Hopp til innhold

Teater Manu: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
Telaneo (diskusjon | bidrag)
Ingen redigeringsforklaring
InternetArchiveBot (diskusjon | bidrag)
Redder 0 kilde(r) og merker 1 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5
 
(25 mellomliggende versjoner av 10 brukere er ikke vist)
Linje 7: Linje 7:
| åpnet =
| åpnet =
| nedlagt =
| nedlagt =
| direktør = [[Mira Zuckermann]]
| direktør = [[Janne Langaas]] (2022–)
| hjemmeside = http://www.teatermanu.no
| hjemmeside = http://www.teatermanu.no
| posisjonskart = Oslo
| posisjonskart = Oslo
Linje 15: Linje 15:
'''Teater Manu''' er et norsk riksdekkende [[teater|turnéteater]] som har fokus på [[Norsk tegnspråk|tegnspråklig]] [[scenekunst]]. Teatret har hovedkontor og teatersal i [[Oslo]]. Siden 1. august 2000 har [[Mira Zuckermann]] vært teatersjef.
'''Teater Manu''' er et norsk riksdekkende [[teater|turnéteater]] som har fokus på [[Norsk tegnspråk|tegnspråklig]] [[scenekunst]]. Teatret har hovedkontor og teatersal i [[Oslo]]. Siden 1. august 2000 har [[Mira Zuckermann]] vært teatersjef.


Teatret ble stiftet av [[Norges Døveforbund]] i 2003, men selve fødselen regnes for å være i 2001, da teatret ble bestemt opprettet av [[Stortinget]]. Teatret feiret derfor sitt 10 årsjubileum desember 2011. I teatrets strategidokument heter det at teatret skal bli det beste teatret i verden med utspring i [[Døvhet|døves]] kultur og miljø.
Teatret ble stiftet av [[Norges Døveforbund]] i 2003, men selve fødselen regnes for å være i 2001, da teatret ble bestemt opprettet av [[Stortinget]]. Teatret feiret derfor sitt 10-årsjubileum desember 2011. I teatrets strategidokument heter det at teatret skal bli det beste teatret i verden med utspring i [[Døvhet|døves]] kultur og miljø.


Teater Manu får bevilgninger fra en fast plass i [[statsbudsjettet]] og har et styre oppnevnt av [[Norges Døveforbund]] og [[Kulturdepartementet (Norge)|kulturdepartementet]]. Jon Evang, som er oppnevnt av kulturdepartementet, er i dag [[styreleder]].
Teater Manu får bevilgninger fra en fast plass i [[statsbudsjettet]] og har et styre oppnevnt av [[Norges Døveforbund]] og [[Kulturdepartementet (Norge)|Kulturdepartementet]]. Teatersjef fra 1. januar 2022 er [[Janne Langaas]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://kulturplot.no/teater-og-scene/2021/langaas-ny-teatersjef-for-teater-manu|tittel=Langaas ny teatersjef for Teater Manu|besøksdato=2021-12-18|dato=2021-02-01|etternavn=NTB|språk=nb|verk=Kulturplot|sitat=Janne Langaas vil i løpet av 2021 ha en overlappingsperiode sammen med nåværende teatersjef Mira Zuckermann, som går av med pensjon 31.12.21.|url-status=yes}}</ref>
[[Fil:Teater Manu - Sceneinngang.JPG|thumb|Teater Manus publikumsinngang i Christies Gate]]
[[Fil:Teater Manu - Sceneinngang.JPG|thumb|Teater Manus publikumsinngang i Christies Gate]]


== Teatrets plassering ==
== Teatrets plassering ==
Teater Manu holder i dag til på [[Bydel Grünerløkka|Grunerløkka]], med kontoradresse [[Schleppegrells gate (Oslo)|Schleppegrells gate]] 32, og teaterinngang på motsatt side, i [[Christies gate (Oslo)|Christies gate]] 5. Schleppegrellsgate 32 er en del av boligkvartalet Fagerheimen fra 1932 (arkitekter [[Henrik Nissen d.y.]]og [[Gunnar Brynning]]). Bygningen var opprinnelig Grünerløkka [[Folkets_Hus|Folkets hus]]. Da den ble solgt av Folkets Hus-bevegelsen, skiftet den navn til Grünerløkkas hus. Teaterlokalene ble pusset opp i [[2016]] og [[2017]], og gjenåpnet i april 2017.
Teater Manu holder i dag til på [[Bydel Grünerløkka|Grunerløkka]], med kontoradresse [[Schleppegrells gate (Oslo)|Schleppegrells gate]] 32, og teaterinngang på motsatt side, i [[Christies gate (Oslo)|Christies gate]] 5. Schleppegrellsgate 32 er en del av boligkvartalet Fagerheimen fra 1932, som ble tegnet av arkitektene [[Henrik Nissen d.y.]]og [[Gunnar Brynning]]. Bygningen var opprinnelig i drift som «Grünerløkka Folkets hus». Da den ble solgt av [[Folkets Hus|Folkets Hus-bevegelsen]], skiftet bygget navn til «Grünerløkkas hus». Teaterlokalene ble pusset opp i [[2016]] og [[2017]], og gjenåpnet i april 2017.



I Teatrets nærområde ligger blant annet [[Birkelunden]] park, [[Dælenenga]] fotballbane, The Shamrock pub og [[Black Box Teater|Black Box teater]].
I Teatrets nærområde ligger blant annet [[Birkelunden]] park, [[Dælenenga]] fotballbane, The Shamrock pub og [[Black Box Teater|Black Box teater]].
Linje 28: Linje 27:
== Historikk ==
== Historikk ==


=== Starten på tegnspråkmiljøet ===
=== Bakgrunn ===
==== Starten på tegnspråkmiljøet ====
Det første tegnspråkmiljøet startet i Norge i 1815 da den døve [[Andreas Christian Møller]] (1796–1874) ga privatundervisning til fire døve elever i [[Trondheim|Trondhjem]]. Ti år senere ble det etablert en offentlig [[døveskole]] i byen, og fra 1848 dukket det også opp tegnspråkmiljøer i [[Oslo|Kristiania]], [[Bergen]] og [[Kristiansand]].
Det første tegnspråkmiljøet startet i Norge i 1815 da den døve [[Andreas Christian Møller]] (1796–1874) ga privatundervisning til fire døve elever i [[Trondheim|Trondhjem]]. Ti år senere ble det etablert en offentlig [[døveskole]] i byen, og fra 1848 dukket det også opp tegnspråkmiljøer i [[Oslo|Kristiania]], [[Bergen]] og [[Kristiansand]].


