Gissel: Forskjell mellom sideversjoner
m Robot legger til: id:Sandera |
m Robot: Retter lenke til peker: Keltisk - Endret lenke(r) til Keltiske språk |
||
| (17 mellomliggende versjoner av 14 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Et '''gissel''' er en person som med sitt liv må garantere for at andre oppfyller en forpliktelse eller et krav, som en form for [[pant]] eller pressmiddel. Det å ta gisler er blant annet benyttet av [[terrorist]]er, politiske [[ekstremist]]grupper, eller av kriminelle for å presse igjennom krav, som for eksempel fritt leide eller pengeutbetaling.<ref name="snl">Gissel. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 18. mai 2016 fra https://snl.no/gissel.</ref> |
|||
'''Gissel''', er en eller flere personer som tas (oftest med [[vold]] eller mot deres vilje) av en part i en [[krig]] eller av væbnede grupper, og som holdes som sikkerhet eller som utpresningsmiddel for å oppnå visse politiske mål. Gisselstagning av kriminelle personer med det formål å presse ut penger, betegnes [[kidnapping]]. En person som tar et gissel, benevnes en '''gisselstager'''. |
|||
Statlig gisseltaking eksisterer også i [[totalitær]]e stater, som et politisk [[tvangsmiddel]].<ref name="snl"/> |
|||
I antikken og middelalderen var det alminnelig forekommende at stormakter utvekslet gisler i forbindelse med avtaler for på den måte å sikre at avtalene ble overholdt. En praksis som også er avspeilet i [[nordisk mytologi]] hvor [[Æser|æs]]ene etter en fredsslutning utvekslet gisler for å sikre freden. Således kom [[Frøya]], [[Frei]] og [[Njord]] til å leve blant æsene. |
|||
[[Genèvekonvensjonen]] av 1949 fastsetter at gisseltaking er forbudt i krig ved artikkel 34, og i borgerkrig ved artikkel 3. I 1979 ble det vedtatt en [[FN-konvensjon|konvensjon i FN]] som var rettet mot gisseltaking.<ref name="snl"/> |
|||
[[Geneve-konvensjonen]] fra [[1949]] forbyr gisseltagning. |
|||
==Etymologi== |
|||
«Gissel» kommer av [[norrøn]] ''gísl'' som er avledet av [[Urgermansk|germansk]] ''*gísla-'' som antageligvis er av [[Keltiske språk|keltisk]] opphav, jamfør [[gammelirsk]] ''gell'' («pant», «sikkerhet»), [[irsk]] ''giall'' («gissel») og [[walisisk]] ''gwystl'' («pant», «gissel»). Den keltiske formen kan muligens være avledet av [[indoeuropeisk]] ''*gheidh-'' – «begjær».<ref>de Caprona, Yann: ''Norsk etymologisk ordbok''. [[Kagge Forlag]] AS, 5. opplag (2014). s. 986</ref> |
|||
==Historie== |
|||
I [[oldtiden]], [[antikken]] og [[middelalderen]] ble gisseltaking eller -utveksling brukt som en sikkerhet for at fredsvilkår ble overholdt.<ref name="snl"/> Dette kunne ofte være barn av de fremste borgerne eller adelige, og ble særlig brukt da en sterke part inngikk fred med en svakere part, for å sikre at den svakere part overholdt avtalen.<ref>Iddeng, Jon W.: ''Romerrikets historie – republikkens vekst og fall''. [[Dreyers forlag]], Oslo (2014). s. 74</ref> Tilfeldig gisseltaking i krig har sannsynligvis alltid forekommet.<ref name="snl"/> Denne praksisen er avspeilet i [[nordisk mytologi]] hvor [[Æser|æs]]ene etter en fredsslutning utvekslet gisler for å sikre freden. Således kom [[Frøya (gudinne)|Frøya]], [[Frei]] og [[Njord]] til å leve blant æsene. |
|||
[[Hitler-Tyskland]] benyttet et form for gisselsystem ved å arrestere og fengsle nærstående av personer som de ikke fikk tak i, i tillegg til å ta gisler som represaliemetode.<ref name="snl"/> |
|||
