Hopp til innhold

Nicky Butt: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Aloba (diskusjon | bidrag)
Autopatruljerte
3 106 redigeringer
Ingen redigeringsforklaring
Aloba (diskusjon | bidrag)
Autopatruljerte
3 106 redigeringer
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
[[Bilde:nickybutt.JPG|frame|Nicky Butt 20.03.2004 på Old Trafford, 3-0 mot Tottenham Hotspur, mens han enda spilte for United]]
[[Bilde:nickybutt.JPG|frame|Nicky Butt 20.03.2004 på Old Trafford, 3-0 mot Tottenham Hotspur, mens han enda spilte for United]]


'''Nicky Butt''', (fullt navn: Nicholas Butt) født [[21. januar]] [[1975]]) i [[Manchester|Manchester]], [[England|England]]. Landslagsspiller i fotball for England. Hovedsaklig en ballvinnende defensiv midtbanespiller.
'''Nicky Butt''', (fullt navn: Nicholas Butt) født [[21. januar]] [[1975]]) i Gorton,[[Manchester|Manchester]], [[England|England]]. Landslagsspiller i fotball for England. Hovedsaklig en ballvinnende defensiv midtbanespiller.


Butt spiller for [[Newcastle United|Newcastle United]], men er utleid til [[Birmingham City|Birmingham City]] i 2005/06 sesongen. Butt ble kjøpt fra [[Manchester United|Manchester United]] 28. juli 2004 for 2,5 millioner pund.
Butt spiller for [[Newcastle United|Newcastle United]], men er utleid til [[Birmingham City|Birmingham City]] i 2005/06 sesongen. Butt ble kjøpt fra [[Manchester United|Manchester United]] 28. juli 2004 for 2,5 millioner pund.


==Tiden i Manchester United==
==Tiden i Manchester United==
I sine ungdomsår spilte Butt for Oldham and Greater Manchester Schoolboys, før han fikk trainee-kontrakt med Manchester United 08.07. 1991. Det fikk han etter å ha prøvespilt for United i Littleton Road i Salford, sammen med 500 andre. Han fikk proffkontrakt 23.01. 1993, selv om han førstelagsdebuterte allerede 21. november 1992 mot Oldham (3-0 seier som innbytter for [[Paul Ince|Paul Ince]]). Det var nettopp Paul Ince han skulle overta plassen for, etter han forlot United til fordel for [[Inter Milan]] sommeren 1995.
I sine ungdomsår spilte Butt for Oldham and Greater Manchester Schoolboys, før han fikk trainee-kontrakt med Manchester United 08.07. 1991. Det fikk han etter å ha prøvespilt for United i Littleton Road i Salford, sammen med 500 andre. Han fikk proffkontrakt 23.01. 1993, selv om han førstelagsdebuterte allerede 21. november 1992 mot Oldham (3-0 seier som innbytter for [[Paul Ince|Paul Ince]]). Det var nettopp Paul Ince han skulle overta plassen for, etter han forlot United til fordel for [[Inter Milan]] sommeren 1995. Scoret sitt første Premier Leaguemål mot Southampton 31.12. 1994.


Butt var en del av manager [[Alex Ferguson|Alex Ferguson]]s berømte juniorlag fra 1992, med bl.a. [[David Beckham|David Beckham]], [[Gary Neville|Gary Neville]], [[Ryan Giggs|Ryan Giggs]], [[Paul Scholes|Paul Scholes]] og [[Keith Gillespie|Keith Gillespie]]. Laget vant FA-Youth Cup i 1992, og Butt scoret to mål i den første finalekampen mot Crystal Palace. Også året etterpå spilte han i finalen. Flere av disse spillerne fra dette juniorlaget regnes for å være grunnstammen av Manchester United fra midten av 1990-tallet og noen år frem i tid. Sammen ledet de United gjennom en særdeles vellykket periode, med blant annet å vinne "The double" i 1996 og "The treble" i 1999. Butt var den andre av Fergusons ungdomslag som fikk debutere på førstelaget (bare slått av Ryan Giggs).
Butt var en del av manager [[Alex Ferguson|Alex Ferguson]]s berømte juniorlag fra 1992, med bl.a. [[David Beckham|David Beckham]], [[Gary Neville|Gary Neville]], [[Ryan Giggs|Ryan Giggs]], [[Paul Scholes|Paul Scholes]] og [[Keith Gillespie|Keith Gillespie]]. Laget vant FA-Youth Cup i 1992, og Butt scoret to mål i den første finalekampen mot Crystal Palace. Også året etterpå spilte han i finalen. Flere av disse spillerne fra dette juniorlaget regnes for å være grunnstammen av Manchester United fra midten av 1990-tallet og noen år frem i tid. Sammen ledet de United gjennom en særdeles vellykket periode, med blant annet å vinne "The double" i 1996 og "The treble" i 1999. Butt var den andre av Fergusons ungdomslag som fikk debutere på førstelaget (bare slått av Ryan Giggs).
Linje 27: Linje 27:


