Bromerte flammehemmere
Bromerte flammehemmere er en fellesbetegnelse på om lag sytti organiske stoffer. Det er organiske forbindelser som inneholder brom. De brukes i mange forskjellige varer, deriblant elektriske og elektroniske produkter som kretskort i PC-er og TV-apparater. Vi finner også forbindelsene i tekstiler og isolasjonsmidler. Som regel brukes flammehemmere i isolasjonsmaterialer av plast basert på typen EPS og XPS. Bromerte flammehemmere brukes innenfor transport hvor stoffet er blandet inn i harde og myke plaster, slik at brannskadene skal reduseres ved en eventuell brann.
De kalles flammehemmere fordi Brom-innholdet gjør det vanskelig for produktet å ta fyr og brenne.
Miljøskader
Enkelte av de bromerte flammehemmerne er lite nedbrytbare og er forbudt i Norge.
Tidligere var utslippet og forekomsten av bromerte flammehemmere særdeles liten og stoffet ble aldri sett på som miljøfiendtlig siden konsentrasjonene var såpass lave. Nyere undersøkelser viser at konsentrasjonen av disse giftstoffene har økt og nivået er urovekkende høyt i ferskvann, Mjøsa er en innsjø hvor konsentrasjonen er ekstremt høy. Det er også funnet høye konsentrasjoner i torskelever ifra undersøkte områder langs norskekysten, fra Færder i Oslofjorden til Varangerfjorden. Fisk ifra Drammensfjorden inneholder også bromerte flammehemmere, de er også påvist i fisk ifra Bjørnøya. En undersøkelse fra 2011 gjort av svenske Naturskyddsföreningen, basert på stikkprøver, viste at norsk oppdrettslaks hadde et innhold av bromerte flammehemmere på 0,016 μg/kg w/w, cirka 60 ganger mer enn EUs foreslåtte grenseverdi på 0,98 μg/kg w/w[1][2]
Konsentrasjonen av bromerte flammehemmere har også økt hos den norske befolkning; blodprøver har vist at konsentrasjonen av økt i tidsperspektivet 1977 og 1999. Morsmelkprøver ifra 1986 og 2001 viser også at konsentrasjonen av bromerte flammehemmere også har økt i morsmelken.
Hvorfor er bromerte flammehemmere i miljøet?
Det er en sannhet at små mengder av bromerte flammehemmere ikke er skadelig[trenger referanse]. Dette gjelder for alle kjemikalier[trenger referanse], i små mengder gjør de ingen eller minimal skade - det er først når konsentrasjonen (mengden) øker omgivelsene kan være truet[trenger referanse].
Et utslipp på 300 tonn per år er ikke spesielt høyt[trenger referanse]; sammenligner vi utslippet av CO2 som ligger på rundt 45 tonn per innbygger, er utslippene ekstremt lave for bromerte flammehemmere[trenger referanse]. Men det er en forskjell, bromerte flammehemmere akkumuleres (det vil si blir tatt opp av organismer og dyr, og forblir i dyret) i næringskjeden og brytes ned i en veldig liten grad. Derfor vil det årlige utslippet bare bygge opp mer og mer av stoffene i naturen, ettersom tiden går.
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. |
Virkning på kroppen
Enkelte bromerte flammehemmere er ekstremt skadevirkende på vannlevende organismer, men for mennesket er det ingen akutt virkning. Det er likevel påvist at stoffene ved gjentatt eksponering kan føre til leverskade, det er mistanke om noen bromerte flammehemmere kan ha skadelig virkning på nervesystemet. Når det gjelder langtidsvirkningen og hvordan den påvirker menneskekroppen, mangler det ennå kunnskap for å si noe sikkert.
Mengde
I 2001 var det estimert et forbruk på ca. 300 tonn av bromerte flammehemmere i Norge. Tetrabrombisfenol A er den mest brukte flammehemmeren og brukes for det meste i kretskort til PC'er og TV'er. Om lag 200 tonn av mengden brukes til disse formålene.
Stoffer i gruppen
- Tetrabrombisfenol A (TBBPA) - var den mest brukte bromerte flammehemmeren i Norge i 2004.
- Pentabromdifenyleter (pentaBDE)
- Oktabromdifenyleter (oktaBDE)
- Decabromodifenyleter (dekaBDE)
- Heksabromsyklododekan (HBCDD)