Hopp til innhald

Sorbiske språk: Skilnad mellom versjonar

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Sletta innhald Nytt innhald
Escarbot (diskusjon | bidrag)
s robot la til: an, ar, frr, mk endra: no
s Flikk
 
(26 mellomliggjande versjonar av 17 brukarar er ikkje viste)
Line 1: Line 1:
{{infoboks språkgruppe
Dei '''sorbiske språka''' (historisk også ''vendisk, vendiske språk'', består av to språk, [[oversorbisk språk|oversorbisk]] og [[nedersorbisk språk|nedersorbisk]], og dei høyrer til dei [[vestslaviske språk]]a.
|slekt=[[Indoeuropeiske språk|Indoeuropeisk]]
|slekt2=[[Slaviske språk|Slavisk]]
|slekt3=[[Vestslaviske språk|Vestslavisk]]
|slekt4='''Sorbisk'''
|skriftsystem=[[Det latinske alfabetet]]
|iso1=
|iso2=wen
|iso3=wen
|språkfamilie=indoeuropeisk
}}
[[Fil:Лужицкие сербы на карте Германии.svg|mini|Utbreiinga av sorbisk i [[Tyskland]].]]

'''Sorbiske språk''' (historisk også '''vendisk, vendiske språk''') er to språk, [[oversorbisk]] og [[nedersorbisk]], som høyrer til dei [[vestslaviske språk]]a.


I grenseområdet mellom dei to er det mange overgangsdialektar.
I grenseområdet mellom dei to er det mange overgangsdialektar.
Line 6: Line 19:


[[Fil:Bible (Serbski).jpg|mini|Tospråkleg tittelblad på den første oversorbiske bibelen]]
[[Fil:Bible (Serbski).jpg|mini|Tospråkleg tittelblad på den første oversorbiske bibelen]]

<!--

Die Geschichte des Sorbischen in Deutschland beginnt mit der [[Völkerwanderung]] etwa seit dem 6. Jahrhundert.

Seit dem 12. Jahrhundert, mit dem massenhaften Zuzug von bäuerlichen Siedlern aus [[Flandern]], [[Stammesherzogtum Sachsen|Sachsen]], [[Thüringen]] und [[Franken (Region)|Franken]] und der vorangegangenen Verwüstung des Landes durch Kriege, begann der allmähliche Rückgang der sorbischen Sprache. Zudem wurde das Sorbische dem [[Deutsche Sprache|Deutschen]] rechtlich nachgeordnet, u.&nbsp;a. im [[Sachsenspiegel]]. Später kamen Sprachverbote hinzu: 1293 wurde das Sorbische in [[Bernburg (Saale)]] vor Gericht verboten, 1327 in [[Altenburg]], [[Zwickau]] und [[Leipzig]], 1424 in [[Meißen]]. Weiterhin gab es in vielen [[Zunft|Zünften]] der Städte des Gebietes die Vorschrift, nur deutschsprachige Mitglieder aufzunehmen.

Das Kerngebiet der [[Milzener]] und [[Lusitzi|Lusitzer]], zwei der etwa zwanzig [[Sorben|sorbischen Stämme]], die im Gebiet der heutigen [[Lausitz]] lebten, war von deutschsprachiger Neusiedlung und rechtlichen Beschränkungen nur wenig betroffen. Die Sprache hatte daher dort einen guten Halt. Die Sprecherzahl wuchs dort bis in das 17. Jahrhundert auf über 300.000 an.

Das älteste schriftlich überlieferte Sprachdenkmal des Obersorbischen ist der „Burger Eydt Wendisch”, ein Bürgereid der Stadt [[Bautzen]] aus dem Jahr 1532.

[[Bild:Smoler_korta01.jpg|thumb|left|Sorbisches Sprachgebiet 1843]]

Im 13. bis 16. Jahrhundert wurden in mehreren Städten und Gemeinden Sprachverbote erlassen. Im 19. Jahrhundert war besonders in [[Preußen]] die „Eindeutschungspolitik“ sehr repressiv. Nur in wenigen ländlichen Gebieten, z.&nbsp;B. in der [[Lausitz]], konnte sich die sorbische Sprache erhalten. Dies trifft in besonderem Maße auf den katholischen Teil des Siedlungsgebietes entlang des [[Klosterwasser]]s in der Oberlausitz zu, wo die Assimilasjon des Sorbischen und damit der Sprachverlust im Gegensatz zum größeren evangelischen Gebiet nur eingeschränkt erfolgte<ref>Tschernik, Ernst: ''Die Entwicklung der Sorbischen Bevölkerung'', Akademie Verlag, Berlin 1954</ref>.

Am 13. Oktober 1912 wurde in [[Hoyerswerda]] der Verein '''[[Domowina]]''' zur Erhaltung der sorbischen Sprache und Kultur gegründet.

Schon in der [[Weimarer Republik]], besonders aber im [[Drittes Reich|Dritten Reich]] wurde die sorbische Sprache und Kultur durch Gerichtsurteile, Verbote, [[Germanisierung]] und dergl. unterdrückt. Während der Weimarer Republik gab es eine eigens gegründete „[[Wendenabteilung]]“ zur Unterdrückung von sorbischer Sprache und Kultur, 1936 verboten die [[Nasjonalsozialismus|Nasjonalsozialisten]] die [[Domowina]]. 1937 wurde sie [[Enteignung|enteignet]]. Während des [[Zweiter Weltkrieg|Zweiten Weltkriegs]] wurden sorbische Patrioten teilweise ausgesiedelt.