Linje 35: Linje 36:
Et av tegnspråkets vesentlige egenskaper er ikonisitet: muligheten for at tegnene kan gjengi i språklige symboler noe av tingenes form eller bevegelse. Nå har talespråkene også ikonisitet, men på andre språklige nivåer. Tegnspråket beskriver verden på en visuell måte.
Et av tegnspråkets vesentlige egenskaper er ikonisitet: muligheten for at tegnene kan gjengi i språklige symboler noe av tingenes form eller bevegelse. Nå har talespråkene også ikonisitet, men på andre språklige nivåer. Tegnspråket beskriver verden på en visuell måte.


=== Teaterlivet blant døve i gamle dager ===
==== Teaterlivet blant døve fra 1890-tallet av ====
Eldste skriftlige dokumenter forteller at døve i Kristiania spilte teater i 1891. Stykket var ''Nei'' av [[Johan Ludvig Heiberg]], og ble spilt av de døve [[amatør]][[Skuespiller|skuespillerne]] maler Axel Fleischer, tegnelærerinne Hermana Bergh, papirhandler Charles Leisner og typograf Bjune. Stykket ''L’enfant terrible'' ble spilt med tegn og tale i 1893 med døve skuespillere i [[Det Norske Studentersamfund]], Tivoliteatret i [[Klingenberggata (Oslo)|Klingenberggata]] i Kristiania, så i [[Moss]] og til slutt i [[Drammen]]. Det hørende publikummet viste sitt bifall, ikke med håndklapp, men ved å vifte med lommetørkle, for de visste at skuespillerne var døve.
De eldste skriftlige dokumentene man har funnet forteller at døve i Kristiania spilte teater i 1891. Stykket var ''Nei'' av [[Johan Ludvig Heiberg]], og det ble spilt av de døve [[amatør]][[Skuespiller|skuespillerne]] maler Axel Fleischer, tegnelærerinne Hermana Bergh, papirhandler Charles Leisner og typograf Bjune. Stykket ''L’enfant terrible'' ble spilt med tegn og tale i 1893 med døve skuespillere i [[Det Norske Studentersamfund]], Tivoliteatret i [[Klingenberggata (Oslo)|Klingenberggata]] i Kristiania, så i [[Moss]] og til slutt i [[Drammen]]. Det hørende publikummet viste sitt bifall, ikke med håndklapp, men ved å vifte med lommetørkle, for de visste at skuespillerne var døve.


Elevene på døveskolene har gjennom tidene fortalt hverandre historier. Underholdningen kunne skje i frikvarterene eller på [[Internat|internatet]]. Tegnspråket levde og blomstret, selv om det ble fordrevet fra klasserommene ved den orale undervisningsmetoden fra 1890-årene av – det levde videre i internat, forening, sportsklubb og kirke.
Elevene på døveskolene har gjennom tidene fortalt hverandre historier. Underholdningen kunne skje i frikvarterene eller på [[Internat|internatet]]. Tegnspråket levde og blomstret, selv om det ble fordrevet fra klasserommene ved den orale undervisningsmetoden fra 1890-årene av – det levde videre i internat, forening, sportsklubb og kirke.
Linje 42: Linje 43:
Gjennom årene har det vært regelmessige teaterforestillinger i [[Norges Døveforbund#Lokalforeninger|døveforeningene]]. Det kunne være [[skuespill]], [[Sketsj|sketsjer]] og [[Deklamasjon|deklamasjoner]].
Gjennom årene har det vært regelmessige teaterforestillinger i [[Norges Døveforbund#Lokalforeninger|døveforeningene]]. Det kunne være [[skuespill]], [[Sketsj|sketsjer]] og [[Deklamasjon|deklamasjoner]].


=== Døves kulturliv i mer organiserte former ===
=== Teater Manu tar form ===

==== Grunnlaget legges ====
Det var naturlig at Norges Døveforbund satte i gang kulturdager for døve fra hele landet. På disse årlige kulturdagene fra 1967 av, har det blant annet vært oppført teaterforestillinger. De siste 40 årene har døve kunne se teaterforestillinger på tegnspråk med skuespillere fra hele landet. De var riktignok [[Amatør|amatører]], men de skapte en forståelse for at det var mulig for døve å spille teater og sketsjer – alt på tegnspråk. I Norges Døveforbund var det en visjon om mer [[Kunstner|kunstnerisk]] utdanning av døve skuespillere, men det strandet på økonomiske midler.
Det var naturlig at Norges Døveforbund satte i gang kulturdager for døve fra hele landet. På disse årlige kulturdagene fra 1967 av, har det blant annet vært oppført teaterforestillinger. De siste 40 årene har døve kunne se teaterforestillinger på tegnspråk med skuespillere fra hele landet. De var riktignok [[Amatør|amatører]], men de skapte en forståelse for at det var mulig for døve å spille teater og sketsjer – alt på tegnspråk. I Norges Døveforbund var det en visjon om mer [[Kunstner|kunstnerisk]] utdanning av døve skuespillere, men det strandet på økonomiske midler.


Kulturpolitikken var der, og pioneren blant de norske døve er [[Mira Zuckermann]]. Hun var en amatørskuespiller som hadde visjon om et profesjonelt tegnspråkteater. Hun ivret sterkt for at Norges Døveforbund skulle ta kontakt med myndighetene for å skape et slikt teater. Da ''Guds forsømte barn'' ved [[Trøndelag Teater]] i 1983 trengte en som kunne spille rollen som den døve kvinnen, fikk Zuckermann rollen.
Kulturpolitikken var der, og pioneren blant norske døve teaterfolk er [[Mira Zuckermann]]. Hun var en amatørskuespiller som hadde visjon om et profesjonelt tegnspråkteater. Hun ivret sterkt for at Norges Døveforbund skulle ta kontakt med myndighetene for å skape et slikt teater. Da ''Guds forsømte barn'' ved [[Trøndelag Teater]] i 1982 trengte en som kunne spille rollen som den døve kvinnen Sarah Norman, fikk Zuckermann rollen.<ref>{{Kilde www|url=http://www.sceneweb.no/nb/production/45102/Guds_fors%C3%B8mte_barn-1982-12-8|tittel=Guds forsømte barn|besøksdato=2017-09-01|forfattere=|dato=|språk=no|verk=www.sceneweb.no|forlag=|sitat=}}</ref>