Fra 1970-tallet har flere ekstreme grupper foretrukket gisseltaking; eksempler er for eksempel [[massakren i München]] og [[Gisseldramaet i Beslan|gisseldramaet ved en barneskole i]] [[Beslan]] i [[Nord-Ossetia]] i 2004.<ref name="snl"/> |
|||
== Se også == |
== Se også == |
||
* [[Stockholmsyndromet]] |
* [[Stockholmsyndromet]] |
||
== Referanser == |
|||
<references /> |
|||
{{Autoritetsdata}} |
|||
[[Kategori:Kriminalitet]] |
[[Kategori:Kriminalitet]] |
||
[[Kategori:Frihetsberøvelse]] |
[[Kategori:Frihetsberøvelse]] |
||
[[ar:رهينة]] |
|||
[[an:Ostache]] |
|||
[[cs:Rukojmí]] |
|||
[[cy:Gwystl (person)]] |
|||
[[da:Gidsel]] |
|||
[[de:Geisel]] |
|||
[[et:Pantvang]] |
|||
[[en:Hostage]] |
|||
[[es:Rehén]] |
|||
[[eo:Ostaĝo]] |
|||
[[fa:گروگانگیری]] |
|||
[[fr:Otage]] |
|||
[[gd:Bràigh (duine)]] |
|||
[[ko:볼모]] |
|||
[[hr:Talac]] |
|||
[[id:Sandera]] |
|||
[[he:בן ערובה]] |
|||
[[nl:Gijzelaar]] |
|||
[[ja:人質]] |
|||
[[pl:Zakładnik]] |
|||
[[ru:Заложник]] |
|||
[[simple:Hostage]] |
|||
[[sl:Talec]] |
|||
[[sr:Талац]] |
|||
[[fi:Panttivanki]] |
|||
[[sv:Gisslan]] |
|||
[[wa:Ostaedje]] |
|||
[[zh:人质]] |
|||
Siste sideversjon per 1. feb. 2020 kl. 00:36
Et gissel er en person som med sitt liv må garantere for at andre oppfyller en forpliktelse eller et krav, som en form for pant eller pressmiddel. Det å ta gisler er blant annet benyttet av terrorister, politiske ekstremistgrupper, eller av kriminelle for å presse igjennom krav, som for eksempel fritt leide eller pengeutbetaling.[1]
Statlig gisseltaking eksisterer også i totalitære stater, som et politisk tvangsmiddel.[1]
Genèvekonvensjonen av 1949 fastsetter at gisseltaking er forbudt i krig ved artikkel 34, og i borgerkrig ved artikkel 3. I 1979 ble det vedtatt en konvensjon i FN som var rettet mot gisseltaking.[1]
Etymologi
[rediger | rediger kilde]«Gissel» kommer av norrøn gísl som er avledet av germansk *gísla- som antageligvis er av keltisk opphav, jamfør gammelirsk gell («pant», «sikkerhet»), irsk giall («gissel») og walisisk gwystl («pant», «gissel»). Den keltiske formen kan muligens være avledet av indoeuropeisk *gheidh- – «begjær».[2]
Historie
[rediger | rediger kilde]I oldtiden, antikken og middelalderen ble gisseltaking eller -utveksling brukt som en sikkerhet for at fredsvilkår ble overholdt.[1] Dette kunne ofte være barn av de fremste borgerne eller adelige, og ble særlig brukt da en sterke part inngikk fred med en svakere part, for å sikre at den svakere part overholdt avtalen.[3] Tilfeldig gisseltaking i krig har sannsynligvis alltid forekommet.[1] Denne praksisen er avspeilet i nordisk mytologi hvor æsene etter en fredsslutning utvekslet gisler for å sikre freden. Således kom Frøya, Frei og Njord til å leve blant æsene.
Hitler-Tyskland benyttet et form for gisselsystem ved å arrestere og fengsle nærstående av personer som de ikke fikk tak i, i tillegg til å ta gisler som represaliemetode.[1]
Fra 1970-tallet har flere ekstreme grupper foretrukket gisseltaking; eksempler er for eksempel massakren i München og gisseldramaet ved en barneskole i Beslan i Nord-Ossetia i 2004.[1]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e f g Gissel. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 18. mai 2016 fra https://snl.no/gissel.
- ^ de Caprona, Yann: Norsk etymologisk ordbok. Kagge Forlag AS, 5. opplag (2014). s. 986
- ^ Iddeng, Jon W.: Romerrikets historie – republikkens vekst og fall. Dreyers forlag, Oslo (2014). s. 74