Frankrikes departementer
Frankrikes departementer (fransk: département) er en administrativt inndeling av enheter (collectivité territoriale) i Frankrike, omtrent tilsvarende et norsk fylke. Frankrike er inndelt i 101 departementer. Et departement ledes av en folkevalgt forsamling (conseil général). En prefekt representerer sentralstaten i hvert departement. Denne rollen kan sammenlignes med fylkesmannens rolle i norske fylker. Departementene er gruppert i 27 regioner hvorav fem er oversjøiske regioner. Departementene er oppdelt i 342 arrondissement, 4 055 kantoner og 36 700 kommuner.
Kart og liste over departementene
Nr | Departement | Våpen | Folketall (2012)[1] | Areal km² | Hovedstad |
---|---|---|---|---|---|
01 | Ain | 612 191 | 5 762 | Bourg-en-Bresse | |
02 | Aisne | 540 888 | 7 369 | Laon | |
03 | Allier | 342 911 | 7 340 | Moulins | |
04 | Alpes-de-Haute-Provence | 161 241 | 6 925 | Digne | |
05 | Hautes-Alpes | 139 554 | 5 549 | Gap | |
06 | Alpes-Maritimes | 1 082 014 | 4 299 | Nice | |
07 | Ardèche | 318 407 | 5 529 | Privas | |
08 | Ardennes | 282 778 | 5 229 | Charleville-Mézières | |
09 | Ariège | 152 366 | 4 890 | Foix | |
10 | Aube | 305 606 | 6 004 | Troyes | |
11 | Aude | 362 339 | 6 139 | Carcassonne | |
12 | Aveyron | 276 229 | 8 735 | Rodez | |
13 | Bouches-du-Rhône | 1 984 784 | 5 087 | Marseille | |
14 | Calvados | 687 854 | 5 548 | Caen | |
15 | Cantal | 147 415 | 5 726 | Aurillac | |
16 | Charente | 353 657 | 5 956 | Angoulême | |
17 | Charente-Maritime | 628 733 | 6 864 | La Rochelle | |
18 | Cher | 311 897 | 7 235 | Bourges | |
19 | Corrèze | 241 247 | 5 857 | Tulle | |
2A | Corse-du-Sud | 145 429 | 4 014 | Ajaccio | |
2B | Haute-Corse | 170 828 | 4 666 | Bastia | |
21 | Côte-d'Or | 527 403 | 8 763 | Dijon | |
22 | Côtes-d'Armor | 595 531 | 6 878 | Saint-Brieuc | |
23 | Creuse | 121 517 | 5 565 | Guéret | |
24 | Dordogne | 416 384 | 9 060 | Périgueux | |
25 | Doubs | 531 062 | 5 234 | Besançon | |
26 | Drôme | 491 334 | 6 530 | Valence | |
27 | Eure | 591 616 | 6 040 | Évreux | |
28 | Eure-et-Loir | 432 107 | 5 880 | Chartres | |
29 | Finistère | 901 293 | 6 733 | Quimper | |
30 | Gard | 725 618 | 5 853 | Nîmes | |
31 | Haute-Garonne | 1 279 349 | 6 309 | Toulouse | |
32 | Gers | 189 530 | 6 257 | Auch | |
33 | Gironde | 1 483 712 | 10 000 | Bordeaux | |
34 | Hérault | 1 077 627 | 6 101 | Montpellier | |
35 | Ille-et-Vilaine | 1 007 901 | 6 775 | Rennes | |
36 | Indre | 228 692 | 6 791 | Châteauroux | |
37 | Indre-et-Loire | 596 937 | 6 127 | Tours | |
38 | Isère | 1 224 993 | 7 431 | Grenoble | |
39 | Jura | 260 932 | 4 999 | Lons-le-Saunier | |
40 | Landes | 392 884 | 9 243 | Mont-de-Marsan | |
41 | Loir-et-Cher | 331 656 | 6 343 | Blois | |
42 | Loire | 753 763 | 4 781 | Saint-Etienne | |
43 | Haute-Loire | 225 686 | 4 977 | Le Puy-en-Velay | |