I 1987 fikk Norges Døveforbund til en avtale med [[Riksteatret]] om å lage en utredning, og den ble skrevet av Zuckermann. Samtidig, i 1998, spilte hun i enmannstykket ''Den sterkeste'' av [[August Strindberg]] på Riksteatret, og ble dermed den første [[Profesjonalitet|profesjonelle]] døve skuespiller i Norge.
I 1987 fikk Norges Døveforbund til en avtale med [[Riksteatret]] om å lage en utredning, og den ble skrevet av Zuckermann. I 1988 spilte hun i stykket ''Den sterkeste'' av [[August Strindberg]] på Riksteatret<ref>{{Kilde www|url=http://www.sceneweb.no/nb/production/35824/Den_sterkeste-1988-3-15|tittel=Den sterkeste|besøksdato=2017-09-01|forfattere=|dato=|språk=no|verk=www.sceneweb.no|forlag=|sitat=}}</ref>, og ble dermed den første [[Profesjonalitet|profesjonelle]] døve skuespiller i Norge.


Departementet bestilte en ny utredning i 1997, ''tegnspråkteater i Norge'', skrevet av [[Gry Wie]], [[Terje Hartviksen]] og [[Einar Dahl (scenograf)|Einar Dahl]], med Dahl som forprosjektleder, som også viste et tydelig behov for et profesjonelt tegnspråkteater. Det ble understreket sterkt at det var et behov for et teatertilbud for døve, for døve var en {{sitat|...gruppe mennesker som dessverre har en erfaring som preges av isolasjon, tilsidesettelse, og ja, til og med overgrep. Men de utstråler en voldsom entusiasme og et sterkt håp om å få sitt eget teater. ...Vi aner ut fra dette en fare for at man av sosialpolitiske, pedagogiske eller omsorgsårsaker ser behovet for å støtte et tegnspråkteater.|Sitat fra utredningen}} Utredningen understreket sterkt at man skulle satse på kunst på døves premisser. Uttrederne var i kontakt med 45 sentrale personer i og utenfor døvemiljøet og i [[Sverige]].
Departementet bestilte en ny utredning i 1997, ''tegnspråkteater i Norge'', skrevet av [[Gry Wie]], [[Terje Hartviksen]] og [[Einar Dahl (scenograf)|Einar Dahl]], med Dahl som forprosjektleder. Også denne utredningen viste at det var et stort behov for et profesjonelt tegnspråkteater. Det ble understreket sterkt at det var et behov for et teatertilbud for døve, ettersom døve var en {{sitat|...gruppe mennesker som dessverre har en erfaring som preges av isolasjon, tilsidesettelse, og ja, til og med overgrep. Men de utstråler en voldsom entusiasme og et sterkt håp om å få sitt eget teater. ...Vi aner ut fra dette en fare for at man av sosialpolitiske, pedagogiske eller omsorgsårsaker ser behovet for å støtte et tegnspråkteater.|Sitat fra utredningen}}


Utredningen understreket sterkt at man skulle satse på kunst på døves premisser. Utrederne var i kontakt med 45 sentrale personer i og utenfor døvemiljøet og i [[Sverige]].
I 1998 ble den første budsjettsøknaden sendt til kulturdepartementet.


I 1998 ble den første budsjettsøknaden sendt til Kulturdepartementet.
=== Teater på prøve ===
==== Teater på prøve ====
Fra 1.1.1999 til 31.12.2001 ble et treårig prosjekt satt i gang for å skape et profesjonelt tegnspråkteater. Det ble plassert ved [[Ål Folkehøyskole og kurssenter for døve]]. Det ble bevilget 3,5 millioner kroner det første året. Målet var kunstnerisk kvalitet og profesjonalitet, tegnspråk som kunstnerisk [[språk]], og drama på tegnspråk. Man skulle vise visuelt teater av [[Litteratur|litterære]] teatertekster [[Oversettelse|oversatt]] til tegnspråk eller egenproduserte skuespill på tegnspråk. I 2000 fikk man bevilget 6,1 millioner til tegnspråkteatret i et samarbeid med [[Riksteatret]], [[Kunsthøgskolen i Oslo]] (tidligere teaterhøgskolen), [[Norges Døveforbund]], [[Ål Folkehøyskole og kurssenter for døve|Ål Folkehøgskole]] og [[Døves Media]] (tidligere Døves Video). Mira Zuckermann ble ansatt som teatersjef fra 1. august 2000, og fikk fornyet sitt engasjement frem til 2014.
Fra 1. januar 1999 til 31. desember 2001 ble det gjennomført et treårig prosjekt for å skape et profesjonelt tegnspråkteater. Prosjektet ble etablert ved [[Ål Folkehøyskole og kurssenter for døve]]. Det ble bevilget 3,5 millioner kroner det første året. Målet var kunstnerisk kvalitet og profesjonalitet, tegnspråk som kunstnerisk [[språk]], og drama på tegnspråk. Man skulle vise visuelt teater av [[Litteratur|litterære]] teatertekster [[Oversettelse|oversatt]] til tegnspråk, eller egenproduserte skuespill på tegnspråk. I år 2000 fikk man bevilget 6,1 millioner til tegnspråkteatret i et samarbeid med [[Riksteatret]], [[Kunsthøgskolen i Oslo]] (den tidligere Teaterhøgskolen), [[Norges Døveforbund]], [[Ål Folkehøyskole og kurssenter for døve|Ål Folkehøgskole]] og [[Døves Media]] (tidligere Døves Video). [[Mira Zuckermann]] ble ansatt som teatersjef i prosjektperioden, fra 1. august 2000.