==Landslaget==
==Landslaget==
Har representert England på følgende nivå: Gutt, junior, U-21 og A-landslag. Butt vant Under-18 Europamesterskap med England i juli 1993. På A-landslaget debuterte han som innbytter mot Mexico 29.03. 1997. I 2001 kom han på landslaget igjen etter et opphold på 19 måneder. Som følge av [[Steven Gerrard|Steven Gerrard]] sin skade i forkant av VM i 2002, fikk Butt midtbanerollen under mesterskapet. I følge landslagssjef [[Sven Göran Eriksson]] var Butt Englands viktigste spiller under dette mesterskapet, og styrte tempoet i bl.a. kampene mot Argentina og Danmark. En av tidenes beste spillere, [[Pelé|Pelé]], gikk faktisk så langt at han kåret Butt til turneringens beste spiller. Dette er ikke Butt enig i selv, og fremhever i stedet [[Ronaldo]] og [[Ronaldinho]].
Har representert England på følgende nivå: Gutt, junior, U-21 og A-landslag. Medlem av England-troppen som kom på 3. plass i juniorverdensmesterskapet i Australia i 1993 (U-18). På A-landslaget debuterte han som innbytter mot Mexico 29.03. 1997. I 2001 kom han på landslaget igjen etter et opphold på 19 måneder. Som følge av [[Steven Gerrard|Steven Gerrard]] sin skade i forkant av VM i 2002, fikk Butt midtbanerollen under mesterskapet. I følge landslagssjef [[Sven Göran Eriksson]] var Butt Englands viktigste spiller under dette mesterskapet, og styrte tempoet i bl.a. kampene mot Argentina og Danmark. En av tidenes beste spillere, [[Pelé|Pelé]], gikk faktisk så langt at han kåret Butt til turneringens beste spiller. Dette er ikke Butt enig i selv, og fremhever i stedet [[Ronaldo]] og [[Ronaldinho]].


Selv om Butt ikke spilte regelmessig for United i 2003/04, ble han utatt til troppen som skulle spille EM i Portugal. Under forberedelsene til mesterskapet skadet imidlertid Butt seg, og fikk dermed ingen kamper under mesterskapet. Tilsammen fikk han 39 A-landskamper og 4 U-21 landskamper. Hans siste kamp var mot Spania 17 November 2004 (en karriere som varte 7 år og 233 dager). Han startet 27 kamper, ble byttet inn i 12, og ble byttet ut i 11.
Selv om Butt ikke spilte regelmessig for United i 2003/04, ble han utatt til troppen som skulle spille EM i Portugal. Under forberedelsene til mesterskapet skadet imidlertid Butt seg, og fikk dermed ingen kamper under mesterskapet. Tilsammen fikk han 39 A-landskamper og 4 U-21 landskamper. Hans siste kamp var mot Spania 17 November 2004 (en karriere som varte 7 år og 233 dager). Han startet 27 kamper, ble byttet inn i 12, og ble byttet ut i 11. Flest tilskuere: 81,200 i Roma mot Italia (11.10. 1997).


