Wikipedia

Bromerte flammehemmere: Forskjell mellom sideversjoner

Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endring
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Ingen redigeringsforklaring
InternetArchiveBot (diskusjon | bidrag)
Roboter
719 244 redigeringer
Redder 3 kilde(r) og merker 1 som død(e).) #IABot (v2.0.9.3
 
(47 mellomliggende versjoner av 25 brukere er ikke vist)
Linje 1:
[[Fil:Socken farbig.jpeg|thumb|Bromerte flammehemmere er ulike organiske stoffer som benyttes i mange produkter ettersom de er mindre brannfarlige, men de samme stoffene kan også være farlige for menneskers helse.]]
'''Bromerte flammehemmere''' er en fellesbetegnelse på om lag sytti organiske stoffer<ref>Miljøstatus i Norge</ref>. Det er organiske forbindelser som inneholder [[Brom]]. De brukes i mange forskjellige varer, deriblant elektriske og elektroniske produkter som [[kretskort]] i [[Personlig datamaskin|PC-er]] og [[TV]]-apparater. Vi finner også forbindelsene i tekstiler og isoloasjonsmidler.
[[Fil:Tetrabromobisphenol A.svg|thumb|TBBP-a, tetrabrombisphenol A]]
Som regel brukes flammehemmeren i isoloasjonsmaterialer av plast basert på typen EPS. Bromerte flammehemmere brukes innenfor transport hvor stoffet er blandet inn i harde og myke plaster, slikat brannskadene skal reduseres ved en eventuell brann.
[[Fil:Polybrominated diphenyl ether.svg|thumb|BDE, polybromdiphenylether, eksempelvis pentabromdiphenylether, BDE-100 med fem bromatomer]]
 
[[Fil:Polybrominated biphenyls.svg|thumb|Polybromdiphenyl]]
De kalles ''flammehemmere'' fordi [[Brom]]-innholdet gjør det vanskelig for produktet å ta fyr og brenne.
[[Fil:Hexabromocyclododecane.svg|thumb|Hexabromcyklododekan]]
'''Bromerte flammehemmere''' (BFH-ere) er en fellesbetegnelse på om lag 75 organiske stoffer,<ref name="miljostatus">[http://www.miljostatus.no/Bromerte-flammehemmere/ «Bromerte flammehemmere»] {{Wayback|url=http://www.miljostatus.no/Bromerte-flammehemmere/ |date=20160404232120 }}, ''Miljøstatus.no''</ref> som brukes som brannhemmere.<ref>[http://www.nilu.no/Tjenester/Kjemiskeanalyser/Komponenter/BFRBromerteflammehemmere/tabid/246/language/nb-NO/Default.aspx Bestemmelse av bromerte flammehemmere] {{Wayback|url=http://www.nilu.no/Tjenester/Kjemiskeanalyser/Komponenter/BFRBromerteflammehemmere/tabid/246/language/nb-NO/Default.aspx |date=20150706235753 }}, NILU</ref> Det er organiske forbindelser som inneholder [[brom]] og kalles av den grunn ''flammehemmere'' ettersom innholdet av brom gjør det vanskelig for produktet å ta fyr og brenne. Grunnet stoffenes effekt som flammehemmere brukes de i mange forskjellige produkter og varer, deriblant elektriske og elektroniske produkter som [[kretskort]] i [[Personlig datamaskin|PC-er]] og [[TV]]-apparater. Vi finner også forbindelsene i tekstiler og isolasjonsmidler. Som regel brukes flammehemmere i isolasjonsmaterialer av plast basert på typen EPS og XPS. Bromerte flammehemmere brukes innenfor transport hvor stoffet er blandet inn i harde og myke plaster, slik at brannskadene skal reduseres ved en eventuell brann.
 