I prøveprosjektperioden ble det spilt en rekke skuespill med ''Hjelp, vi får gjester!'' (1999) Som den første profesjonelle fremføringen av skuespill på tegnspråk. Stortinget bestemte i 2001 at teatret hadde livets rett og at det skulle være i Oslo. Første sted var [[Sven Bruns gate (Oslo)|Sven Bruns gate]] 7, og dette markerer også starten for Teater Manu.
I prøveprosjektperioden ble det spilt en rekke forestillinger med stykket ''Hjelp, vi får gjester!'' (1999).<ref>{{Kilde www|url=http://www.sceneweb.no/nb/production/44810/Hjelp_vi_f%C3%A5r_gjester!-1999-11-25|tittel=Hjelp, vi får gjester!|besøksdato=2017-09-01|forfattere=|dato=|språk=no|verk=www.sceneweb.no|forlag=|sitat=}}</ref> Dette var den første profesjonelle fremføringen av skuespill på tegnspråk i Norge. Stortinget bestemte i 2001 at teatret hadde livets rett, og at det skulle etableres i Oslo. Det nye teaterets første faste tilholdssted var i [[Sven Bruns gate (Oslo)|Sven Bruns gate]] 7, og dette markerer også starten for Teater Manu.


=== Teaterstiftelsen ===
==== Teaterstiftelsen ====
Torsdag 16. januar 2003 klokken 14. ble stiftelsen [[Det Norske Tegnspråkteater]] opprettet av Norges Døveforbund. Startkapitalen var på 10.000 kroner. Mira Zuckermann ble ansatt som teatersjef fra 2003. i 2004 endret man navn til Teater Manu, og flyttet inn i teatret til Grünerløkkas kulturhus i Schleppegrells gate 32.
Torsdag 16. januar 2003 klokken 14 ble stiftelsen [[Det Norske Tegnspråkteater]] opprettet av Norges Døveforbund. Startkapitalen var på 10.000 kroner. Mira Zuckermann ble ansatt som teatersjef fra 2003. i 2004 endret man navn til Teater Manu, og flyttet inn i teatret til Grünerløkkas kulturhus i Schleppegrells gate 32. Zuckermann forble teatersjef frem til hun gikk av med pensjon 31. desember 2021. Som ny teatersjef etter Zuckermann ansatte teaterets styre i februar 2021 [[Janne Langaas]].<ref name=":0" />


== Strategiplan ==
== Administrasjon ==


=== Formål ===
=== Styre ===
Teater Manus styre bestod per 18. desember 2021 av:<ref>{{Kilde www|url=https://teatermanu.no/om-teater-manu/496-2/|tittel=Vedtekter, strategi og styre|besøksdato=2021-12-18|språk=nb-NO|verk=Teater Manu}}</ref>
* Emnet Kebreab, styreleder (Kulturdepartementet)
* Thomas Blix, nestleder (Norges Døveforbund)
* Hilde Gjermundrød, styremedlem (Norges Døveforbund)
* Rune Opdahl, styremedlem (Kulturdepartementet)
* Debbie Z. Rennie, styremedlem (Norges Døveforbund)
* Katinka Rydin Berge, vara (Kulturdepartementet)
* Tom Harald Isakka-Dahl, vara (Norges Døveforbund)
Per 25. oktober 2018 bestod teaterets styre av:<ref>{{Kilde avis|tittel=Strategi og Styre — Teater Manu|avis=Teater Manu|url=http://www.teatermanu.no/om-teater-manu/496-2/|besøksdato=2018-10-25|etternavn=|fornavn=|dato=|side=|språk=nb-NO|sitat=}}</ref>
* Jon Evang, styreleder (Kulturdepartementet)
* Brit Sæther Liltvedt, nestleder (Norges Døveforbund)
* Thomas Blix, styremedlem (Norges Døveforbund)
* Emnet Gaim Kebreab, styremedlem (Kulturdepartementet)
* Hilde Gjermundrød, styremedlem (Norges Døveforbund)
* Steinar Vestli, vara (Kulturdepartementet)
* (Erstatter oppnevnes i 2019), vara (Norges Døveforbund)

Per 1. september 2017<ref>{{Kilde avis|tittel=Strategi og Styre — Teater Manu|avis=Teater Manu|url=http://www.teatermanu.no/om-teater-manu/496-2/|besøksdato=2017-09-01|språk=nb-NO}}</ref> besto styret av:
* Jon Evang, styreleder (Kulturdepartementet)
* Brit Sæther Liltvedt, nestleder (Norges Døveforbund)
* Thomas Blix, styremedlem (Norges Døveforbund)
* Elisabeth Egseth Hansen, styremedlem (Kulturdepartementet)
* Kristin Fuglås Våge, styremedlem (Norges Døveforbund)
* Steinar Vestli, vara (Kulturdepartementet)
* Hanne Kvitvær, vara (Norges Døveforbund)

=== Formål, hovedmål og visjon ===
Teater Manus formål er å være et turnerende teater som spiller på tegnspråk for barn, ungdom og voksne.
Teater Manus formål er å være et turnerende teater som spiller på tegnspråk for barn, ungdom og voksne.


Teater Manus hovedmål er å styrke og utvikle tegnspråk som scenespråk gjennom forestillinger av høy kvalitet. Teater Manu skal øke interessen for tegnspråkteater og synliggjøre døves kultur.
=== Hovedmål ===
Teater Manu skal styrke og utvikle tegnspråk som scenespråk gjennom forestillinger av høy kvalitet. Teater Manu skal øke interessen for tegnspråkteater og synliggjøre døves kultur.


=== Visjon ===
Teaterets visjon er at det skal bli verdens beste tegnspråkteater.
Teaterets visjon er at det skal bli verdens beste tegnspråkteater.


== Finansiering ==
=== Finansiering ===
I dag får Teater Manu støtte over fast post i [[statsbudsjettet]] under kap. 323, og i 2017 mottok teatret 15,46 millioner kroner i støtte.
Teater Manu mottar offentlig støtte over fast post i [[statsbudsjettet]] under kap. 323. I 2017 mottok teatret 15,46 millioner kroner i støtte.


== Samarbeid med andre teatre ==
== Kunstnerisk virksomhet ==
Teater Manu har også samarbeid med ulike teatre i Norge og i utlandet. Her i Norge har teatret samarbeidet med [[Riksteatret]] i flere år. Teatret har også samarbeidet med Tyst Teater i [[Sverige]], Glad Teater i [[Danmark]] og [[wikipedia:Deaf_West_Theatre|Deaf West Theatre]] i [[USA]].


=== Publikumstilbudet ===
Teatret har også deltatt i forskjellige internasjonale festivaler. Deaf Way II i 2002, Deaf Art Now i 2004 og [[Festival_Clin_d'Œil|Clin d´ oeil]] I 2005–2017.{{tr}}
Teatrets forestillinger foregår på [[tegnspråk]]. Hørende teatergjengere får de tegnspråklige forestillingene tolket av hørende stemmeskuespillere. Teater Manus mål er å være et teater for alle, enten man kan tegnspråk eller ikke.