Am 10. Mai 1945 wurde die Domowina wieder gegründet. Zu Zeiten der [[Deutsche Demokratische Republik|DDR]] wurde die sorbische Sprache und Kultur stark gefördert, die Sorben erhielten das Recht auf Zweisprachigkeit ([[Straßenschild]]er, [[Ortsschild]]er, Sprachunterricht, eigene [[Zeitung]]en). Diese Rechte wurden in der [[Verfassung der Deutschen Demokratischen Republik|Verfassung der DDR]] in Artikel 40 ausdrücklich, im [[Einigungsvertrag]] zur Deutschen Einheit (Einheitsvertrag) von 1990 in Artikel 35 indirekt, sowie in den Verfassungen der Bundesländer [[Brandenburg]] und [[Sachsen]] explizit verankert. Das [[Gerichtsverfassungsgesetz]] (GVG) gewährleistet in § 184 das Recht, „in den Heimatkreisen der sorbischen Bevölkerung vor Gericht sorbisch zu sprechen“.

[[Bild:Germany sorbian region.png|thumb|150px|Sorbisches Sprachgebiet in Deutschland.]]

Heutzutage wird an 25 [[Grundschule]]n und mehreren weiterführenden Schulen Sorbisch unterrichtet. Am niedersorbischen Gymnasium in [[Cottbus]] und dem [[Sorbisches Gymnasium Bautzen|Sorbischen Gymnasium Bautzen]] ist es obligatorisch. An vielen Grundschulen und sorbischen Schulen wird der Unterricht in sorbischer Sprache abgehalten. Es erscheinen die Tageszeitung [[Serbske Nowiny]] auf Obersorbisch und die niedersorbische Wochenzeitung [[Nowy Casnik]], außerdem die religiösen Wochenschriften [[Katolski Posoł]] und [[Pomhaj Bóh]]. Monatlich erscheinen die Kulturzeitschrift [[Rozhlad]], je eine Kinderzeitschrift in ober- und niedersorbischer Sprache ([[Płomjo]] bzw. [[Płomje]]) sowie die Bildungszeitschrift [[Serbska šula]]. [[Mitteldeutscher Rundfunk]] und [[Rundfunk Berlin-Brandenburg]] senden außerdem monatlich halbstündliche Fernsehmagazine in sorbischer Sprache sowie täglich mehrere Stunden Hörfunkprogramm, den [[Sorbischer Rundfunk|Sorbischen Rundfunk]].

* ''siehe auch:'' [[Sorbische Schulpolitik]]

{{Lückenhaft|Entwicklung des Sorbischen vom 16. bis 20. Jhdt.}}

== Sorben in Deutschland ==

Insgesamt leben in Deutschland heute rund 60.000 [[Sorben]], davon etwa 40.000 in [[Sachsen]] und 20.000 in [[Brandenburg]]. Somit sind die sorbischen Sprachen nach dem [[Dänische Sprache|Dänischen]] und noch vor dem [[Friesische Sprache|Friesischen]] zweitgrößte [[Minderheitensprache]] Deutschlands. Da die Nasjonalitätenzugehörigkeit in Deutschland nicht amtlich erfasst wird und das Bekenntnis zur sorbischen Nasjonalität frei ist, gibt es darüber nur Schätzungen. Die Zahl der aktiven Sprecher dürfte geringer sein. Anders als das Obersorbische gilt das Niedersorbische als akut vom Aussterben bedroht. Nach Hochrechnungen sprechen etwa 7.000 Menschen aktiv Niedersorbisch, welches bereits in 20 bis 30 Jahren aussterben könnte, und etwa 13.000 Obersorbisch. Nach Ansicht von Sprachexperten wird das Obersorbische das 21. Jahrhundert überdauern.

<center>

<gallery>

Bild:Cottbus zweisprachige Strassenbezeichnung zugeschnitten.jpg|Zweisprachige Straßenschilder in [[Cottbus]] (Chóśebuz) mit Deutsch und Niedersorbisch.

Bild:Bautzen City Limit.JPG|Zweisprachiges Ortsschild in [[Bautzen]] (Budyšin) mit Deutsch und Obersorbisch.

Bild:Sorbisch-deutsches_Straßenschild_in_Bautzen.JPG|Zweisprachiges Straßenschild in Bautzen mit Deutsch und Obersorbisch.

Bild:UTafel A13 Niederlausitz.jpg|Zweisprachige Unterrichtungstafel an der A 13.

</gallery>

</center>

-->


== Grammatikk ==
== Grammatikk ==
Line 62: Line 25:


# [[Nominativ]]
# [[Nominativ]]

# [[Genitiv]]
# [[Genitiv]]

# [[Dativ]]
# [[Dativ]]

# [[Akkusativ]]
# [[Akkusativ]]
# [[Instrumentalis]]

# [[Instrumental (Grammatik)|Instrumental]]

# [[Lokativ]]
# [[Lokativ]]

# [[Vokativ]]
# [[Vokativ]]


Line 361: Line 318:
{| class="wikitable" bgcolor="gainsboro"
{| class="wikitable" bgcolor="gainsboro"


! [[Tysk språk|Tysk]]
! [[Norsk]]


! [[Tsjekkis språk|Tsjekkisk]]
! [[Tsjekkisk]]


! Oversorbisk
! Oversorbisk
Line 369: Line 326:
! Nedersorbisk
! Nedersorbisk


! [[Polske språk|Polsk]]
! [[Polsk]]


! [[Polabische språk|Polabisk]]
! [[Polabisk]]


|- bgcolor="gainsboro"
|- bgcolor="gainsboro"


! menneske
! Mensch


! člověk
! člověk
Line 389: Line 346:
|- bgcolor="gainsboro"
|- bgcolor="gainsboro"