==Miljøskader==
Enkelte av de bromerte flammehemmerne er lite nedbrytbare og er forbudt i [[Norge]]. Det er mistanke om at BFHer har en negativ effekt på både [[naturmiljø]] og helse. De brytes svært sakte ned i miljøet, og kan derfor akkumuleres og gi høye konsentrasjoner på toppen av næringskjeden.<ref name="Grossberndt">Grossberndt, Sonja (27. juni 2012): [http://www.nilu.no/Default.aspx?tabid=74&NewsId=266 «Nye» bromerte flammehemmere i alle nordiske land] {{Wayback|url=http://www.nilu.no/Default.aspx?tabid=74&NewsId=266 |date=20160304222653 }}, NILU</ref>
Enkelte av de bromerte flammehemmerne er lite nedbrytbare og er forbudt i [[Norge]]<ref>Miljøstatus i Norge</ref>.
 
Bromerte flammehemmere har blitt påvist i blodprøver siden [[1980-tallet]]. I undersøkelser fra 2005 -2007 er lave konsentrasjoner påvist i blodprøver fra gravide kvinner i [[Bodø]] og i [[Russland]]. Ifølge [[Folkehelseinstituttet]] økte nivået av bromerte flammehemmere i norsk morsmelk betraktelig fra [[1986]] til [[2001]]. Undersøkelser fra 2005 tyder på at nivåene blir lavere.<ref name="miljostatus"/>
Tidligere var utslippet og forekomsten av bromerte flammehemmere særdeles liten og stoffet ble aldri sett på som miljøfiendtlig siden konsentrasjonene var såpass lave. Nyere undersøkelser viser at konsentrasjonen av disse giftstoffene har økt og nivået er urovekkende høyt i ferskvann, [[Mjøsa]] er en innsjø hvor konsentrasjonen er ekstremt høy.▼
 
Det er også funnet høye konsentrasjoner i torskelever ifra undersøkte områder langs norskekysten, fra Færder i Oslofjorden til Varangerfjorden. Fisk ifra Drammensfjorden inneholder også bromerte flammehemmere, de er også påvist i fisk ifra [[Bjørnøya]].
▲Tidligere var utslippet og forekomsten av bromerte flammehemmere særdeles liten og stoffet ble aldri sett på som miljøfiendtlig siden konsentrasjonene var såpass lave. Nyere undersøkelser viser at konsentrasjonen av disse giftstoffene har økt og nivået er urovekkende høyt i ferskvann, [[Mjøsa]] er en innsjø hvor konsentrasjonen fortsatt er ekstremt høy, dog synkende.<ref> Haakenstad, Tom (5. juli 2013): [http://www.nrk.no/ho/fortsatt-giftig-mjosfisk-1.11118133 «Fortsatt giftig Mjøsfisk»], NRK</ref><ref>[http://www.nilu.no/Nyhetsarkiv/tabid/74/language/nb-NO/NewsId/527/Bromerte-flammehemmere-nye-miljgifter.aspx Bromerte flammehemmere, nye miljøgifter] {{Wayback|url=http://www.nilu.no/Nyhetsarkiv/tabid/74/language/nb-NO/NewsId/527/Bromerte-flammehemmere-nye-miljgifter.aspx |date=20150706222629 }}, NILU 16. januar 2003</ref>
 
Det er også funnet høye konsentrasjoner i torskelever ifra undersøkte områder langs norskekysten, fra Færder i Oslofjorden til Varangerfjorden. Fisk ifra Drammensfjorden inneholder også bromerte flammehemmere, de er også påvist i fisk ifra [[Bjørnøya]]. En undersøkelse fra 2011 gjort av svenske [[Naturskyddsföreningen]], basert på stikkprøver, viste at norsk oppdrettslaks hadde et innhold av bromerte flammehemmere på 0,98 μg/kg [[Konsentrasjon (kjemi)|w/w]], cirka 60 ganger mer enn EUs foreslåtte grenseverdi på 0,016 μg/kg w/w<ref>[http://naturvernforbundet.no/forurensing/miljogifter/norsk-oppdrettslaks-forurenset-av-bromerte-flammehemmere-article26112-156.html «Norsk oppdrettslaks forurenset av bromerte flammehemmere»]{{Død lenke}}, Naturvernforbundet 18. november 2011</ref><ref>[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hordaland/1.7882460 «Norsk oppdrettslaks er forurenset av miljøgifter»], Aftenposten 18. november 2011</ref>
 
Konsentrasjonen av bromerte flammehemmere har også økt hos den norske befolkning; blodprøver har vist at konsentrasjonen av økt i tidsperspektivet [[1977]] og [[1999]]. Morsmelkprøver ifra [[1986]] og [[2001]] viser også at konsentrasjonen av bromerte flammehemmere også har økt i morsmelken.
 