== Kulturkafé ==
Teatret arrangerer kulturkafeer hvor publikum får møte skuespillerne, få informasjon om bestemte teaterstykker, møte [[Regissør|regissører]] og enkelte dramaforfattere. Det er også foredrag, filmvisninger og diskusjonstemaer.
Teatret arrangerer kulturkafeer hvor publikum får møte skuespillerne, få informasjon om bestemte teaterstykker, møte [[Regissør|regissører]] og enkelte dramaforfattere. Det er også foredrag, filmvisninger og diskusjonstemaer.


=== Samarbeid med andre teatre ===
== Teaterverksted ==
Teater Manu har også samarbeid med ulike teatre i Norge og i utlandet. I Norge har teatret samarbeidet med [[Riksteatret]] i flere år. Teatret har også samarbeidet med Tyst Teater i [[Sverige]], Glad Teater i [[Danmark]] og Deaf West Theatre i [[USA]].
For å sikre skuespillerrekruttering til flere generasjoner med teatergjester har teatret teaterverksted for barn og unge skuespillerspirer. Til har det vært arrangert fire slike verksteder, i 2005–2006, 2007–2008, 2013–2014 og 2016–2017. Flere av disse skuespillerne har blitt plukket opp til å spille i teatrets senere oppsetninger.


Teatret har også deltatt i forskjellige internasjonale festivaler, blant annet på Deaf Way II i 2002, Deaf Art Now i 2004, ''Clin d´oeil'' I 2005–2017 og Nonstop Internasjonale teaterfestival i 2018.{{tr}}
== Utdannelse og forskning ==
Teater Manu har tidligere arrangert kompetansegivende kurs i samarbeid med [[Kunsthøgskolen i Oslo]], (tidligere [[Statens Teaterhøgskole]]). Kurset ''Fra dramatisk tekst til scenisk tegnspråk'' ga 10 [[studiepoeng]].


=== Teaterets stab ===
Tegnspråk som scenespråk har også blitt forsket på. Live Herheim skrev hovedfagsoppgaven: ''Kunne det vært annerledes? Teater Manu – Norsk Tegnspråkteater, et tradisjonelt og litterært teater'' (2004). Rolf Piene Halvorsen og Svein Arne Petersson skrev: ''Fra skrift til tegn. Om å oversette fra Peer Gynt til Norsk tegnspråk'', i boken ''Tegn som språk – En antologi om tegnspråk''.
Teater Manu er en tegnspråklig arbeidsplass der døve er i flertall. Kommunikasjonen foregår på tegnspråkets premisser, og hørende medarbeidere får opplæring i tegnspråk. Teatret har også tegnspråktolker som tolker kommunikasjonen mellom døve og hørende som ikke kan tegnspråk. Teater Manu er flerkulturelt og har blant annet hatt ansatte og skuespillere med israelsk, polsk, tyrkisk, finsk, svensk, tsjekkisk, islandsk og amerikansk opprinnelse.


=== Utdannelse og forskning ===
== Teater Manu som arbeidsplass ==
For å sikre skuespillerrekruttering til flere generasjoner med teatergjester har teatret arrangert teaterverksted for barn og unge som vil stå scenen. Det ble arrangert verksted i skoleåret 2005/2006, 2007/2008, 2013/2014 og 2016/2017. Flere av skuespillerne fra slike verksteder har blitt plukket ut til å spille i teatrets senere oppsetninger.
Teater Manu er en tegnspråklig arbeidsplass der døve er i flertall. Kommunikasjonen foregår på tegnspråkets premisser, og hørende medarbeidere får opplæring i tegnspråk. Teatret har også tegnspråktolker som tolker kommunikasjonen mellom døve og hørende som ikke kan tegnspråk.


Teater Manu har også arrangert kompetansegivende kurs i samarbeid med [[Kunsthøgskolen i Oslo]] (tidligere [[Statens Teaterhøgskole]]). Kurset ''Fra dramatisk tekst til scenisk tegnspråk'' ga 10 [[studiepoeng]].
Teater Manu er flerkulturelt og har blant annet hatt ansatte og skuespillere med israelsk, polsk, tyrkisk, finsk, svensk, tsjekkisk, islandsk og amerikansk opprinnelse.


Tegnspråk som scenespråk har også blitt forsket på. Live Herheim skrev hovedfagsoppgaven: ''Kunne det vært annerledes? Teater Manu – Norsk Tegnspråkteater, et tradisjonelt og litterært teater'' (2004). Rolf Piene Halvorsen og Svein Arne Petersson skrev: ''Fra skrift til tegn. Om å oversette fra Peer Gynt til Norsk tegnspråk'', i boken ''Tegn som språk – En antologi om tegnspråk''.
== Styret i Teater Manu ==
Teater Manus styre består i dag av:
* Jon Evang, styreleder (Kulturdepartementet)
* Brit Sæther Liltvedt, nestleder (Norges Døveforbund)
* Thomas Blix, styremedlem (Norges Døveforbund)
* Elisabeth Egseth Hansen, styremedlem (Kulturdepartementet)
* Kristin Fuglås Våge, styremedlem (Norges Døveforbund)
* Steinar Vestli, vara (Kulturdepartementet)
* Hanne Kvitvær, vara (Norges Døveforbund)


== Priser og utmerkelser ==
== Priser og utmerkelser ==
Teater Manu har mottatt flere hedersutmerkelser for sine oppsetninger.
Teater Manu har i den senere tid mottatt flere hedersutmerkelser for sine oppsetninger. I 2010 ble teatret nominert til hele tre [[Heddaprisen|Heddapriser]] for forestillingen ''Pinocchio'' (2009). Kategoriene og de nominerte fra Teater Manu var: Årets kvinnelige hovedrolle, Ipek D. Mehlum; Særlig kunstnerisk innsats, [[Kjersti Fjeldstad]], og en nominasjon for beste barne- og ungdomsforestilling. I 2012 ble teatret nominert til Hedda-pris for forestillingen ''Jeg var Fritz Moen'' (2011) regissert av [[Kjersti Horn]]. i 2013 vant Teater Manu Heddaprisen for årets beste audiovisuelle design for ''Jack og bønnestengele''n (2012).