! Abend
! kveld


! večer
! večer
Line 403: Line 360:
|- bgcolor="gainsboro"
|- bgcolor="gainsboro"


! Bruder
! bror


! bratr
! bratr
Line 417: Line 374:
|- bgcolor="gainsboro"
|- bgcolor="gainsboro"


! Tag
! dag


! den
! den
Line 431: Line 388:
|- bgcolor="gainsboro"
|- bgcolor="gainsboro"


! Hand
! hand


! ruka
! ruka
Line 445: Line 402:
|- bgcolor="gainsboro"
|- bgcolor="gainsboro"


! Herbst
! haust


! podzim
! podzim
Line 459: Line 416:
|- bgcolor="gainsboro"
|- bgcolor="gainsboro"


! Schnee
! snø


! sníh
! sníh
Line 473: Line 430:
|- bgcolor="gainsboro"
|- bgcolor="gainsboro"


! Sommer
! somar


! léto
! léto
Line 487: Line 444:
|- bgcolor="gainsboro"
|- bgcolor="gainsboro"


! syster
! Schwester


! sestra
! sestra
Line 501: Line 458:
|- bgcolor="gainsboro"
|- bgcolor="gainsboro"


! Fisch
! fisk


! ryba
! ryba
Line 515: Line 472:
|- bgcolor="gainsboro"
|- bgcolor="gainsboro"


! Feuer
! fyr


! oheň
! oheň
Line 529: Line 486:
|- bgcolor="gainsboro"
|- bgcolor="gainsboro"


! Wasser
! vatn


! voda
! voda
Line 543: Line 500:
|- bgcolor="gainsboro"
|- bgcolor="gainsboro"


! Wind
! vind


! vítr
! vítr
Line 557: Line 514:
|- bgcolor="gainsboro"
|- bgcolor="gainsboro"


! Winter
! vinter


! zima
! zima
Line 727: Line 684:
| hora – góra
| hora – góra


| Berg
| fjell


| rowspan="6" | g > h
| rowspan="6" | g > h
Line 735: Line 692:
| {{Audio|Hsb-hołb.ogg|hołb}} – gołub
| {{Audio|Hsb-hołb.ogg|hołb}} – gołub


| Taube
| due


|-
|-
Line 741: Line 698:
| hordy – gjardy
| hordy – gjardy


| stolz
| stolt


|-
|-
Line 747: Line 704:
| {{Audio|Hsb-hród.ogg|hród}} – grod
| {{Audio|Hsb-hród.ogg|hród}} – grod


| Burg
| borg


|-
|-
Line 753: Line 710:
| kniha – knigły
| kniha – knigły


| Buch
| bok


|-
|-
Line 759: Line 716:
| hody – gódy
| hody – gódy


| jul
| Weihnachten


|-
|-
Line 769: Line 726:
| čas – cas
| čas – cas


| Zeit
| tid


| rowspan="6" | č > c
| rowspan="6" | č > c
Line 777: Line 734:
| čorny – carny
| čorny – carny


| schwarz
| sort


|-
|-
Line 783: Line 740:
| čert – cart
| čert – cart


| Teufel
| djevel


|-
|-
Line 789: Line 746:
| česć – cesć
| česć – cesć


| vørdnad
| Ehre


|-
|-
Line 795: Line 752:
| ličba – licba
| ličba – licba


| Zahl
| tal


|-
|-
Line 801: Line 758:
| pčołka – pcołka
| pčołka – pcołka


| Biene
| bie


|-
|-
Line 811: Line 768:
| štyri – styri
| štyri – styri


| vier
| fire


| rowspan="4" | š > s i nedersorbisk
| rowspan="4" | š > s i nedersorbisk
Line 819: Line 776:
| štwórć – stwjerś
| štwórć – stwjerś


| Viertel
| firedel


|-
|-
Line 825: Line 782:
| štwórtka – stwórtka
| štwórtka – stwórtka


| Vier
| fire


|-
|-
Line 831: Line 788:
| štwórtk – stwórtk
| štwórtk – stwórtk


| torsdag
| Donnerstag


|-
|-
Line 841: Line 798:
| ćeńki – śańki
| ćeńki – śańki


| dünn, zart
| tynn, smal


| rowspan="10" | ć > ś i nedersorbisk bortsett frå etter frikativar
| rowspan="10" | ć > ś i nedersorbisk bortsett frå etter frikativar
Line 849: Line 806:
| bić – biś
| bić – biś


| å slå
| schlagen


|-
|-
Line 855: Line 812:
| hić – hyś
| hić – hyś


| gehen
| å gå


|-
|-
Line 861: Line 818:
| puć – puś
| puć – puś


| Weg
| veg


|-
|-
Line 867: Line 824:
| ćah – śěg
| ćah – śěg


| Zug
| tog


|-
|-
Line 873: Line 830:
| ćahnyć – śěgnuś
| ćahnyć – śěgnuś


| rowspan="2" | ziehen
| rowspan="2" | å dra


|-
|-
Line 889: Line 846:
| ćichi – śichy
| ćichi – śichy


| still, ruhig
| stille, rolig


|-
|-
Line 895: Line 852:
| aber: hósć – gósć
| aber: hósć – gósć


| Gast
| gjest


|-
|-
Line 905: Line 862:
| dźeń – źeń
| dźeń – źeń


| Tag
| dag


| rowspan="9" | dź > ź i nedersorbisk bortsett frå etter frikativar
| rowspan="9" | dź > ź i nedersorbisk bortsett frå etter frikativar
Line 913: Line 870:
| dźesać – źaseś
| dźesać – źaseś


| zehn
| ti


|-
|-
Line 919: Line 876:
| hdźe – źo
| hdźe – źo


| wo
| kor


|-
|-
Line 925: Line 882:
| {{Audio|Hsb-hdźež.ogg|hdźež}} – źož
| {{Audio|Hsb-hdźež.ogg|hdźež}} – źož


| wo (rel.)
| kor (rel.)


