Mongolenes invasjon av Kievriket

Artikkelen inngår i serien om Russlands historie
Epoker
Forhistorie Kyivriket Republikken Novgorod Mongolinvasjonen    –  Den gylne horde Storfyrstedømmet Moskva Tsar-Russland    –  Den store urotiden Keiserdømmet Revolusjonen Borgerkrigen Sovjetunionen    –  1921–1953    –  1953–1985    –  1985–1991
Kronologier
Tidslinje over historien Liste over monarker

Mongolenes invasjon av Russland på 1200-tallet førte til Kievrikets endelige fall og begynnelsen på flere hundre år med tartarsk styre i Russland. Invasjonen begynte med slaget ved Kalka-elven (1223), men det var ikke før med Batu Khans invasjon i 1237-40 at mongolene tok full kontroll. Årene som fulgte førte blant annet til at østslaverne begynte å utvikle seg til tre separate folkegrupper, og banet veien for Storfyrstedømmet Moskvas ekspansjon.

1223: Forvarselet

I 1206 ble Dsjengis-Khan mongolenes storkhan, etter at han lyktes med å samle de mongolske nomadestammene under en sentral ledelse. Kort tid etter satte han i gang med erobringstoktene, og på 1210-tallet underla de seg det nordlige Kina. I årene som fulgte fortsatte mongolene sydover og vestover, og i 1220 hadde de kommet til Samarkand og Det kaspiske hav. Herifra fortsatte de opp igjennom Kaukasus, og trakk ut på steppene i det sydlige Russland.

Ved Kalka-elven møtte mongolene en Kiev-russisk styrke under ledelse av fyrstene Mstislav Mstislavitsj og Mstislav III. Russerne var dårlig forberedt, og slaget endte med en storseier til mongolene. Kievriket lå nå forsvarsløst, men av uklare årsaker trakk mongolene seg østover igjen. Invasjonen kom svært overraskende på de russiske fyrstene, og en samtidig krønike foreteller at «om disse onde mongolene vet vi intet, hverken hvor de kommer fra eller hvor de har dratt».

Batu Khan og felttoget i 1237

Djenghis-Khan døde i 1223, og mongolene brukte et par år på å gjenvinne sin tidligere styrke. Dette pusterommet ble imidlertid kastet bort av de russiske fyrstedømmene, som brukte disse årene på indre stridigheter snarere enn å forberede seg til neste bølge av mongoler.

Batu Khan var Djenghis-Khans barnebarn, og ledet sammen med Subotai invasjonen av Europa på 1230-40-tallet. Deres første russiske mål var Volga-Bulgaria, som ble angrepet høsten 1236. Volga-bulgarerne måtte gi tapt etter et års kjemping.

Det første russiske fyrstedømmet mongolene angrep var Rjazan. Batu hadde først bedt fyrsten om å overgi seg og ble en mongolsk vasall, men fyrsten bad heller Vladimir-Suzdal om hjelp til å kjempe mot angriperne. Hjelpen uteble, og den 16. desember 1237 omringet mongolene Rjazan. Etter fem-seks dager med kamper var byen nedkjempet, og den ble plyndret og brent ned.

Lenger nord fikk Jurij II av Vladimir omsider stablet en hær på bena. Den russiske hæren ble imidlertid knust av mongolene, som også tok en av storfyrstens sønner til fange. Mongolene brant så Moskva og Kolomna, og rykket frem mot Vladimir. Den 4. februar 1238 ble byen beleiret, og allerede den 7. februar måtte den gi opp. Vladimir ble plyndret og brent, mens storfyrsten flyktet nordover og etterlot familien til flammene. Jurij fikk nok en gang organisert en hærstyrke, men i slaget ved Sit den 4. mars ble han drept og hæren utryddet. I løpet av vinterens felttog hadde Batu og mongolene erobret og ødelagt 14 russiske byer.

Felttogene i Ukraina og Sentral-Europa

Sommeren 1238 erobret Batu Krim og pasifiserte Mordovia. Vinteren 1239 ødela han Tsjernihiv og Perejaslav. Horden erobret Kiev i desember 1240, og på tross av hard motstand fra Daniel Romanovitsj, falt Galitsj-Volynia med de to viktige byene Halytsj og Volodymyr-Volynskyj. Mongolene trakk så vestover inn i Polen, Bøhmen og Ungarn. Kraków og Breslau ble erobret i 1241, og den 9. april 1241 slo mongolene en polsk styrke under ledelse av Henrik II ved Liegnitz. Deretter trakk mongolene sydover og gjorde seg klar til å erobre Vest-Europa, men nyheten om Ögedei Khans død gjorde at hæren heller valgte å returnere til Mongolia.

Russland under mongolsk styre

Utdypende artikkel: Den gyldne horde

Russland ble under mongolsk styre i omtrent 250 år. De russiske statene var formelt uavhengige, men måtte betale høye skatter til mongolstaten Den gyldne horde. Etter Den store konfrontasjonen ved elva Ugra ble mongolenes makt brutt, og Storfyrstedømmet Moskva utviklet seg under Ivan IIIs ledelse til å bli den viktigste russiske statsdannelsen.

Litteratur

• Svend Aage Christensen; Knud Rasmussen (1992). Ruslands historie. 1 : Rigets opprindelse (2 utg.). København: Politiken. ISBN 87-567-5076-5.