Tekna
Teknisk-naturvitenskapelig forening | |||
---|---|---|---|
Org.form | Forening/lag/innretning | ||
Org.nummer | 971420782 | ||
Stiftet | 1874[1] | ||
Land | Norge | ||
Hovedkontor | Dronning Mauds gt. 15 | ||
President | Lise Lyngsnes Randeberg | ||
Virkeområde | Norge | ||
Medlemskap | Akademikerne | ||
President | Line Henriette Hjemdal | ||
Nettsted | tekna.no (en)[1] tekna.no (no) | ||
Tekna 59°54′49″N 10°43′35″Ø |
Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening er Norges største forening av akademikere. Foreningen er en videreføring av «Den norske ingeniør- og arkitektforening», som ble stiftet i 1874.
Foreningen har per april 2018 ca. 74 000 medlemmer med hovedfags-, mastergrads- eller sivilingeniørutdanning innen naturvitenskap eller teknologi. Tekna er tilsluttet Akademikerne. Foreningen har over 12 000 studentmedlemmer, og har i de senere årene hatt en kraftig medlemsvekst. Tekna har 32 lokalavdelinger, og 21 tilknyttede tekniske foreninger. Studentmedlemmene er organisert i Tekna Student og er ikke medlemmer av lokalavdelingene.
Foreningens øverste organ, Representantskapet, møtes annethvert år. Hovedstyret, som møtes 8-10 ganger i året, har ansvaret for den daglige politiske virksomheten. Hovedstyret består av president, visepresident og fem medlemmer. Lønns- og interesseutvalgets, Fagutvalgets, Avdelingsutvalgets og Studentutvalgets ledere samt foreningens generalsekretær har sete, men ikke stemme, i Hovedstyret.[2] Teknas president, som er foreningens øverste tillitsvalgte, leder møtene i Hovedstyret.
Generalsekretariatet, som har hovedkontor i Oslo og ti distriktskontorer spredt over hele landet, arbeider med å sette politiske beslutninger ut i livet, og bistår enkeltmedlemmer i blant annet juridiske spørsmål.
Tekna utgir Tekna Magasinet, og er medeier i Teknisk Ukeblad Media, som utgir Teknisk Ukeblad.
Historie
I 1852 ble Den polytekniske forening stiftet. Denne samarbeidet i perioden 1861-1874 med Den tekniske forening. Ingeniørene og arkitektene ønsket etterhvert å organisere seg i en egen forening, bl.a. for å «vareta de faglige særinteresser, virke for samhold inden standen og repræsentere denne utadtil»[3] og i 1874 ble «Den norske ingeniør- og arkitektforening» stiftet,[4] på initiativ fra Peter Andreas Blix. Foreningen skiftet i 1912 navn til «Den Norske Ingeniørforening», og i 1973 til «Norske Sivilingeniørers Forening» (men hadde forkortelsen «NIF»). Dagens navn «Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening» kom i 2004.
Dette gjør Tekna til en av de eldste organisasjonene i norsk arbeidsliv.
Presidenter
- 1945–1946: Aage W. Owe
- 1946–1948: C.E. Mathiesen
- 1948–1952: H. Eeg-Henriksen
- 1952–1956: Karl Olsen
- 1956–1960: Asbjørn Aass
- 1960–1962: Finn Rafn
- 1962–1965: Ove Skaug
- 1965–1968: Ole M. Irgens
- 1968–1972: Per H. Ulstad
- 1972–1974: Finn Rafn
- 1974–1978: Ludvig Nøstdal
- 1978–1981: Jon C. Walter
- 1981–1983: Olav S. Nedenes
- 1983–1986: Tor Valeur
- 1986–1990: Sven Anton Holmsen
- 1990–1993: Berit Kvæven
- 1993–1997: Odd R. Lorentsen
- 1997–2001: Einar E. Madsen
- 2001–2005: Gunnar Berg
- 2005–2013: Marianne Harg
- 2013–: Lise Lyngsnes Randeberg
Se også
- Norsk geoteknisk forening
- Rådgivende Ingeniørers Forening
- Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (NITO)
Referanser
- ^ a b Utgave 2017-05-22 av GRID[Hentet fra Wikidata]
- ^ Lover og vedtekter for Tekna §19-1, «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 4. oktober 2013. Besøkt 1. oktober 2013.
- ^ Fougner, Eiliv (red.)(1916) Norske ingeniører og arkitekter. Kristiania, Abel
- ^ Konstituert først 15. januar 1875, iflg Fougner
- ^ «Foreningens presidenter» (på norsk). Besøkt 30. november 2017.