|-
|-
Line 931: Line 888:
| dźowka – źowka
| dźowka – źowka


| Tochter
| datter


|-
|-
Line 937: Line 894:
| dźiwy – źiwy
| dźiwy – źiwy


| wild
| vill


|-
|-
Line 943: Line 900:
| dźěło – źěło
| dźěło – źěło


| Arbeit
| arbeid


|-
|-
Line 949: Line 906:
| dźak – źěk
| dźak – źěk


| Dank
| takk


|-
|-
Line 955: Line 912:
| hózdź – gózdź
| hózdź – gózdź


| Nagel
| spikar


|-
|-
Line 965: Line 922:
| krasny – kšasny
| krasny – kšasny


| vidunderleg
| prächtig


| rowspan="10" | r > š bak ustemde konsonantar etter a, o, u i nedersorbisk<br />
| rowspan="10" | r > š bak ustemde konsonantar etter a, o, u i nedersorbisk<br />
Line 973: Line 930:
| prawy – pšawy
| prawy – pšawy


| recht, richtig
| rett, riktig


|-
|-
Line 979: Line 936:
| prosba – pšosba
| prosba – pšosba


| ynskjemål
| Bitte


|-
|-
Line 985: Line 942:
| prec – pšec
| prec – pšec


| weg
| bort


|-
|-
Line 991: Line 948:
| bratr – bratš
| bratr – bratš


| Bruder
| bror


|-
|-
Line 997: Line 954:
| sotra – sotša
| sotra – sotša


| syster
| Schwester


|-
|-
Line 1 003: Line 960:
| wutroba – wutšoba
| wutroba – wutšoba


| Herz
| hjarte


|-
|-
Line 1 009: Line 966:
| trawa – tšawa
| trawa – tšawa


| Gras
| grass


|-
|-
Line 1 015: Line 972:
| jutry – jatšy
| jutry – jatšy


| Ostern
| påske


|-
|-
Line 1 021: Line 978:
| wótry – wótšy
| wótry – wótšy


| scharf
| skarp


|-
|-
Line 1 031: Line 988:
| dóńć – dojś
| dóńć – dojś


| å kome til stades
| hingehen


| rowspan="8" | ń i oversorbisk
| rowspan="8" | ń i oversorbisk
Line 1 039: Line 996:
| nadeńć – nadejś
| nadeńć – nadejś


| å finne fram
| (an)treffen, vorfinden


|-
|-
Line 1 045: Line 1 002:
| přeńć – pśejś
| přeńć – pśejś


| å krysse over
| hinübergehen


|-
|-
Line 1 051: Line 1 008:
| přińć – pśiś
| přińć – pśiś


| kommen
| å kome


|-
|-
Line 1 057: Line 1 014:
| rozeńć – rozejś
| rozeńć – rozejś


| å gå kvar sin veg
| auseinandergehen


|-
|-
Line 1 063: Line 1 020:
| woteńć – wótejś
| woteńć – wótejś


| å gå bort
| weggehen


|-
|-
Line 1 069: Line 1 026:
| wuńć – wujś
| wuńć – wujś


| å gå ut
| (hin)ausgehen


|-
|-
Line 1 075: Line 1 032:
| njeńdu – njejdu
| njeńdu – njejdu


| sie gehen nicht
| dei går ikkje


|}
|}
Line 1 961: Line 1 918:
| Brötchen
| Brötchen


| Oversorb. = Alttschech.<sup>[http://www.luzicke-hory.cz/srbove.html]</sup> <br />Nedersorb. = Tsjekk. houska
| Oversorb. = Alttschech.<sup>[http://www.luzicke-hory.cz/srbove.html] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20061214055633/http://www.luzicke-hory.cz/srbove.html |date=2006-12-14 }}</sup> <br />Nedersorb. = Tsjekk. houska


|-
|-
Line 2 375: Line 2 332:
* Trykk på første staving
* Trykk på første staving


* Vidtgåande overtaking av [[Genitiv]] [[Plural]] for ulike deklinasjonsklasser i [[Substantiv]]e av '''-ow'''
* Vidtgåande overtaking av [[genitiv]] [[pluralis]] for ulike deklinasjonsklasser i [[substantiv]]e av '''-ow'''


== Litteratur ==
== Litteratur ==
Line 2 389: Line 2 346:
* Tobias Geis, Till Vogt: ''Sorbisch Wort für Wort''. Reise Know-How Verlag Peter Rump, Bielefeld 2007, 190 S., ISBN 978-3-89416-381-5.
* Tobias Geis, Till Vogt: ''Sorbisch Wort für Wort''. Reise Know-How Verlag Peter Rump, Bielefeld 2007, 190 S., ISBN 978-3-89416-381-5.


