Nestor Kukolnik
Nestor Kukolnik (født 1809, død 1868) var en russisk dramatiker, dikter, belletrist. Hans arbeider var svært populære i 1830- og 1840-årene.
Barndom og ungdom
Kukolnik vokste opp i Sankt Petersburg, men fikk sin utdannelse i Nezhin dit hans familie flyttet i 1820. Hans viste tidlig mange talenter, og forbauset sine lærere og studiekamerater ved å lett lære seg tysk, polsk, fransk, italiensk og andre språk. Kukolnik spilte også piano og gitar, skrev dikt, og interesserte seg for historie og malerkunst.
Litterær virksomhet
Etter at han var ferdig med utdannelsen startet Kukolnik å skrive og publisere skuespill. I 1833 kom det første skuespillet Tortini, straks etter skuespillet Torkvato Tasso, som vakte begeistring hos Sankt Petersburgs publikum. Kritikerne satte stor pris på den unge dikteren. Etter Torkvato Tassos suksess ble Kukolnik en nesten legendarisk person i Sankt Petersburg, og han ble omsnakket i aristokratiske salonger og ved hoffet.
Kukolniks neste skuespill, Guds hånd reddet Fedrelandet (1834), ble avgjørende for hele hans etterfølgende forfatterskarriere. Dette skuespillet skulle for alltid skille hans venner og fiender.
I en periode arbeidet Kukolnik som embetsmann i finansministeriumet. I 1830-årene ble han medarbeider i det første russiske tidsskriftet Bibliotek for lesning. Mot slutten av tiåret ble hans honorarer så store at han kunne forlate statstjenesten. Fra 1836 til 1838 arbeidet Kukolnik med forlagsvirksomhet. Han utga en publikasjon kalt Kunstavis, hvor han trykket egne artikler om kunst og kultur.
Etter hvert samlet Kukolnik en krets av tilhengere i leiligheten i Petersburg, som blir et samlingsstedsted for litterater, skuespillere, journalister og malere. Det ble dannet en liten litteraturgruppe, blant medlemmene var foruten Kukolnik Mikhail Glinka og Karl Brullov.
I løpet av perioden i Petersburg (1832-1847) skrev Kukolnik flere skuespill, og i 1840 sluttet han med lyrikk og begynte å skrive prosa. Fra 1840 til 1846 publiserte Kukolnik syv store romaner og flere kortere fortellinger. Han tok opp igjen forlagsvirksomheten, og i 1841 ble han redaktør for tidsskriftet Det russiske bud, og i 1845-46 for ukebladet Illustrasjon.
Statstjeneste
Fra slutten av 1847 etter oppdrag av militærministerium i løpet av nesten 10 år reiser han rundt sørlige områder av Russland som ekspert i hærens forsyning. I disse årene han ikke har mye tid for å skrive, derfor i løpet av denne lange perioden skrev han bare noen fortellinger og skuespill. Etter slutt av Krim-krigen Kukolnik går av som sivilråd og flytter til Taganrog i Sør-Russland. Virksomheten for byens nytte ble den viktigste for ham. Det er bare en kort liste av det Kukolnik gjorde for Taganrog:
- 1854 - Prosjekt av universitetstiftelse i Taganrog
- 1860 – henvendelse til Russlands regjering med prosjekt av jernbanebygging. Takket være Kukolnik det var valgt følgende jernbanerute: Moskva – Kharkiv – Taganrog – sørlige områder av Russland. Jernbanen var ferdig bygget og satt i drift etter Kukolniks død.
- 1863 – foreslår Asovhavets miljøvern, først og fremst det gjaldt Taganrog bukt
- 1865 – ble en av stiftere av forening for oppbygging av en ny operateaters bygning. I denne oppbyggingen satte han sine egne penger.
- 1866 – oppnådde åpning av kretsdomstol i Taganrog.
I tillegg er det kjent faktum at han ofret biblioteket sitt for gymnasium for gutter.
Kukolnik døde i Taganrog 8 desember i 1868.