* I 2010 ble teatret nominert til hele tre [[Heddaprisen|Heddapriser]] for forestillingen ''Pinocchio'' (2009): nominert i kategorien «Årets kvinnelige hovedrolle»: [[Ipek D. Mehlum]]; nominert i kategorien «Særlig kunstnerisk innsats»: [[Kjersti Fjeldstad]], samt en nominasjon i kategorien «Beste barne- og ungdomsforestilling».

* Teatret vant avisen [[NATT&DAG|NATT&DAGs]] pris for «Årets scenekunst» i 2011 for stykket ''Jeg var [[Fritz Moen]]''. Dette stykket var en samproduksjon mellom Teater Manu og Riksteatret.


Teatret vant prisen for årets scenekunst i 2011 for stykket ''Jeg var [[Fritz Moen]]'' (2011) av avisen [[NATT&DAG]]. Dette stykket var en samproduksjon mellom Teater Manu og Riksteatret.
* I 2012 ble teatret nominert til Hedda-pris for forestillingen ''Jeg var Fritz Moen'' (2011), som var regissert av [[Kjersti Horn]].


* I 2013 vant Teater Manu Heddaprisen i kategorien «Årets beste audiovisuelle design» for ''Jack og bønnestengele''n, en produksjon fra 2012.
== Forestilling ==
Teatrets forestillinger foregår på tegnspråk. Hørende publikummere som kommer til forestillingene, får fulgt med de tegnspråklige forestillingene ved hørende stemmeskuespillere. Teater Manus mål er å være et teater for alle, enten man kan tegnspråk eller ikke.


== Referanser ==
<references/>
== Litteratur ==
== Litteratur ==
Schröder, Odd-Inge, ''Historien om Teater Manu, norsk tegnspråkteater'' i Teater Manus jubileumsalbum (2011)
* Schröder, Odd-Inge, ''Historien om Teater Manu, norsk tegnspråkteater'' i Teater Manus jubileumsalbum (2011)


== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==
Linje 122: Linje 147:
{{Autoritetsdata}}
{{Autoritetsdata}}


[[Kategori:Teater i Oslo]]
[[Kategori:Teatre i Oslo]]
[[Kategori:Etableringer i 2003]]
[[Kategori:Etableringer i 2003]]
[[Kategori:Henrik Nissen d.y.]]
[[Kategori:Henrik Nissen d.y.]]
[[Kategori:Norske stiftelser]]
[[Kategori:Norske stiftelser]]
[[Kategori:Døvhet]]

Siste sideversjon per 2. sep. 2024 kl. 19:45

Teater Manu
Teater Manu holder til på Grunerløkkas hus i Schleppegrells gate 32
StedOslo, Norge
OmrådeOslo kommune
Etablert20. feb. 2007
DirektørJanne Langaas (2022–)
NettsideNettside
Posisjonskart
Teater Manu ligger i Oslo
Teater Manu
Teater Manu
Teater Manu (Oslo)
Kart
Teater Manu
59°55′39″N 10°45′55″Ø

Teater Manu er et norsk riksdekkende turnéteater som har fokus på tegnspråklig scenekunst. Teatret har hovedkontor og teatersal i Oslo. Siden 1. august 2000 har Mira Zuckermann vært teatersjef.

Teatret ble stiftet av Norges Døveforbund i 2003, men selve fødselen regnes for å være i 2001, da teatret ble bestemt opprettet av Stortinget. Teatret feiret derfor sitt 10-årsjubileum desember 2011. I teatrets strategidokument heter det at teatret skal bli det beste teatret i verden med utspring i døves kultur og miljø.

Teater Manu får bevilgninger fra en fast plass i statsbudsjettet og har et styre oppnevnt av Norges Døveforbund og Kulturdepartementet. Teatersjef fra 1. januar 2022 er Janne Langaas.[1]

Teater Manus publikumsinngang i Christies Gate

Teatrets plassering

[rediger | rediger kilde]

Teater Manu holder i dag til på Grunerløkka, med kontoradresse Schleppegrells gate 32, og teaterinngang på motsatt side, i Christies gate 5. Schleppegrellsgate 32 er en del av boligkvartalet Fagerheimen fra 1932, som ble tegnet av arkitektene Henrik Nissen d.y.og Gunnar Brynning. Bygningen var opprinnelig i drift som «Grünerløkka Folkets hus». Da den ble solgt av Folkets Hus-bevegelsen, skiftet bygget navn til «Grünerløkkas hus». Teaterlokalene ble pusset opp i 2016 og 2017, og gjenåpnet i april 2017.

I Teatrets nærområde ligger blant annet Birkelunden park, Dælenenga fotballbane, The Shamrock pub og Black Box teater.

Historikk

[rediger | rediger kilde]

Starten på tegnspråkmiljøet

[rediger | rediger kilde]

Det første tegnspråkmiljøet startet i Norge i 1815 da den døve Andreas Christian Møller (1796–1874) ga privatundervisning til fire døve elever i Trondhjem. Ti år senere ble det etablert en offentlig døveskole i byen, og fra 1848 dukket det også opp tegnspråkmiljøer i Kristiania, Bergen og Kristiansand.

På døveskolene er det interessante eksempler på barnekultur: Eldre døve fortalte til yngre døve barn. I fortellingen kunne det være sakprosa, eventyr, vitsefortellinger, poetiske innslag og pantomimisk dramatisk fremføring. Døvekulturen er den visuelle opplevelsen av tilværelsen, noe som er sprunget ut fra det sosiale liv blant døve, tuftet på tegnspråk.

Et av tegnspråkets vesentlige egenskaper er ikonisitet: muligheten for at tegnene kan gjengi i språklige symboler noe av tingenes form eller bevegelse. Nå har talespråkene også ikonisitet, men på andre språklige nivåer. Tegnspråket beskriver verden på en visuell måte.

Teaterlivet blant døve fra 1890-tallet av

[rediger | rediger kilde]

De eldste skriftlige dokumentene man har funnet forteller at døve i Kristiania spilte teater i 1891. Stykket var Nei av Johan Ludvig Heiberg, og det ble spilt av de døve amatørskuespillerne maler Axel Fleischer, tegnelærerinne Hermana Bergh, papirhandler Charles Leisner og typograf Bjune. Stykket L’enfant terrible ble spilt med tegn og tale i 1893 med døve skuespillere i Det Norske Studentersamfund, Tivoliteatret i Klingenberggata i Kristiania, så i Moss og til slutt i Drammen. Det hørende publikummet viste sitt bifall, ikke med håndklapp, men ved å vifte med lommetørkle, for de visste at skuespillerne var døve.

