Krom: Forskjell mellom sideversjoner

| molart volum = 7,23 · 10^-6 [[Kubikkmeter|m³³]]/[[Mol (enhet)|mol]]

| tetthet = 7 150 [[Kilogram|kg]]/m³³

| termisk ledningsevne = 93,7 [[Watt (effekt)|W]]/(m · K)

| første ionisasjonspotensialeionisasjonspotensial = 652,9 kJ/mol

| andre ionisasjonspotensialeionisasjonspotensial = 1 590,9 kJ/mol

| tredje ionisasjonspotensialeionisasjonspotensial = 2 987 kJ/mol

Krom blir passivisert ved at et annet grunnstoff -– gjerne [[nikkel]] og/eller jern -– sammen med [[oksygen]] danner et tynt sjikt med [[oksid]]er på overflaten (vanligvis noen få [[atom]]er tykt, og dermed usynlig for det blotte øye). Dette sjiktet hindrer at oksygen trenger videre inn og angriper stoffet. Krom er i motsetning til de fleste andre metallene (som jern og nikkel) ikke utsatt for [[hydrogensprøhet]].

Naturlig forekommende krom består av 4 isotoper, hvorav 3 er stabile: ⁵²'''Cr''' (83,789%), ⁵³'''Cr''' (9,501%), ⁵⁴'''Cr''' (2,365%), og 1 ustabil (og dermed [[radioaktivitet|radioaktiv]]): ⁵⁰'''Cr''' (4,345) med [[halveringstid]] 1,8 • 10¹⁷ år (denne isotopen har så lang halveringstid at den ofte blir betraktet som stabil). I tillegg finnes 22 kunstig fremstilte ustabile isotoper. De mest stabile av disse er ⁵¹'''Cr''' med halveringstid 27,7025 døgn, ⁴⁸'''Cr''' med halveringstid 21,56 timer og ⁴⁹'''Cr''' med halveringstid 42,3 minutter. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 10 minutter, og de fleste kortere enn 10 sekunder.<ref>[http://ie.lbl.gov/education/parent/Cr_iso.htm Lawrence Berkeley National Laboratory -– Isotoptabell for krom] {{Wayback|url=http://ie.lbl.gov/education/parent/Cr_iso.htm |date=20070712152824 }}</ref>

De viktigste kromitt-forekomstene i verden er i [[Sør-Afrika]] som i 2003 sto for halvparten av verdensproduksjonen. [[Kasakhstan]], [[Russland]] og [[Tyrkia]] har også store forekomster. Omkring 15 millioner tonn kromitt ble utvunnet i år 2000, og ble videreforedlet til ca. 4 millioner [[ferrokrom]].

Krom i ren form har ikke betydning for menneskekroppen, men trivalent krom ('''Cr'''³⁺ ioner) blir betraktet som et viktig stoff for insulin og sukkerbalansen for mennesker{{Cn}}<ref>[https://www.apotek1.no/kost-og-ernaering/vitaminer-mineraler/krom Apotek1 om krom]</ref>. Krom finnes i utgangspunktet i tilstrekkelig mengde i et normalt kosthold, men raffinering og tilberedning fjerner ofte noe av matens krominnhold. Uorganisk kromsalt tas dårlig opp i kroppen, kun 1% mot 20% av organisk bundet krom fra kromgjær.

Betydningen av trivalent krom er omstridt, og USAs myndigheter reduserte anbefalt daglig inntak fra 50-100 µg til 35 µg for voksne menn og 25 µg for voksne kvinner i 2007.<ref>{{cite journal

}}</ref>.

* [httphttps://www.miljostatus.miljodirektoratet.no/Tema/Kjemikalier/Noen-farlige-kjemikalier/Krom/krom Miljøstatus i Norge: Krom]

[[Kategori:GrunnstofferKrom| ]]