44 | Loire-Atlantique | 1 313 321 | 6 815 | Nantes | |
45 | Loiret | 662 297 | 6 775 | Orléans | |
46 | Lot | 174 346 | 5 217 | Cahors | |
47 | Lot-et-Garonne | 332 119 | 5 361 | Agen | |
48 | Lozère | 76 889 | 5 167 | Mende | |
49 | Maine-et-Loire | 795 557 | 7 166 | Angers | |
50 | Manche | 499 340 | 5 938 | Saint-Lô | |
51 | Marne | 568 750 | 8 162 | Châlons-en-Champagne | |
52 | Haute-Marne | 182 136 | 6 211 | Chaumont | |
53 | Mayenne | 307 453 | 5 175 | Laval | |
54 | Meurthe-et-Moselle | 733 266 | 5 246 | Nancy | |
55 | Meuse | 192 800 | 6 211 | Bar-le-Duc | |
56 | Morbihan | 732 372 | 6 823 | Vannes | |
57 | Moselle | 1 046 468 | 6 216 | Metz | |
58 | Nièvre | 216 786 | 6 817 | Nevers | |
59 | Nord | 2 587 128 | 5 743 | Lille | |
60 | Oise | 810 300 | 5 860 | Beauvais | |
61 | Orne | 290 015 | 6 103 | Alençon | |
62 | Pas-de-Calais | 1 463 628 | 6 671 | Arras | |
63 | Puy-de-Dôme | 638 092 | 7 970 | Clermont-Ferrand | |
64 | Pyrénées-Atlantiques | 660 871 | 7 645 | Pau | |
65 | Hautes-Pyrénées | 228 854 | 4 464 | Tarbes | |
66 | Pyrénées-Orientales | 457 793 | 4 116 | Perpignan | |
67 | Bas-Rhin | 1 104 667 | 4 755 | Strasbourg | |
68 | Haut-Rhin | 755 202 | 3 525 | Colmar | |
69 | Rhône | 1 762 866 | 3 249 | Lyon | |
70 | Haute-Saône | 239 750 | 5 360 | Vesoul | |
71 | Saône-et-Loire | 555 039 | 8 575 | Mâcon | |
72 | Sarthe | 567 382 | 6 206 | Le Mans | |
73 | Savoie | 421 105 | 6 028 | Chambéry | |
74 | Haute-Savoie | 756 501 | 4 388 | Annecy | |
75 | Paris | 2 240 621 | 105 | Paris | |
76 | Seine-Maritime | 1 253 931 | 6 278 | Rouen | |
77 | Seine-et-Marne | 1 353 946 | 5 915 | Melun | |
78 | Yvelines | 1 412 356 | 2 284 | Versailles | |
79 | Deux-Sèvres | 371 583 | 5 999 | Niort | |
80 | Somme | 571 154 | 6 170 | Amiens | |
81 | Tarn | 378 947 | 5 758 | Albi | |
82 | Tarn-et-Garonne | 246 971 | 3 718 | Montauban | |
83 | Var | 1 021 669 | 5 973 | Toulon | |
84 | Vaucluse | 546 314 | 3 567 | Avignon | |
85 | Vendée | 648 901 | 6 720 | La Roche-sur-Yon | |
86 | Vienne | 430 018 | 6 990 | Poitiers | |
87 | Haute-Vienne | 375 869 | 5 520 | Limoges | |
88 | Vosges | 377 282 | 5 874 | Épinal | |
89 | Yonne | 341 902 | 7 427 | Auxerre | |
90 | Territoire de Belfort | 143 940 | 609 | Belfort | |
91 | Essonne | 1 237 507 | 1 804 | Évry | |
92 | Hauts-de-Seine | 1 586 434 | 176 | Nanterre | |
93 | Seine-Saint-Denis | 1 538 726 | 236 | Bobigny | |
94 | Val-de-Marne | 1 341 831 | 245 | Créteil | |
95 | Val-d'Oise | 1 187 081 | 1 246 | Pontoise | |
971 | Guadeloupe 1 | 403 314 | 1 628 | Basse-Terre | |
972 | Martinique 1 | 388 364 | 1 128 | Fort-de-France | |
973 | Guyane 1 | 239 648 | 83 534 | Cayenne | |
974 | La Réunion 1 | 833 944 | 2 512 | Saint-Denis | |
976 | Mayotte1 | 217 091 | 374 | Mamoudzou | |
De følgende er ikke departementer (se note under) | |||||