* Madlena Norberg: [http://opus.kobv.de/ubp/volltexte/2008/2147/pdf/pbs08_I_bericht01.pdf ''Sind die sorbische/wendische Sprache und Identität noch zu retten?''] In: Sammelband zur sorbischen/wendischen Kultur und Identität (Potsdamer Beiträge zur Sorabistik ; 8) - Potsdam : Univ.-Verl., 2008. ISBN 978-3-940793-35-5
* Madlena Norberg: [http://opus.kobv.de/ubp/volltexte/2008/2147/pdf/pbs08_I_bericht01.pdf ''Sind die sorbische/wendische Sprache und Identität noch zu retten?''] I: Sammelband zur sorbischen/wendischen Kultur und Identität (Potsdamer Beiträge zur Sorabistik ; 8) - Potsdam : Univ.-Verl., 2008. ISBN 978-3-940793-35-5


== Bakgrunnsstoff ==
== Bakgrunnsstoff ==
{{Interwiki|kode=hsb|språk=Oversorbisk}}
{{Interwiki|kode=dsb|språk=Nedersorbisk}}


* Sorbisches Institut: [http://80.153.223.118/~edi/wucbnica/zawod.html Lehrbuch des Obersorbischen] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20110809025819/http://80.153.223.118/~edi/wucbnica/zawod.html |date=2011-08-09 }}
{{Wikipedia|hsb|Oversorbisk}}

{{Wikipedia|dsb|Nedersorbisk}}

* Sorbisches Institut: [http://80.153.223.118/~edi/wucbnica/zawod.html Lehrbuch des Obersorbischen]

* [http://www.niedersorbisch.de/ www.niedersorbisch.de (Deutsch-Niedersorbisches Wörterbuch)]
* [http://www.niedersorbisch.de/ www.niedersorbisch.de (Deutsch-Niedersorbisches Wörterbuch)]

* [http://lodka.sorben.com/wsamml.htm Niedersorbisches Glossar (Orts- und Straßennamen, Berufs- und Ämterbezeichnungen)]
* [http://lodka.sorben.com/wsamml.htm Niedersorbisches Glossar (Orts- und Straßennamen, Berufs- und Ämterbezeichnungen)]

* [http://www.boehmak.de/ Obersorbisches Onlinewörterbuch]
* [http://www.boehmak.de/ Obersorbisches Onlinewörterbuch]

* [http://www.prawopis.de/ Obersorbisches Rechtschreibwörterbuch]
* [http://www.prawopis.de/ Obersorbisches Rechtschreibwörterbuch]

* [http://www.uni-leipzig.de/~sorb/ Institut für Sorabistik]
* [http://www.uni-leipzig.de/~sorb/ Institut für Sorabistik]

* [http://www.internecy.de/download/?kat_id=8 Tastaturlayouts für Linux und Microsoft Windows 2000/XP sowie Windows 95, 98, ME]
* [http://www.internecy.de/download/?kat_id=8 Tastaturlayouts für Linux und Microsoft Windows 2000/XP sowie Windows 95, 98, ME]


{{Slaviske språk}}
{{Slaviske språk}}
{{Autoritetsdata}}


[[Kategori:Sorbiske språk| ]]
[[Kategori:Sorbiske språk| ]]
[[Kategori:Slaviske språk]]
[[Kategori:Slaviske språk]]
[[Kategori:Språk i Tyskland]]
[[Kategori:Språk i Tyskland]]
[[Kategori:Einskildspråk]]

<!--interwiki (no, sv, da first; then other languages alphabetically by name)-->

''Kursivskrift''

[[no:Sorbisk]]
[[sv:Sorbiska]]
[[da:Vendisk]]
[[af:Sorbies]]
[[ar:لغة صوربية]]
[[an:Idioma sorbio]]
[[ast:Sorbiu]]
[[be-x-old:Сорбскія мовы]]
[[br:Sorabeg]]
[[bg:Лужишки езици]]
[[ca:Sòrab]]
[[cs:Lužická srbština]]
[[cy:Sorbeg]]
[[de:Sorbische Sprachen]]
[[dsb:Serbšćina]]
[[el:Σορβικές γλώσσες]]
[[en:Sorbian languages]]
[[es:Lenguas sorbias]]
[[eo:Soraba lingvo]]
[[fr:Sorabe]]
[[fy:Sorbysk]]
[[ga:An tSoirbis]]
[[gd:Sorbais]]
[[gl:Lingua sorabia]]
[[ko:소르브어]]
[[hsb:Serbšćina]]
[[hr:Lužičkosrpski jezici]]
[[id:Bahasa Sorbia]]
[[it:Lingue lusaziane]]
[[he:שפות סורביות]]
[[jv:Basa Sorbia]]
[[ka:სორბული ენა]]
[[la:Linguae Sorabicae]]
[[li:Sorbisch]]
[[mk:Лужички јазици]]
[[nl:Sorbisch]]
[[ja:ソルブ語]]
[[frr:Sorbisch]]
[[oc:Sorab]]
[[nds:Sorbsch]]
[[pl:Języki łużyckie]]
[[pt:Línguas sorábias]]
[[ro:Limbi sorabe]]
[[ru:Лужицкие языки]]
[[se:Sorbigiella]]
[[stq:Sorbisk]]
[[simple:Sorbian language]]
[[sk:Lužické jazyky]]
[[sl:Lužiščina]]
[[sr:Лужичкосрпски језик]]
[[fi:Sorbi]]
[[tr:Sorb dili]]
[[uk:Лужицькі мови]]
[[vi:Các ngôn ngữ Sorbia]]
[[bat-smg:Suorbu kalba]]
[[zh:索布语]]

Siste versjonen frå 24. mai 2024 kl. 08:49

Sorbiske språk
Klassifisering: Indoeuropeisk
Slavisk
Vestslavisk
Sorbisk
Skriftsystem: Det latinske alfabetet
ISO 639-2/5: wen
ISO 639-3: wen
Utbreiinga av sorbisk i Tyskland.

Sorbiske språk (historisk også vendisk, vendiske språk) er to språk, oversorbisk og nedersorbisk, som høyrer til dei vestslaviske språka.