'''Han spilte følgende A-landskamper for England:'''
'''Han spilte følgende A-landskamper for England:'''
17. Nov 04 v Spania,
17. Nov 04 v Spania (0-1),
13. Oct 04 v Aserbadjan,
13. Oct 04 v Aserbadjan (1-0),
09. Oct 04 v Wales,
09. Oct 04 v Wales (2-0),
18. Aug 04 v Ukraina,
18. Aug 04 v Ukraina (3-0),
05. Jun 04 v Island,
05. Jun 04 v Island (6-1),
01. Jun 04 v Japan,
01. Jun 04 v Japan (1-1),
31. Mar 04 v Sverige,
31. Mar 04 v Sverige (0-1),
18. Feb 04 v Portugal,
18. Feb 04 v Portugal (1-1),
16. Nov 03 v Danmark,
16. Nov 03 v Danmark (2-3),
11. Okt 03 v Turkia,
11. Okt 03 v Turkia (0-0),
06. Sep 03 v Makedonia,
06. Sep 03 v Makedonia (2-1),
20. Aug 03 v Kroatia,
20. Aug 03 v Kroatia (3-1),
02. Apr 03 v Turkia,
02. Apr 03 v Turkia (2-0),
29. Mar 03 v Lichtenstein,
29. Mar 03 v Lichtenstein (2-0),
16. Okt 02 v Makedonia,
16. Okt 02 v Makedonia (2-2),
12. Okt 02 v Slovakia,
12. Okt 02 v Slovakia (2-1),
07. Sep 02 v Portugal,
07. Sep 02 v Portugal (1-1),
21. Jun 02 v Brasil,
21. Jun 02 v Brasil (1-2),
15. Jun 02 v Danmark,
15. Jun 02 v Danmark (3-1),
12. Jun 02 v Nigeria,
12. Jun 02 v Nigeria (0-0),
07. Jun 02 v Argentina,
07. Jun 02 v Argentina (1-0),
17. Apr 02 v Paraguay,
17. Apr 02 v Paraguay (4-0),
27. Mar 02 v Italia,
27. Mar 02 v Italia (1-2),
13. Feb 02 v Nederland,
13. Feb 02 v Nederland (1-1),
10. Nov 01 v Sverige,
10. Nov 01 v Sverige (1-1),
06. Jun 01 v Hellas,
06. Jun 01 v Hellas (2-0),
25. Mai 01 v Mexico,
25. Mai 01 v Mexico (4-0),
28. Mar 01 v Albania,
28. Mar 01 v Albania (3-1),
24. Mar 01 v Finland,
24. Mar 01 v Finland (2-1),
28. Feb 01 v Spania,
28. Feb 01 v Spania (3-0),
15. Nov 00 v Italia,
15. Nov 00 v Italia (0-1),
28. Apr 99 v Ungarn,
28. Apr 99 v Ungarn (1-1),
18. Nov 98 v Tsjekkia,
18. Nov 98 v Tsjekkia (2-0),
29. Mai 98 v Belgia,
29. Mai 98 v Belgia (0-0),
11. Feb 98 v Chile,
11. Feb 98 v Chile (0-2),
11. Okt 97 v Italia,
11. Okt 97 v Italia (0-0),
10. Sep 97 v Moldova,
10. Sep 97 v Moldova (4-0),
24. Mai 97 v Sør Afrika,
24. Mai 97 v Sør Afrika (2-1),
29. Mar 97 v Mexico,
29. Mar 97 v Mexico (2-0),




Sideversjonen fra 17. apr. 2006 kl. 01:46

Nicky Butt 20.03.2004 på Old Trafford, 3-0 mot Tottenham Hotspur, mens han enda spilte for United

Nicky Butt, (fullt navn: Nicholas Butt) født 21. januar 1975) i Gorton,Manchester, England. Landslagsspiller i fotball for England. Hovedsaklig en ballvinnende defensiv midtbanespiller.

Butt spiller for Newcastle United, men er utleid til Birmingham City i 2005/06 sesongen. Butt ble kjøpt fra Manchester United 28. juli 2004 for 2,5 millioner pund.

Tiden i Manchester United

I sine ungdomsår spilte Butt for Oldham and Greater Manchester Schoolboys, før han fikk trainee-kontrakt med Manchester United 08.07. 1991. Det fikk han etter å ha prøvespilt for United i Littleton Road i Salford, sammen med 500 andre. Han fikk proffkontrakt 23.01. 1993, selv om han førstelagsdebuterte allerede 21. november 1992 mot Oldham (3-0 seier som innbytter for Paul Ince). Det var nettopp Paul Ince han skulle overta plassen for, etter han forlot United til fordel for Inter Milan sommeren 1995. Scoret sitt første Premier Leaguemål mot Southampton 31.12. 1994.

Butt var en del av manager Alex Fergusons berømte juniorlag fra 1992, med bl.a. David Beckham, Gary Neville, Ryan Giggs, Paul Scholes og Keith Gillespie. Laget vant FA-Youth Cup i 1992, og Butt scoret to mål i den første finalekampen mot Crystal Palace. Også året etterpå spilte han i finalen. Flere av disse spillerne fra dette juniorlaget regnes for å være grunnstammen av Manchester United fra midten av 1990-tallet og noen år frem i tid. Sammen ledet de United gjennom en særdeles vellykket periode, med blant annet å vinne "The double" i 1996 og "The treble" i 1999. Butt var den andre av Fergusons ungdomslag som fikk debutere på førstelaget (bare slått av Ryan Giggs).

Allerede i 1994/95 spilte Butt FA-cupfinale mot Everton, på Wembley, men gikk av banen som tapende finalist.

