Else Michelet
Else Michelet (1942–2021) var en norsk programleder, forfatter, satiriker og kvinnesaksforkjemper.[4]
| Else Michelet | |||
|---|---|---|---|
| Født | 26. feb. 1942[1] Trondheim (Sør-Trøndelag) | ||
| Død | 3. mai 2021[2][3] (79 år) Bærum (Akershus) | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, radioprogramleder, komiker, programskaper, forfatter | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Ektefelle | Ingjald Ørbeck Sørheim (1977–1979) (avslutningsårsak: skilsmisse)[1] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Språk | Norsk | ||
| Medlem av | Norsk Kvinnesaksforening | ||
| Utmerkelser | Fritt Ords honnør (2009) | ||
Else Michelet studerte litteraturvitenskap, fransk og engelsk ved Universitetet i Oslo. I 1967 begynte hun i NRK radio, først med egne viser og annet, fra 1973 som fast programsekretær i underholdningsavdelinga. Med sitt satiriske radioprogram Hallo i uken satte Else Michelet sitt preg på flere generasjoners radiolyttere.[5] I 1970- og 1980-årene var hun sentral i Norsk Kvinnesaksforening, der hun var landsstyremedlem 1974–1988.[6][7] Hun var redaktør for tidsskriftet Kvinnesaksnytt fra 1980 og i minst ti år fremover.
Hun ble blant annet kjent for de feministiske bøkene Sin egen herre: eventyr og annet ugress fra 1979, bestselgeren En annen historie fra 1981 som også ble dramatisert fot TV i 1983, romanen Ariadnes tråd: et reiseliv fra 1988 og Og det som verre var : eventyr på avveie fra 2000. Hun ble også en kjent radiostemme i underholdningsprogrammer som Nitimen, Reiseradioen, Nat-ta-ta, Nattergal, Med rot i virkeligheten, Bare barnemat og satiremagasinet Hallo i uken.
På 1970-tallet satte hun opp sin egen cabaret med tittelen Skapningens herre. Det var en musikalsk og humoristisk forestilling der hun sto alene på scenen. Temaet for forestillingen var kjønnsroller. I 1978 spilte hun denne forestillingen på Oslo Nye.[8] Senere fremførte hun leilighetsvis showet rundt i Norge, fra 1970-tallet, opp gjennom 1980-tallet og et stykke ut på 1990-tallet.[9][10][11]
Else Michelet arbeidet også som oversetter, blant annet av tegneserien Asterix[10] og av flere skuespill.
Hun fikk årets fagpris under Komiprisen 2007. I 2009 ble hun tildelt Fritt Ords honnør.[12]
Bibliografi
rediger- 1979: Michelet, Else. Sin egen herre : Eventyr og annet ugress. Oslo: Cappelen. ISBN 8202044413.
- 1981: Michelet, Else. En annen historie. Oslo: Cappelen. ISBN 8202094836.
- 1988: Michelet, Else. Ariadnes tråd. Oslo: Cappelen. ISBN 8202118778.
- 2000: Michelet, Else. - og det som verre var. Bjørnemyr: Frifant forlag. ISBN 8278890358.
Referanser
rediger- ^ a b Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ NRK Nyheter, «Else Michelet er død», besøkt 4. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dagbladet, Bjørn Ekker, Trine Høklie Jonassen, «Else Michelet er død», utgitt 4. mai 2021, besøkt 4. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mona Levin: Uskikkelighetens omsorgsfulle mor - Minneord i Aftenposten 6. mai 2021
- ^ Cathinka Ronden og Thor Gjermund Eriksen: Else Michelet (1942-2021) - Minneord i Aftenposten 15. mai 2021
- ^ Hvem er hun?. Cappelen. 1989. ISBN 8202116759.
- ^ Asker og Bærums budstikke. 17. august 1984. s. 15.
- ^ «Skapningens herre og andre eventyr : en èn-kvinns-cabaret tilberedt og servert av Else Michelet». www.nb.no. Oslo Nye Teater. 1978. Besøkt 5. mai 2021.
- ^ «Nattradioens Else Michelet til Levanger». Levanger-Avisa. 5. mars 1977.
- ^ a b «Show Michelet». Tidens Krav. Kristiansund. 7. mars 1992.
- ^ «Else tier ikke i forsamlingen!». Aura Avis. Sunndal. 10. mars 1994.
- ^ «Fritt Ords Honnør til Else Michelet» Arkivert 7. november 2011 hos Wayback Machine.; pressemelding fra Fritt Ord 18. juni 2009; besøkt 4. august 2010.