I grenseområdet mellom dei to er det mange overgangsdialektar.

Sorbisk språkhistorie

[endre | endre wikiteksten]
Tospråkleg tittelblad på den første oversorbiske bibelen

Grammatikk

[endre | endre wikiteksten]

Sorbisk har sju kasus:

  1. Nominativ
  2. Genitiv
  3. Dativ
  4. Akkusativ
  5. Instrumentalis
  6. Lokativ
  7. Vokativ
Kasus nan
Vater
štom
Baum
bom
Baum
wokno
Fenster
  Oversorb. Nedersorb. Oversorb. Nedersorb. Oversorb. Nedersorb.
Nom. nan nan štom bom wokno wokno
Gen. nana nana štoma boma wokna wokna
Dat. nanej nanoju štomej bomoju woknu woknoju, woknu
Akk. nana nana štom bom wokno wokno
Instr. z nanom z nanom ze štomom z bomom z woknom z woknom
Lok. wo nanje wó nanje na štomje na bomje na woknje na woknje
Vok. nano - štomo - - -
Kasus ramjo
Schulter
ramje
Schulter, Achsel
žona
Frau
žeńska
Frau, Weib
ruka
Hand
  Oversorb. Nedersorb. Oversorb. Nedersorb. Oversorb. Nedersorb.
Nom. ramjo ramje žona žeńska ruka
Gen. ramjenja ramjenja žony žeńskeje ruki
Dat. ramjenju ramjenjeju, ramjenju žonje žeńskej ruce
Akk. ramjo ramje žonu žeńsku ruku
Instr. z ramjenjom z ramjenim ze žonu ze žeńskeju z ruku
Lok. wo ramjenju wó ramjenju wo žonje wó žeńskej w ruce


Vokativ finst i nedersorbisk berre i faste uttrykk.

Sorbisk har ikkje berre Singularis og Pluralis, men også Dualis (=total).

Singularis: ruka („Hand“)

Dualis: ruce („To hender“)

Pluralis: ruki („Fleire enn to hender“)


Språksamanlikning

[endre | endre wikiteksten]
Norsk Tsjekkisk Oversorbisk Nedersorbisk Polsk Polabisk
menneske člověk čłowjek cłowjek człowiek clawak
kveld večer wječor wjacor wieczór wicer
bror bratr bratr bratš brat brot
dag den dźeń źeń dzień dan
hand ruka ruka ruka ręka ręka
haust podzim nazyma nazyma jesień prenja zaima
snø sníh sněh sněg śnieg sneg
somar léto lěćo lěśe lato ljutü
syster sestra sotra sotša siostra sestra
fisk ryba ryba ryba ryba raibo
fyr oheň woheń wogeń ogień widin
vatn voda woda wóda woda wôda
vind vítr wětr wětš wiatr wjôter
vinter zima zyma zyma zima zaima

Skilnader mellom dei to skriftspråka

[endre | endre wikiteksten]

Skilnader i lydverket

[endre | endre wikiteksten]
For konsonantane
[endre | endre wikiteksten]
Oversorb.
b c č d f g h ch j k ł m n ń p (q) r ř s š t ć (v) w (x) z ž
Nedersorb.
b c č ć d f g h ch j k ł m n ń p (q) r ŕ s š ś t (v) w (x) z ž ź
Oversorb. Nedersorb. Døme Tyding Merknader
h g hora – góra fjell g > h
hołb – gołub due
hordy – gjardy stolt
hród – grod borg
kniha – knigły bok
hody – gódy jul
č c čas – cas tid č > c
čorny – carny sort
čert – cart djevel
česć – cesć vørdnad
ličba – licba tal
pčołka – pcołka bie
š s štyri – styri fire š > s i nedersorbisk
štwórć – stwjerś firedel
štwórtka – stwórtka fire
štwórtk – stwórtk torsdag
ć ś ćeńki – śańki tynn, smal ć > ś i nedersorbisk bortsett frå etter frikativar
bić – biś å slå
hić – hyś å gå
puć – puś veg
ćah – śěg tog
ćahnyć – śěgnuś å dra
ćahać – śěgaś
ćim – śim desto
ćichi – śichy stille, rolig
aber: hósć – gósć gjest
ź dźeń – źeń dag dź > ź i nedersorbisk bortsett frå etter frikativar
dźesać – źaseś ti
hdźe – źo kor
hdźež – źož kor (rel.)
dźowka – źowka datter
dźiwy – źiwy vill
dźěło – źěło arbeid
dźak – źěk takk
hózdź – gózdź spikar
kr, pr, tr kš, pš, tš krasny – kšasny vidunderleg r > š bak ustemde konsonantar etter a, o, u i nedersorbisk
prawy – pšawy rett, riktig
prosba – pšosba ynskjemål
prec – pšec bort
bratr – bratš bror
sotra – sotša syster
wutroba – wutšoba hjarte
trawa – tšawa grass
jutry – jatšy påske
wótry – wótšy skarp
ń j, ' dóńć – dojś å kome til stades ń i oversorbisk
nadeńć – nadejś å finne fram
přeńć – pśejś å krysse over
přińć – pśiś å kome
rozeńć – rozejś å gå kvar sin veg
woteńć – wótejś å gå bort
wuńć – wujś å gå ut
njeńdu – njejdu dei går ikkje
Ved vokalar
[endre | endre wikiteksten]
Monoftongar i oversorbisk
  vorne midtre hinten
oral oral
lukka i [i] y [ɨ] u [u]
ó [ʊ]
halvopen e [ɛ]   o [ɔ]
open   a [a]  
Monoftongar i nedersorbisk
  vorne midtre hinten
oral oral
lukka i [i] y [ɨ] u [u]
halvopen e [ɛ] ó [ɨ,ɛ,ʊ]1 o [ɔ]
open   a [a]  