Etter å ha vunnet "The Double" i 1996, scoret Butt i den påfølgende Charity Shield-kampen mot Newcastle United på Wembley (aug. 1996).

I 1998/99 sesongen fikk 2 røde kort mot henholdsvis Barcelona og Arsenal. Suspensjonene gjorde at han gikk glipp av flere viktige kamper. Midtbaneplassen måtte han dele med både Paul Scholes og Roy Keane, men ettersom begge disse var suspendert til Europacupfinalen mot Bayern München (2-1), fikk Butt spille hele kampen, til strålende kritikker.

Overgang

Allerede i januar 2004 var Butt i samtaler med Birmingham manager Steve Bruce, med tanke på overgang. Grunnen var lite spilletid grunnet høy konkurranse om å komme på laget. Han kjempet da mot spillere som Eric Djemba-Djemba, Kleberson og Darren Fletcher. Overgangen falt i grus p.g.a. familiære omstendigheter (Butt og konen fikk sin førstefødte akkurat da). Men under Uniteds sesongoppkjøring påfølgende sommer, da laget var i Chicago, ble Butt dradd til sides og fortalt om at klubben hadde akseptert et bud fra Newcastle United, og deres manager Sir Bobby Robson. Butt fløy hjem til England alene, og signerte 4-årskontrakten. Det sies at Sir Bobby Robson egentlig ikke ønsket å kjøpe Butt, men at dette ble trumfet igjennom av styreformann Freddie Shepherd. Sesongen 2004-05 startet han ved å spille de 6-7 første kampene før han ble plaget med sin hamstringskade. I løpet av disse ukene var han flere ganger banens beste spiller, og så ut til å bli den perfekte erstatter for Gary Speed (som hadde gått til Bolton Wanderers. På grunn av skaden måtte Butt være ute i 9 uker uten å gjøre noenting. Etter dette brukte han resten av sesongen til å bygge seg opp igjen. Han fikk spille semi-finalen i FA-cupen mot Manchester United, som endte i 4-1 tap, og fikk mye kritikk fra egen fans etter dette.

Newcastle United kjøpte den Senegalesiske midtbanespilleren Amady Faye i januar 2005, og i løpet av sommeren 2005 kjøpte de både Scott Parker og Emre, og Butt fikk dermed beskjed av manager Greame Souness om at han ikke måtte regne med å spille hver uke. Dette var situasjonen han hadde forlatt Manchester United for å unngå, og derfor valgte han å spille for Birmingham City på utlån i stedet.

Butt spilte tilsammen 387 kamper (2 mål) for Manchester United. En ankelskade han fikk på en landslagssamling høsten 2002, sies å ha plaget ham til den grad at det i realiteten førte til hans overgang til Newcastle United.

I Birmingham City fikk han to ukelønner i bot (13.02.2006), etter han forlot garderoben i sinne. Da hadde hans tidligere lagkamerat, men nå manager i klubben (Steve Bruce), vraket ham og satt inn sin egen sønn i spillertroppen (Alex Bruce, som opprinnelig er forsvarspiller). Han fikk £80.000 i bot, noe han godtok og ba offentlig om unnskyldning etterpå. Han fikk rødt kort og 3 kampers karantene allerede etter 6 kamper for klubben. 04.10. 2005 fikk han £8.500 i bot, og én kamps karantene fra FA etter å ha brukt agressivt ordspråk til dommeren (kampen mot Portsmouth måneden før).


Landslaget

Har representert England på følgende nivå: Gutt, junior, U-21 og A-landslag. Medlem av England-troppen som kom på 3. plass i juniorverdensmesterskapet i Australia i 1993 (U-18). På A-landslaget debuterte han som innbytter mot Mexico 29.03. 1997. I 2001 kom han på landslaget igjen etter et opphold på 19 måneder. Som følge av Steven Gerrard sin skade i forkant av VM i 2002, fikk Butt midtbanerollen under mesterskapet. I følge landslagssjef Sven Göran Eriksson var Butt Englands viktigste spiller under dette mesterskapet, og styrte tempoet i bl.a. kampene mot Argentina og Danmark. En av tidenes beste spillere, Pelé, gikk faktisk så langt at han kåret Butt til turneringens beste spiller. Dette er ikke Butt enig i selv, og fremhever i stedet Ronaldo og Ronaldinho.