Elevene på døveskolene har gjennom tidene fortalt hverandre historier. Underholdningen kunne skje i frikvarterene eller på internatet. Tegnspråket levde og blomstret, selv om det ble fordrevet fra klasserommene ved den orale undervisningsmetoden fra 1890-årene av – det levde videre i internat, forening, sportsklubb og kirke.

Gjennom årene har det vært regelmessige teaterforestillinger i døveforeningene. Det kunne være skuespill, sketsjer og deklamasjoner.

Teater Manu tar form

[rediger | rediger kilde]

Grunnlaget legges

[rediger | rediger kilde]

Det var naturlig at Norges Døveforbund satte i gang kulturdager for døve fra hele landet. På disse årlige kulturdagene fra 1967 av, har det blant annet vært oppført teaterforestillinger. De siste 40 årene har døve kunne se teaterforestillinger på tegnspråk med skuespillere fra hele landet. De var riktignok amatører, men de skapte en forståelse for at det var mulig for døve å spille teater og sketsjer – alt på tegnspråk. I Norges Døveforbund var det en visjon om mer kunstnerisk utdanning av døve skuespillere, men det strandet på økonomiske midler.

Kulturpolitikken var der, og pioneren blant norske døve teaterfolk er Mira Zuckermann. Hun var en amatørskuespiller som hadde visjon om et profesjonelt tegnspråkteater. Hun ivret sterkt for at Norges Døveforbund skulle ta kontakt med myndighetene for å skape et slikt teater. Da Guds forsømte barn ved Trøndelag Teater i 1982 trengte en som kunne spille rollen som den døve kvinnen Sarah Norman, fikk Zuckermann rollen.[2]

I 1987 fikk Norges Døveforbund til en avtale med Riksteatret om å lage en utredning, og den ble skrevet av Zuckermann. I 1988 spilte hun i stykket Den sterkeste av August Strindberg på Riksteatret[3], og ble dermed den første profesjonelle døve skuespiller i Norge.

Departementet bestilte en ny utredning i 1997, tegnspråkteater i Norge, skrevet av Gry Wie, Terje Hartviksen og Einar Dahl, med Dahl som forprosjektleder. Også denne utredningen viste at det var et stort behov for et profesjonelt tegnspråkteater. Det ble understreket sterkt at det var et behov for et teatertilbud for døve, ettersom døve var en

...gruppe mennesker som dessverre har en erfaring som preges av isolasjon, tilsidesettelse, og ja, til og med overgrep. Men de utstråler en voldsom entusiasme og et sterkt håp om å få sitt eget teater. ...Vi aner ut fra dette en fare for at man av sosialpolitiske, pedagogiske eller omsorgsårsaker ser behovet for å støtte et tegnspråkteater.

Sitat fra utredningen

Utredningen understreket sterkt at man skulle satse på kunst på døves premisser. Utrederne var i kontakt med 45 sentrale personer i og utenfor døvemiljøet og i Sverige.

I 1998 ble den første budsjettsøknaden sendt til Kulturdepartementet.

Teater på prøve

[rediger | rediger kilde]

Fra 1. januar 1999 til 31. desember 2001 ble det gjennomført et treårig prosjekt for å skape et profesjonelt tegnspråkteater. Prosjektet ble etablert ved Ål Folkehøyskole og kurssenter for døve. Det ble bevilget 3,5 millioner kroner det første året. Målet var kunstnerisk kvalitet og profesjonalitet, tegnspråk som kunstnerisk språk, og drama på tegnspråk. Man skulle vise visuelt teater av litterære teatertekster oversatt til tegnspråk, eller egenproduserte skuespill på tegnspråk. I år 2000 fikk man bevilget 6,1 millioner til tegnspråkteatret i et samarbeid med Riksteatret, Kunsthøgskolen i Oslo (den tidligere Teaterhøgskolen), Norges Døveforbund, Ål Folkehøgskole og Døves Media (tidligere Døves Video). Mira Zuckermann ble ansatt som teatersjef i prosjektperioden, fra 1. august 2000.

I prøveprosjektperioden ble det spilt en rekke forestillinger med stykket Hjelp, vi får gjester! (1999).[4] Dette var den første profesjonelle fremføringen av skuespill på tegnspråk i Norge. Stortinget bestemte i 2001 at teatret hadde livets rett, og at det skulle etableres i Oslo. Det nye teaterets første faste tilholdssted var i Sven Bruns gate 7, og dette markerer også starten for Teater Manu.

Teaterstiftelsen

[rediger | rediger kilde]

Torsdag 16. januar 2003 klokken 14 ble stiftelsen Det Norske Tegnspråkteater opprettet av Norges Døveforbund. Startkapitalen var på 10.000 kroner. Mira Zuckermann ble ansatt som teatersjef fra 2003. i 2004 endret man navn til Teater Manu, og flyttet inn i teatret til Grünerløkkas kulturhus i Schleppegrells gate 32. Zuckermann forble teatersjef frem til hun gikk av med pensjon 31. desember 2021. Som ny teatersjef etter Zuckermann ansatte teaterets styre i februar 2021 Janne Langaas.[1]

Administrasjon

[rediger | rediger kilde]

Teater Manus styre bestod per 18. desember 2021 av:[5]

  • Emnet Kebreab, styreleder (Kulturdepartementet)
  • Thomas Blix, nestleder (Norges Døveforbund)
  • Hilde Gjermundrød, styremedlem (Norges Døveforbund)
  • Rune Opdahl, styremedlem (Kulturdepartementet)
  • Debbie Z. Rennie, styremedlem (Norges Døveforbund)
  • Katinka Rydin Berge, vara (Kulturdepartementet)
  • Tom Harald Isakka-Dahl, vara (Norges Døveforbund)

Per 25. oktober 2018 bestod teaterets styre av:[6]

  • Jon Evang, styreleder (Kulturdepartementet)
  • Brit Sæther Liltvedt, nestleder (Norges Døveforbund)
  • Thomas Blix, styremedlem (Norges Døveforbund)
  • Emnet Gaim Kebreab, styremedlem (Kulturdepartementet)
  • Hilde Gjermundrød, styremedlem (Norges Døveforbund)
  • Steinar Vestli, vara (Kulturdepartementet)
  • (Erstatter oppnevnes i 2019), vara (Norges Døveforbund)

Per 1. september 2017[7] besto styret av:

  • Jon Evang, styreleder (Kulturdepartementet)
  • Brit Sæther Liltvedt, nestleder (Norges Døveforbund)
  • Thomas Blix, styremedlem (Norges Døveforbund)
  • Elisabeth Egseth Hansen, styremedlem (Kulturdepartementet)
  • Kristin Fuglås Våge, styremedlem (Norges Døveforbund)
  • Steinar Vestli, vara (Kulturdepartementet)
  • Hanne Kvitvær, vara (Norges Døveforbund)

Formål, hovedmål og visjon

[rediger | rediger kilde]

Teater Manus formål er å være et turnerende teater som spiller på tegnspråk for barn, ungdom og voksne.