===Hvorfor er bromerteBromerte flammehemmere i miljøet?= ==
Det finnes en enorm mengde ulike kjemiske stoffer og mange av dem finnes i produkter som menneskene bruker daglig. Noen av disse er konstatert som farlige for helse og miljø, mens andre er det ikke bevist eller kun mistenkes skadevirkninger. Myndighetene jobber hele tiden med å vurdere hvordan kjemiske stoffer påvirker helsa vår og miljøet. De farligste stoffene blir forbudt eller bruken av dem blir strengt regulert gjennom lovverket.<ref name="erdetfarlig">{{Kilde www |url=http://www.erdetfarlig.no/farlige-stoffer/?59&PageID=59 |tittel=«Farlige stoffer» |besøksdato=2015-09-04 |arkiv-dato=2016-03-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160304231301/http://www.erdetfarlig.no/Farlige-stoffer/?59&PageID=59 |url-status=yes }}</ref> I små mengder er ikke nødvendigvis stoffene farlige, men om de opphopes i miljøet vil de være en risiko for menneskers og dyrs helse. Enkelte bromerte flammehemmere er akutt giftige for livet i vann, og flere av stoffene brytes svært sakte ned i naturen. Noen av de bromerte flammehemmerne kan føre til leverskade, og noen kan være hormonforstyrrende, fruktbarhetsreduserende, fosterskadelige og kan gi skader på nervesystemet. For stoffenes langtidseffekter er det fortsatt liten kunnskap.<ref name="erdetfarlig"/>
Det er en sannhet at små mengder av bromerte flammehemmere ikke er skadelig. Dette gjelder for ''alle'' kjemikalier, i små mengder gjør de ingen eller minimal skade - det er først når konsentrasjonen (mengden) øker omgivelsene kan være truet.
 
==Stoffer i gruppen==▼
Et utslipp på 300 tonn per år er ikke spesielt høyt; sammenligner vi utslippet av CO<sub>2</sub> som ligger på rundt 45 tonn per innbygger, er utslippene ekstremt lave for bromerte flammehemmere. Men det er en forskjell, bromerte flammehemmere akkumeleres (det vil si blir tatt opp av organismer og dyr, og forblir i dyret) i næringskjeden og brytes ned i en veldig liten grad. Derfor vil det årlige utslippet bare bygge opp mer og mer av stoffene i naturen, ettersom tiden går.
Både i Norge og internasjonalt har det vært mest fokus på de fem farligste bromerte flammehemmerne:<ref name="miljostatus"/>
* [[Tetrabrombisfenol A]] (TBBPA) -er klassifisert som miljøskadelig<ref name="miljostatus"/> og var den mest brukte bromerte flammehemmeren i [[Norge]] i [[2004]].▼
* [[Pentabromdifenyleter]] (Penta-BDE) er svært vedvarende, og når det gjelder potensial for biomagnifisering sammenlignes det gjerne med PCB. Penta-BDE er klassifisert som helseskadelig ved lengre tids påvirkning, og som miljøskadelig.<ref name="miljostatus"/>
* [[Oktabromdifenyleter]] (Okta-BDE) er klassifisert som fruktbarhetsreduserende og fosterskadelig.<ref name="miljostatus"/>
* [[Decabromodifenyleter]] (Deka-BDE) kan gi skade på nervesystemet og tas opp i organismer. Stoffet kan brytes ned til mer giftige og bioakkumulerende forbindelser, for eksempel okta-BDE.<ref name="miljostatus"/>
* [[Heksabromsyklododekan]] (HBCDD) er vedvarende og svært bioakkumulerende. HBCDD er også svært giftig for vannlevende organismer. Stoffet er klassifisert som miljøskadelig og er foreslått klassifisert som reproduksjonsskadelig (mulig fare for skade på forplantingsevnen).<ref name="miljostatus"/>
 