975 | Saint-Pierre og Miquelon2 | 6 069 | 242 | Saint Pierre | |
977 | Saint-Barthélemy2 | 9 131 | 21 | Gustavia | |
978 | Saint-Martin2 | 35 742 | 53 | Marigot | |
986 | Wallis og Futuna 2 | Fil:Coa Wallis Futuna.svg | 12 197 | 274 | Mata-Utu |
987 | Fransk Polynesia2 | 268 270 | 4 167 | Papeete | |
988 | Ny-Caledonia3 | 268 767 | 18 576 | Nouméa |
Merknader:
- Oversjøiske departementer (fransk: Département d'outre-mer eller DOM) er gjenværende tidlgere franske kolonier i andre verdensdeler som i dag har status som både fransk departement og fransk region, og som utgjør deler av både Frankrike og EU.
- En del andre områder har status som oversjøiske samfunn (fransk: Collectivité d'outre-mer eller COM) i den franske republikk. Av disse er kun Saint-Barthélemy og Saint-Martin medlem av EU.
- Ny-Caledonia har en unik status som Collectivité sui generis som innebærer en større grad av selvstyre, og er ikke medlem av EU.
- Frankrike har også herredømme over et antall mindre øyer i Indiahavet og i Stillehavet (Se De franske sørterritorier og Clipperton), og et kravområde i Antarktis (Adélie Land). Disse har status som oversjøiske territorier (fransk: Territoire d'outre-mer eller TOM).
Historikk
Departementene oppsto som forvaltningsenhet ved vedtak i den grunnlovgivende forsamlingen 9. desember 1789. Forsamlinga vedtok en helt ny forvaltningsorganisasjon, der landet ble delt i 83 departementer, som skulle ledes av en valgt generalkonsul. På det lokale nivået ble kommunen ny administrativ enhet.
Departementer nedlagt etter 1790
- Rhone-et-Loire (fra 1793 delt opp i nåværende Rhone og Loire)
- Meurthe (fra 1871 del av Meurthe-et-Moselle og Moselle)
- Seine (fra 1968 delt opp i nåværende Paris, Hauts-de-Seine, Seine-Saint-Denis og Val-de-Marne)
- Seine-et-Oise (fra 1968 delt opp i nåværende Essonne, Hauts-de-Seine, Yvelines og Val-d'Oise)
- Corse (fra 1976 delt opp i nåværende Haute-Corse og Corse-du-Sud)
Departementer opprettet etter 1790
- 1793: Rhone
- 1793: Loire
- 1793: Vaucluse
- 1808: Tarn-et-Garonne
- 1860: Alpes-Maritimes
- 1860: Haute-Savoie
- 1860: Savoie
- 1871: Meurthe-et-Moselle
- 1922: Territoire de Belfort
- 1946: Guadeloupe
- 1946: Guyane
- 1946: Martinique
- 1946: Réunion
- 1968: Paris
- 1968: Seine-Saint-Denis
- 1968: Val-de-Marne
- 1968: Essonne
- 1968: Hauts-de-Seine
- 1968: Yvelines
- 1968: Val-d'Oise
- 1976: Corse-du-Sud
- 1976: Haute-Corse
- 1976: Saint-Pierre og Miquelon (ikke lenger departement fra 1985)
- 2011: Mayotte
Napoléon Bonapartes departementer i annekterte områder (1792–1815) og departementer opprettet i Algerie (1848–1962) er utelatt, da disse områdene ikke er franske i dag og heller ikke var det i 1790.
Referanser
Eksterne lenker
- (en) Departments of France – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Départements de France – galleri av bilder, video eller lyd på Commons