Teater Manus hovedmål er å styrke og utvikle tegnspråk som scenespråk gjennom forestillinger av høy kvalitet. Teater Manu skal øke interessen for tegnspråkteater og synliggjøre døves kultur.

Teaterets visjon er at det skal bli verdens beste tegnspråkteater.

Finansiering

[rediger | rediger kilde]

Teater Manu mottar offentlig støtte over fast post i statsbudsjettet under kap. 323. I 2017 mottok teatret 15,46 millioner kroner i støtte.

Kunstnerisk virksomhet

[rediger | rediger kilde]

Publikumstilbudet

[rediger | rediger kilde]

Teatrets forestillinger foregår på tegnspråk. Hørende teatergjengere får de tegnspråklige forestillingene tolket av hørende stemmeskuespillere. Teater Manus mål er å være et teater for alle, enten man kan tegnspråk eller ikke.

Teatret arrangerer kulturkafeer hvor publikum får møte skuespillerne, få informasjon om bestemte teaterstykker, møte regissører og enkelte dramaforfattere. Det er også foredrag, filmvisninger og diskusjonstemaer.

Samarbeid med andre teatre

[rediger | rediger kilde]

Teater Manu har også samarbeid med ulike teatre i Norge og i utlandet. I Norge har teatret samarbeidet med Riksteatret i flere år. Teatret har også samarbeidet med Tyst Teater i Sverige, Glad Teater i Danmark og Deaf West Theatre i USA.

Teatret har også deltatt i forskjellige internasjonale festivaler, blant annet på Deaf Way II i 2002, Deaf Art Now i 2004, Clin d´oeil I 2005–2017 og Nonstop Internasjonale teaterfestival i 2018.[trenger referanse]

Teaterets stab

[rediger | rediger kilde]

Teater Manu er en tegnspråklig arbeidsplass der døve er i flertall. Kommunikasjonen foregår på tegnspråkets premisser, og hørende medarbeidere får opplæring i tegnspråk. Teatret har også tegnspråktolker som tolker kommunikasjonen mellom døve og hørende som ikke kan tegnspråk. Teater Manu er flerkulturelt og har blant annet hatt ansatte og skuespillere med israelsk, polsk, tyrkisk, finsk, svensk, tsjekkisk, islandsk og amerikansk opprinnelse.

Utdannelse og forskning

[rediger | rediger kilde]

For å sikre skuespillerrekruttering til flere generasjoner med teatergjester har teatret arrangert teaterverksted for barn og unge som vil stå på scenen. Det ble arrangert verksted i skoleåret 2005/2006, 2007/2008, 2013/2014 og 2016/2017. Flere av skuespillerne fra slike verksteder har blitt plukket ut til å spille i teatrets senere oppsetninger.

Teater Manu har også arrangert kompetansegivende kurs i samarbeid med Kunsthøgskolen i Oslo (tidligere Statens Teaterhøgskole). Kurset Fra dramatisk tekst til scenisk tegnspråk ga 10 studiepoeng.

Tegnspråk som scenespråk har også blitt forsket på. Live Herheim skrev hovedfagsoppgaven: Kunne det vært annerledes? Teater Manu – Norsk Tegnspråkteater, et tradisjonelt og litterært teater (2004). Rolf Piene Halvorsen og Svein Arne Petersson skrev: Fra skrift til tegn. Om å oversette fra Peer Gynt til Norsk tegnspråk, i boken Tegn som språk – En antologi om tegnspråk.

Priser og utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Teater Manu har mottatt flere hedersutmerkelser for sine oppsetninger.

  • I 2010 ble teatret nominert til hele tre Heddapriser for forestillingen Pinocchio (2009): nominert i kategorien «Årets kvinnelige hovedrolle»: Ipek D. Mehlum; nominert i kategorien «Særlig kunstnerisk innsats»: Kjersti Fjeldstad, samt en nominasjon i kategorien «Beste barne- og ungdomsforestilling».
  • Teatret vant avisen NATT&DAGs pris for «Årets scenekunst» i 2011 for stykket Jeg var Fritz Moen. Dette stykket var en samproduksjon mellom Teater Manu og Riksteatret.
  • I 2012 ble teatret nominert til Hedda-pris for forestillingen Jeg var Fritz Moen (2011), som var regissert av Kjersti Horn.
  • I 2013 vant Teater Manu Heddaprisen i kategorien «Årets beste audiovisuelle design» for Jack og bønnestengelen, en produksjon fra 2012.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b NTB (1. februar 2021). «Langaas ny teatersjef for Teater Manu». Kulturplot. Besøkt 18. desember 2021. «Janne Langaas vil i løpet av 2021 ha en overlappingsperiode sammen med nåværende teatersjef Mira Zuckermann, som går av med pensjon 31.12.21.» 
  2. ^ «Guds forsømte barn». www.sceneweb.no (på norsk). Besøkt 1. september 2017. 
  3. ^ «Den sterkeste». www.sceneweb.no (på norsk). Besøkt 1. september 2017. 
  4. ^ «Hjelp, vi får gjester!». www.sceneweb.no (på norsk). Besøkt 1. september 2017. 
  5. ^ «Vedtekter, strategi og styre». Teater Manu. Besøkt 18. desember 2021. 
  6. ^ «Strategi og Styre — Teater Manu». Teater Manu. Besøkt 25. oktober 2018. 
  7. ^ «Strategi og Styre — Teater Manu». Teater Manu. Besøkt 1. september 2017. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Schröder, Odd-Inge, Historien om Teater Manu, norsk tegnspråkteater i Teater Manus jubileumsalbum (2011)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]