==Virkning på kroppen==
Enkelte bromerte flammehemmere er ekstremtsvært skadevirkendeskadelige påfor vannlevende organismer, men for mennesket er det ingen akutt virkning. DetNoen erav likevelde påvist at stoffene vedbromerte gjentatt eksponeringflammehemmerne kan føre til leverskade, det er mistanke omog noen bromertekan flammehemmerevære kanhormonforstyrrende, hareproduksjonsskadelige, skadeligog virkningdessuten påskade nervesystemet<ref>Miljøstatusfoster iog Norge</ref>nervesystem. Når det gjelder langtidsvirkningen og hvordan den påvirker menneskekroppen, mangler det ennå kunnskap.<ref>{{Kilde forwww å|url=http://www.miljostatus.no/Tema/Kjemikalier/Noen-farlige-kjemikalier/Bromerte-flammehemmere/ si|tittel=Miljøstatus noei sikkertNorge: Bromerte flammehemmere |besøksdato=2008-08-14 |arkiv-dato=2009-03-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090328012617/http://www.miljostatus.no/Tema/Kjemikalier/Noen-farlige-kjemikalier/Bromerte-flammehemmere/ |url-status=yes }}</ref>
 
==MengdeReferanser==
<references />
I 2001 var det estimert et forbruk på ca. 300 tonn av bromerte flammehemmere i Norge. Tetrabrombisfenol A er den mest brukte flammehemmeren og brukes for det meste i kretskort til PC'er og TV'er. Omlag 200 tonn av mengden brukes til disse formålene.
 
▲==Stoffer i gruppen==
▲* [[Tetrabrombisfenol A]] (TBBPA) - var den mest brukte bromerte flammehemmeren i [[Norge]] i [[2004]].
* [[Pentabromdifenyleter]] (pentaBDE)
* [[Oktabromdifenyleter]] (oktaBDE)
* [[Heksabromsyklododekan]] (HBCDD)
 
==Referenser==
{{reflist}}
 
==Eksterne lenker==
* [httphttps://www.miljostatus.miljodirektoratet.no/Tematema/Kjemikaliermiljogifter/Noen-farligeprioriterte-kjemikaliermiljogifter/Bromertebromerte-flammehemmere/ Miljøstatus i Norge: Bromerte flammehemmere]
* [http://www.mpi-chemie.com/category/brominated-flame-retardants.html MPI Milebrome - Brominated Flame Retardants]
* [https://web.archive.org/web/20051227043918/http://www.ebfrip.org/ European Brominated Flame Retardant Industry Panel]
* [http://www.miljodirektoratet.no/old/klif/publikasjoner/2462/ta2462.pdf ''Current State of Knowledge and Monitoring requirements: Emerging «new» Brominated flame retardants in flame retarded products and the environment''] {{Wayback|url=http://www.miljodirektoratet.no/old/klif/publikasjoner/2462/ta2462.pdf |date=20160305105738 }}, Miljødirektoratet (tidligere SFT, Statens forurensningstilsyn), TA-2462/2008
{{Autoritetsdata}}
* {{cite journal
| author = H. Fromme, G. Becher, B. Hilger, W. Völkel
| authorlink =
| year = 2016
| title = Brominated flame retardants – Exposure and risk assessment for the general population
| journal = [[International Journal of Hygiene and Environmental Health]]
| volume = 219
| issue = 1
| pages = 1–23
| doi = 10.1016/j.ijheh.2015.08.004
| pmid = 26412400
}}
 
[[Kategori:Kjemiske forbindelser]]
[[Kategori:Miljøgifter]]
 
[[cs:Bromované zpomalovače hoření]]
[[da:Bromeret flammehæmmer]]
[[en:Brominated flame retardant]]
[[fr:Agents ignifuges bromés]]
[[nl:Gebromeerde vlamvertrager]]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/wiki/Bromerte_flammehemmere»