Ahnenerbe: Forskjell mellom sideversjoner

'''ForschungsgemeinschaftForschungs&shy;gemeinschaft Deutsches Ahnenerbe e.V.''' , også kjent som '''Ahnenerbe Forschungs und Lehrgemeinschaft''', '''Das Deutsche Ahnenerbe''' og annet, var en [[Hitler-Tyskland|tysk]], [[nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistisk]] forskningsstiftelse grunnlagt av [[Heinrich Himmler]] (1900-1945), [[Herman Wirth]] (1885–1981) og [[Walter Darré]] (1895–1953) [[1. juli]] [[1935]]. Den ble innlemmet i [[Schutzstaffel|SS]], de ideologiske elitetroppene i Hitler-det nazistiske Tyskland, i januar [[1939]] og var del av Himmlers personlige stab. Ahnenerbes formål var [[antropologi]]sk og [[kulturhistorisk]] forskning om opprinnelsen til [[germanere]]. I virkeligheten fabrikerteproduserte organisasjonen nye [[myte]]r og «[[pseudoarkeologi|pseudovitenskapelig]] [[propaganda]] som angivelig bevis» for [[Adolf Hitler]]s rasistiske idéer.<ref name="Pringle">{{Citation |author-link=Heather Pringle |last=Pringle |first=Heather |title=The Master Plan: Himmler’s Scholars and the Holocaust |publisher=Hyperion |year=2006 |url=http://books.google.ca/books?id=ATmZAAAAQBAJ&q=1931#v=snippet&q=1931&f=false |page=307 |isbn=1401383866 |format=Google Book, search inside}}.</ref> I 1939 hadehadde Ahnenerbe 137 tyske forskere og vitenskapsfolk på lønningslistene i tillegg til ytterligere 82 fotografer, kunstnere, bibliotekarer, teknikere, kontorfolk og andre medarbeidere.<ref name="Pringle"/>

| bildetekst1 =

| bildetekst2 =

| bildetekst3 =

| bildetekst4 =

Det opprinnelige formålet var å fremskaffe bevis for de nasjonalsosialistiske teoriene om [[menneskeraser|rasemessig]] overhøyhet gjennom historisk, antropologisk og [[arkeologi]]sk forskning. Himmler hadde latt seg rive med av [[Adolf Hitler]]s ideer om det tyske folks opprinnelse slik de var fremstilt alt i hans ''[[Mein Kampf]]'': ''«All kultur, alle resultater av kunst, vitenskap og teknologi som vi ser for oss i dag, er nesten utelukkende [[ariere|ariernes]] kreative verk.»'' Himmler oppsummerte formålet som «å føre det tyske folk tilbake til den evige og guddommelige syklus av forfedre, levende og etterkommere». Dette ble gjort gjennom å rekonstruere alle aspektene ved den opprinnelige [[germanere|germanske]] kulturen. Og resultatet man ventet å finne var at «[[den nordiske rasen]]» en gang hadde hersket over verden, at alle sivilisasjoner på en eller annen måte hadde sprunget ut av – eller i det minste latt seg inspirere av – et mytologisk [[nordisk]], germansk folk. Himmler utnevnte Wirth til selskapets president og [[Wolfram Sievers]] (1905–1948) som dets [[generalsekretær]]. Den da 30-årige Sievers hadde bakgrunn fra den tyske [[völkisch-bevegelsen]], blant annet ''Deutschvölkischer Schutz und Trutzbund'' som var den største og mest aktive [[antisemittisk]]e organisasjonen i Tyskland på den tiden. Utenom [[jødespørsmålet]], avviste den også [[Weimarrepublikken]]s demokratiske [[parlamentarisme]], og de fleste medlemmene, inkludert Sievers, gikk etter hvert inn i det tyske nazistpartiet [[NSDAP]].