  • 1 Dei første to variantane er skriftspråkleg. I dialektane finst også [ɔ].
Diftong i begge språka
ě []
Oversorb. Nedersorb. Døme Tyding Merknader
'a ě, e mjaso – měso Fleisch aus Ursl. ę
dźak – źěk Dank
časty – cesty häufig
hladać – glědaś sehen, schauen, blicken
dźesać – źaseś zehn
rjad – rěd Reihe
rjany – rědny schön
swjatki – swětki Pfingsten
'e 'a mjeza – mjaza Rain 'e>'a
čert – cart Teufel
jedyn – jaden ein
esać – źaseś zehn
njesć – njasć tragen
pjec – pjac backen; braten
wjeselo – wjasele Freude
wjes – wjas Dorf
wječor – wjacor Abend
e o hdźe – źo wo e>o i Nedersorbisk
-će – -śo, -ćo (Ending i 3. person plural)
ćeta – śota Tante
wčera – cora gestern
i y hić – hyś gehen nedersorbisk runding av i til y bak ž, š, h og c
wužiwar – wužywaŕ Benutzer, Anwender
wužiwać – wužywaś benutzen, anwenden
žiwy – žywy lebend(ig)
činić – cyniś machen, tun
šija – šyja Hals
šiška – šyška Zapfen
o 'a pos – pjas Hund frå oppr. ь (jfr.: Polsk: ie in pies)
o e susod – sused Nachbar e>o i Oversorbisk
so – se sich
won – wen hinaus
y e, ě cyły – ceły ganz, gesamt, völlig e/ě > y i Oversorbisk etter c, s, d
cyłosć – cełosć Ganzheit, Gesamtheit
dyrbjeć – derbiś, derbjeś müssen, sollen
cypy – cepy Dreschflegel
cyn – cen Zinn
cyrkej – cerkwja Kirche
dyrić – deriś Schlag/Stoß versetzen
syć – seś Netz
symjo – semje Samen
łu tołsty – tłusty dick, stark frå ьl og ъl etter hard Dental
dołhi – dłujki lang
dołh – dług Schuld
stołp – słup Säule
or ar (jar nach g/k) hordy – gjardy stolz av oppr. ъr
horbaty – gjarbaty bucklig
horb – gjarba Buckel
hordło – gjardło Kropf; Kehle
hornc – gjarnc Topf
or ar čorny – carny schwarz av oppr. ьr foran ikkjepalataliserte konsonantar, elles er (in: smjerć – smjerś „Tod“)



Skilnader i deklinasjonen

[endre | endre wikiteksten]
  • Oversorb. 7 kasus – Nedersorb. 6 kasus
  • Skilnader i kasusreksjon
Oversorb. Nedersorb. Tyding
mam dweju bratrow, dwaj konjej mam dweju bratšowu, kónjowu „ich habe zwei Brüder/Pferde“
mam třoch bratrow, tři konje mam tśoch bratšow, tśich kónjow/kóni „ich habe drei Brüder/Pferde“
mam bratrow, konje mam bratšy/bratšow, kónje „ich habe Brüder/Pferde“
Ulike genus
[endre | endre wikiteksten]
Oversorb. Nedersorb. Tyding Kommentar
huso (n) gus (f) Gans
  • f = Femininum
  • m = Maskulinum
  • n = Neutrum
swinjo (n) swinja (f) Schwein
jězor (m) jazoro (n), jazor (m) See
karp (m) karpa (f) Karpfen

Skilnader i konjugasjonen

[endre | endre wikiteksten]
Oversorb. Nedersorb. Kommentar
Bevart Aorist, Imperfekt I skriftspråket
a-, i-, e-Konjugasjon o-, a-, i-, j-Konjugasjon1
Verben wie pisać nach der a-Konjugasjon (1. und 2. Person Singular Präsens Indikativ Aktiv: pisam, pisaš) Verben wie pisaś nach der o-Konjugasjon (1. und 2. Person Singular Präsens Indikativ Aktiv: pišom, pišoš) Die nedersorbiske o-Konjugasjon entspricht der e-Konjugasjon des Oversorbisk, mit Ausnahme der Verlagerung einiger Verben wie pisać.
  • 1Dei perfektive verb i a- og i-konjugasjonen dannar i dag som regel presensformene sine som o-konjugasjonen.

Skilnader i ordforråd

[endre | endre wikiteksten]
Oversorb. Nedersorb. Bedeutung Kommentar
swoboda lichota Freiheit
swobodny lichy frei
chěža wjaža Haus
prajić groniś sagen, sprechen groniś ähnelt Polabischem gornt[1]
patoržica gwězdka Weihnachtsabend, Heiligabend
zo dass
sewjer pódpołnoc Norden Oversorb. = Tsjekk. sever,
Nedersorb. jfr. Poln. północ
juh pódpołdnjo Süden Oversorb. = Tsjekk. jih,
Nedersorb. jfr. Poln. południe
wuchod pódzajtšo Osten
zapad pódwjacor Westen
wopica nałpa Affe Oversorb. = Tsjekk. opice,
Nedersorb. = Poln. małpa
běrna kulka Kartoffel
dyrbjeć musaś, dejaś müssen, sollen Nedersorb. = Tsjekk. muset, Poln. musieć
hač ako als (bei Steigerung)
jara wjelgin sehr
całta guska Brötchen Oversorb. = Alttschech.[2] Arkivert 2006-12-14 ved Wayback Machine.
Nedersorb. = Tsjekk. houska
haj jo ja Oversorb. = Slowak. hej
Nedersorb. = Tsjekk. jo (dort neben ano)
holca źowćo Mädchen Nedersorb. = Poln. dziewczę, dziewczyna, Tsjekk. děvče, holka
štom bom Baum Nedersorb. aus dem Deutschen: „Baum“/Oversorb. ebenfalls aus dem Deutschen: „Stamm“
porst palc Finger Oversorb. = Tsjekk. prst
Nedersorb. = Poln. palc

