Respirator: Forskjell mellom sideversjoner

En '''respirator''' er et apparat som sørger for å holde et menneske i live ved hjelp av [[mekanisk ventilering]]. Det finnes to hovedtyper;: overtrykksrespiratorer og undertrykksrespiratorer. Den mest vanlige er overtrykksrespiratoren. Den fungererfunksjonerer ved at innåndingsgassen (renset luft og eventuelt medisinsk [[oksygen]] under trykk) blåses inn i pasientens [[lungerlunge]]r, vanligvis gjennom plastrør, samtidig som [[karbondioksid]]holdig luft i lungene tappes ut.

Respirasjon betyr utveksling av oksygen og karbondioksid over en permeabel [[membran]], altså mellom atmosfæren og lungene. Begrepet respirator er ganske misvisende for den funksjon denne maskinen har. Respiratoren utfører ikke gassutveksling for lungene, slik en [[hjerte-lunge-maskin]] gjør. Den utfører derimot gasstransport inn og ut av luftveiene, med andre ord [[ventilasjon]]. Det ville være mest korrekt å kalle maskinen ventilatoreren ventilator (brukes på amerikansk engelsk), men respirator er likevel begrepet i praksis.

Selv om prinsippetPrinsippet med kunstig ventilasjon ble kjent så tidlig som på 1500-tallet. (beskrevet av A. Wesle Vedalius i år 1543),. erDet deter først i det 20. århundre at metoden for alvor er tatt i bruk i behandling av pasienten med respirasjonsvikt. Bruken av respiratorer kan spores tilbake til 1920. Da benyttet man undertrykksrespiratorer eller [[jernlunge]]. Pasienten ble da lagt i en jerntank uten [[endotrakealtube]], og ved hjelp av undertrykk hjalp man pasienten tilmed å puste.

Utenfor operasjonsstuene ble denne metoden benyttet i flere tiår fremover. Før [[Andreandre verdenskrig]] ble overtrykksventilasjon brukbrukt i forbindelse med [[anestesi]] på operasjonsstuene. Etter verdenskrigen ble intuberingsteknikkene forbedret, og man tok i bruk [[overtrykksventilasjon]] også utenfor operasjonsstuene.

Høsten 1952 ble [[København]] rammet av en alvorlig [[poliomyelitt|polio]]epidemi. Dødeligheten var 90 %, selv om man benyttet jernlunger i behandlingen av disse pasientene. De fleste pasientene som fikk poliopoliomyelitt som hemmet respirasjonen var tenåringer. På Blegdams Hospitalhospital i København, som var mottakssykehus for poliorammetpoliorammede i Københavnområdet, stod man maktesløs. Legene på dette sykehuset, med [[anestesilege]] [[Bjørn Ibsen]] i spissen, begynte etter hvert å forstå at pasientene døde som følge av [[CO2CO₂-narkose]] og ikke virusinfeksjonen. Sjefen for det kliniske laboratoriet ved sykehuset fant ut at antagelsen var riktig. Etter hvert ble pasientene [[Trakeotomi|trakeotomert]] med cuffet tube og håndventilert med bag. Dødeligheten falt fra 90 % til 25 % i løpet av noen uker. Da epidemien var på sitt verste, ble 70 pasienter håndventilert samtidig på dette sykehuset. For å klare dette, engasjerte man medisin- og tannlegestudenter for å håndventilere på skift.

I Norge harer de mest brukte respiratorer til voksne værtblitt produsert av [[Siemens]], Engstrøm og Dräger. Selv om mange intensivavdelinger i Norge fortsatt har den generasjonen av respiratorer som ble produsert på 1970-tallet, er man nå{{når}} i ferd med å skifte ut disse med ny teknologi.