Selv om Butt ikke spilte regelmessig for United i 2003/04, ble han utatt til troppen som skulle spille EM i Portugal. Under forberedelsene til mesterskapet skadet imidlertid Butt seg, og fikk dermed ingen kamper under mesterskapet. Tilsammen fikk han 39 A-landskamper og 4 U-21 landskamper. Hans siste kamp var mot Spania 17 November 2004 (en karriere som varte 7 år og 233 dager). Han startet 27 kamper, ble byttet inn i 12, og ble byttet ut i 11. Flest tilskuere: 81,200 i Roma mot Italia (11.10. 1997).

Han spilte følgende A-landskamper for England: 17. Nov 04 v Spania (0-1), 13. Oct 04 v Aserbadjan (1-0), 09. Oct 04 v Wales (2-0), 18. Aug 04 v Ukraina (3-0), 05. Jun 04 v Island (6-1), 01. Jun 04 v Japan (1-1), 31. Mar 04 v Sverige (0-1), 18. Feb 04 v Portugal (1-1), 16. Nov 03 v Danmark (2-3), 11. Okt 03 v Turkia (0-0), 06. Sep 03 v Makedonia (2-1), 20. Aug 03 v Kroatia (3-1), 02. Apr 03 v Turkia (2-0), 29. Mar 03 v Lichtenstein (2-0), 16. Okt 02 v Makedonia (2-2), 12. Okt 02 v Slovakia (2-1), 07. Sep 02 v Portugal (1-1), 21. Jun 02 v Brasil (1-2), 15. Jun 02 v Danmark (3-1), 12. Jun 02 v Nigeria (0-0), 07. Jun 02 v Argentina (1-0), 17. Apr 02 v Paraguay (4-0), 27. Mar 02 v Italia (1-2), 13. Feb 02 v Nederland (1-1), 10. Nov 01 v Sverige (1-1), 06. Jun 01 v Hellas (2-0), 25. Mai 01 v Mexico (4-0), 28. Mar 01 v Albania (3-1), 24. Mar 01 v Finland (2-1), 28. Feb 01 v Spania (3-0), 15. Nov 00 v Italia (0-1), 28. Apr 99 v Ungarn (1-1), 18. Nov 98 v Tsjekkia (2-0), 29. Mai 98 v Belgia (0-0), 11. Feb 98 v Chile (0-2), 11. Okt 97 v Italia (0-0), 10. Sep 97 v Moldova (4-0), 24. Mai 97 v Sør Afrika (2-1), 29. Mar 97 v Mexico (2-0),


Meritter som spiller

  • Vinner av Premier League: 1995/96, 1996/97, 1998/99, 1999/00, 2000/01 og 2002/03
  • Vinner av FA-cupen: 1995/96 og 2003/04.
  • Vinner av Champions League: 1998/99.
  • Vinner av Intercontinental Cup: 1999.
  • Vinner av Charity Shield:

Karriere som spiller

(Sist oppdatert 13. april 2006)

Klubb Sesong Plass Div FA-cupen Ligacupen E-cupen Ligakamper Ligamål E-cup kamper E-cup Mål
Englands flagg England Manchester United 1992-93 1 PL 5. runde 3. runde 1. runde 1 0 0 0
Englands flagg England Manchester United 1993-94 1 PL Vinner Finale 2. runde 1 0 0 0
Englands flagg England Manchester United 1994-95 2 PL Finale 3. runde Gruppe 22 1 0 0
Englands flagg England Manchester United 1995-96 1 PL Vinner 2. runde 1. runde 32 2 2 0
Englands flagg England Manchester United 1996-97 1 PL 4. runde 4. runde Semi-fin 26 5 8 0
Englands flagg England Manchester United 1997-98 2 PL 5. runde 3. runde Kvart-fin 33 3 7 0
Englands flagg England Manchester United 1998-99 1 PL Vinner 5. runde Vinner 31 2 8 0
Englands flagg England Manchester United 1999-00 1 PL - 3. runde Kvart-fin 32 3 6 0
Englands flagg England Manchester United 2000-01 1 PL 4. runde 4. runde Kvart-fin 28 3 11 1
Englands flagg England Manchester United 2001-02 3 PL 4. runde 3. runde Semi-fin 25 1 9 0
Englands flagg England Manchester United 2002-03 1 PL 5. runde Finale Kvart-fin 18 0 8 0
Englands flagg England Manchester United 2003-04 3 PL Vinner 4. runde 8. delsfin 21 1 5 1
Englands flagg England Newcastle United 2004-05 14 PL Semi-fin 18 1 7 0
Englands flagg England Newcastle United 2005-06 9 PL 0 0 2 0
Englands flagg England Birmingham City (lån) 2005-06 18 PL - 21 2 0 0
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Nicky_Butt&oldid=788520»