Lydlege likskaper

[endre | endre wikiteksten]

Konsonantparallellar

[endre | endre wikiteksten]
Ursl. Sorb. Døme Tyding Samanlikning Kommentar
str tr/tř –
tš/tś
sotra –
sotša
Schwester Polsk: siostra,
Tsjekkisch: sestra
Tap av s; svært
mange unntak
tradać –
tšadaś
darben,
schmachten
Tsjekkisch: strádat
truhać –
tšugaś
hobeln,
raspeln
Polsk: strugać
Tsjekkisk: struhadlo
„Hobel, Raspel“
truk –
tšuk
Schote Polsk: strąk
třěcha –
tśěcha
(stśěcha)
Dach Tsjekkisch: střecha
Polsk: strzecha
„Strohdach“
truna –
tšuna
Saite Tsjekkisch, Polsk: struna
trup –
tšup
Grind, Schorf Tsjekkisch, Polsk: strup

Vokalparallellar

[endre | endre wikiteksten]
Endring Oversorb. Nedersorb. Tyding Kommentar
e > o wječor wjacor Abend jfr. Rus.: вечер, Tsjekk.: večer
čłon cłonk Glied, Mitglied jfr. Rus.: член
daloko weit, fern jfr. Pl.: daleko, Rus.: далеко, Kr.: daleko
wjesoły wjasoły froh, fröhlich, heiter vg.: Rus.: весёлый, Kr.: veseo, vesela
pjećory pěśory fünffach jfr.: Rus.: пятеро, Kr.: petero
pčoła pcoła Biene jfr.: Rus.: пчела, Kr.: pčela
sotra sotša Schwester jfr.: Rus.: сестра, Kr.: sestra
i > y zyma zyma Winter jfr. Tsjekk.: zima
nazyma nazyma Herbst
kazyć kazyś verderben jfr.: Pl.: kazić, Tsjekk.: kaziti, Slvk.: kazit'
ǫ > u ruka Arm, Hand jfr.: Pl.: ręka, Kaschub.: rąka
wutroba wutšoba Herz jfr.: Pl.: wątroba „Leber“
mudry klug vlg.: Pl.: mądry
huso gus Gans jfr.: Pl.: gęś
pucher puchoŕ Blase; Harnblase vlg.: Pl.: pęcherz
pupk Nabel jfr.: Pl.: pępek
huba guba Mund jfr.: Pl.: gęba
el > ło žłob Rinne; Trog jfr.: Slvk.: žleb (žl’ab), Slov.: žleb, Kr.: žlijeb
mloko Milch jfr.: Tsjekk.: mleko, Kr.: mlijeko
er > re/rě/rje4 drjewo Holz jfr.: Kr.: drvo, Pl.: drzewo, Tsch.: dřevo, Slvk.: drevo
ol > ło5 złoto Gold jfr.: Pl.: złoto; Tsjekk./Slvk.: zlato, Blg.: злато
słód słod Geschmack; Süße; Malz jfr.: Pl.: słód; Tsjekk./Slvk.: slad, Kr.: slâd
hłowa głowa Kopf jfr.: Pl.: głowa; Tsjekk./Slvk.: hlava, Kr.: gláva
słoma Stroh jfr.: Pl.: słoma; Tsjekk.: sláma, Kr.: slama
młody jung jfr.: Pl.: młody; Tsjekk.: mladý, Kr.: mlad
or > ro hród grod Burg; Schloss jfr.: Pl.: gród; Tsjekk.: hrad, Kr./Slov.: grâd
mróz mroz Frost jfr.: Pl.: mróz; Tsjekk./Slvk.: mráz, Kr.: mraz

Grammatiske likskapar

[endre | endre wikiteksten]
  • Bevaring av dual
  • Trykk på første staving

Litteratur

[endre | endre wikiteksten]
  • Filip Rezak: Deutsch-sorbisches enzyklopädisches Wörterbuch der Oberlausitzer sorbischen Sprache. Fotomechanischer Neudruck der Ausgabe Bautzen 1920, 1. Auflage. Mit einem Vorwort von Konstantin K. Trofimowic. Domowina-Verlag, Bautzen 1987, 1150 S., ISBN 3-7420-0183-3.
  • Bjarnat Rachel: Sorbisch-deutsches und deutsch-sorbisches Ortsnamenverzeichnis der zweisprachigen Kreise. I. Teil: Bezirk Dresden. VEB Domowina, Bautzen 1959, 135 Seiten.
  • Lehrplan für Sorbisch an der Oberschule mit Sorbischunterricht. Ministerrat der Deutschen Demokratischen Republik, Ministerium für Volksbildung. Teil 4/6: Klassen 4–6, Berlin 1972, 93 S.
  • Begegnungssprache Sorbisch. Domowina-Verlag, Bautzen 1999.
  • Tobias Geis, Till Vogt: Sorbisch Wort für Wort. Reise Know-How Verlag Peter Rump, Bielefeld 2007, 190 S., ISBN 978-3-89416-381-5.

Bakgrunnsstoff

[endre | endre wikiteksten]

Wikipediaoversorbisk

Wikipedianedersorbisk