufs- und Ämterbezeichnungen)
- Obersorbisches Onlinewörterbuch
- Obersorbisches Rechtschreibwörterbuch
- Institut für Sorabistik
- Tastaturlayouts für Linux und Microsoft Windows 2000/XP sowie Windows 95, 98, ME