[[FileFil:Bundesarchiv Bild 146-1999-007-36, München, Vortrag von Walther Wüst.jpg|thumb|<!--«SS-Hauptsturmführer Prof. Dr.» -->[[Walther Wüst]] foreleser om «[[Adolf Hitler|Førerens]] bok ''[[Mein Kampf]]'' som speil for en [[arisk]] verdensanskuelse» for elitetropper i [[Schutzstaffel|SS]] i München 1937. Wüst var en anerkjent [[orientalist]] og ble president for Ahnenerbe fra 1937.{{byline|Friedrich Bauer}}]]

[[FileFil:Bundesarchiv Bild 135-KB-15-083, Tibetexpediton, Anthropometrische Untersuchungen.jpg|thumb|upright|[[Ernst Schäfer]]s antroplogiske ekspedisjon til Tibet 1938–1939 på jakt etter «[[den ariske rasen|ur-ariere]]», militærhester og annet, var blant Ahnenerbes mange kuriøse aktiviteter. Bildet viser «[[kraniometri]]sk» skallemåling av en [[tibetaner]].{{byline|[[Deutsches Bundesarchiv]]}}]]

[[FileFil:Bundesarchiv Bild 101I-091-0168-08A, Norwegen, Heinrich Himmler und Musiker in Holzhaus.jpg|thumb|SS-lederen Heinrich Himmler lytter til tradisjonelt [[langeleik]]spill av folkemusikeren [[Ola Brenno]] på [[Norsk Folkemuseum|Folkemuseet på Bygdøy]] under etsitt første besøk i Norge, i januar 1941.<ref>[https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Heinrich_Himmler Lokalhistoriewiki om Himmler]</ref> Ahnenerbe drev [[antropologisk]] og [[kulturhistorisk]] «forskning» på [[den ariske rasen]] og var meget opptatt av den gamle norske bondekulturen.{{byline|Max Ehlert, [[Propagandakompani|Propagandakompanien der Wehrmacht - Heer und Luftwaffe]]/[[Deutsches Bundesarchiv]]}}]]

I Norge var Ahenerbe aktiv både før og under [[andre verdenskrig]]. Allerede under [[angrepet på Norge i 1940]] ankom arkeologen [[Herbert Jankuhn]] (1905–1990) sammen med med den tyske invasjonshæren, med oppdrag fra Ahnenerbe om å sikre norske fornminner under kamphandlingene. I 1942 ble professor i ''Volkslehre, Grenz- und [[folketyskere|Volksdeutschtum]]'' ved Reichsuniversität [[PoznanPoznań|Posen]] [[Hans Schwalm]] sendt opp som fast utsending. Universitetet hvor han hadde sin lærestol, hadde blitt opprettet kun et drøyt år i forveien som et ''Grenzlanduniversität'' i den delen av [[Polen]] som nylig hadde blitt innlemmet i Tyskland.

Schwalms oppdrag i Norge var å fremme ''Germanischer Wissenschaftzeinsatz'' («germansk visenskapsinnsatsvitenskapsinnsats»), et program som skulle gjøre SS ledende innenfor ''germanische Arbeit'' i [[Detdet tredje riket]]. Han var derfor særlig interessert i germansk kulturarv, og i kulturminner som [[stavkirke]]ne, [[Bryggen i Bergen]], [[vikingskip]]ene, [[oldsaksamlingen]] og gamle [[gravhaug]]er. Særlig viktig var det derfor å opplære [[Wehrmacht]], den tyske hæren, til å respektere slike [[kulturminne]]r når den bygget ut bunkersanlegg, havner og veier. Når det gjaldt den norske befolkningen, mente Schwalm at den hadde et godt rasegrunnlag. Men den manglet helt bevissthet om betydningen av raseopphav, rasestolthet og fellesskap med andre germanske folk, og da særlig det tyske. Spesielt gjaldt dette de intellektuelle på [[Universitetet i Oslo]]. Han tilskrev dette engelsk påvirkning og skrekkpropaganda om Nazi-Tyskland, samt jødisk infiltrasjon i ledende kretser, som hadde gjort demokratiske og liberale ideer dominerende i Norge.

Hans Schwalm arbeidet for å få innflytelse i norsk vitenskap, men lyktes ikke på grunn av motstand fra norske forskere, [[Nasjonal Samling]] og andre tyske organisasjoner. Han hadde kontor og fikk praktisk støtte av [[Germanische Leitstelle]] i [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien 99]] i Oslo. Schwalm arrangerte også flere ekspedisjoner for vitenskapsmenn fra Ahnenerbe i Tyskland. Som reiseleder for disse engasjerte han nordmannen [[Alfred Hagn]], som egentlig var ansatt spmsom restaureringskonsulent hos [[Riksantikvaren]]. En annen av Ahnenerbes samarbeidspartnere i Norge var folkloristen og etnologen dr. [[Lily Weiser-Aall]]. Hans Schwalm dro tilbake til Tyskland i 1944 uten å egentlig ha oppnådd noe. Han ble ikke straffet etter krigen og det er uvisst hva som skjedde med ham etterpå.