Led Zeppelin
| Led Zeppelin | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Utmerkelser | Rock and Roll Hall of Fame (1995)[1] Grammy Lifetime Achievement Award (2005) Kennedy Center Honors (2012) Echo Pop for livsverk (2013) | ||
| Opphav |  England LondonWest Bromwich Kidderminster, England | ||
| Periode | 1968–1980 | ||
| Sjanger | Hardrock Heavy metal Bluesrock Folkrock | ||
| Aktive år | 1968–1980 | ||
| Plateselskap | Atlantic Swan Song | ||
| Innflytelse | Willie Dixon, Blind Willie Johnson, Robert Johnson, Ringenes herre, Vredens druer, The Rolling Stones | ||
| Nettsted | ledzeppelin.com | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Medlemmer | |||
| Robert Plant, Jimmy Page, John Bonham, John Paul Jones | |||
| Siste medlemmer | |||
| Robert Plant Jimmy Page John Paul Jones John Bonham (avdødd) | |||
| Notable verk | |||
| Stairway to Heaven, Led Zeppelin IV | |||
| Logo | |||
 | |||
Led Zeppelin var et bluesbasert rockeband fra England som ble dannet i 1968. Bandet var et av verdens mest populære på 1970-tallet. Gruppen fikk sitt gjennombrudd i 1969 med debutalbumet Led Zeppelin. Bandet ble oppløst i 1980 etter trommeslager John Bonhams død. Led Zeppelin ga ikke ut singler (bortsett fra noen få i USA), med det resultat at albumene deres solgte i meget store antall. Man snakker om såkalt album oriented rock. Bandet regnes blant de viktigste pionèrene innen hardrock.
Led Zeppelin har solgt over 300 millioner plater verden over. Dette gjør bandet til det tredje mestselgende i historien, bare slått av The Beatles og ABBA. Albumet Led Zeppelin IV, med sanger som "Black Dog" (med sitt velkjente gitarriff), "When the Levee Breaks" (basert på en gammel blueslåt, og med en velkjent og ofte kopiert trommeintro) og den kontroversielle og ofte spilte "Stairway to Heaven" er solgt i 22 millioner i USA alene.
Musikere
Led Zeppelin bestod av fire musikere. Alle bidro til låtskrivingen, men det var i hovedsak Jimmy Page og Robert Plant som skrev sangtekstene, mens Jimmy Page sto for det meste av musikken og produserte flere album.
- Robert Plant (vokal og munnspill)
- Jimmy Page (gitar)
- John Paul Jones (bass/orgel/piano/mandolin)
- John Bonham (trommer)
Historie
Oppstarten 1968–1970
Bandet ble startet i 1968, i Birmingham i England, etter at The Yardbirds, et band som Jimmy Page spilte i, ble oppløst. Page fikk lov av de andre i The Yardbirds å bruke navnet å spille ferdig resten av konsertene bandet var booket til i Skandinavia. Det var Page og og bassisten Chris Dreja som skulle sette sammen ett nytt band. Page ville først ha Terry Reid som vokalist, men han takket nei og foreslo i stedet Robert Plant. Senere fant de trommisen John Bonham. Bandet kalte seg The New Yardbirds og spilte noen konserter i Skandinavia som The Yardbirds ikke fikk spilt før de ble oppløst. Det tok også det navnet for da var det lettere å skaffe seg spillejobber.
Bandet skiftet deretter navn til Led Zeppelin. I november 1968 fikset manageren deres en avtale på $200.000 med Atlantic Records, det var den største avtalen av slitt slag for ett nytt band.
De hadde sin første opptreden på University of Surrey i Guildford, oktober 15, 1968. Dette var før de slapp sitt første album. Så var det videre til konserter i USA.
I juli 1969 var Led Zeppelin en av hovedbandene under Schaefer Music Festival i New York Citys
Central Park, sammen med blant annet Chuck Berry, Miles Davis, B.B. King, The Beach Boys og Frank Zappa.
Led Zeppelin
Utdypende artikkel: Led Zeppelin (album)
Ikke lenge etter turnèn deres i i USA slapp de sitt første album, det fikk navnet Led Zeppelin og var å finne i butikkene 12 januar 1969. Det var en blanding av blues, folkrock, det starten på heavy metal musikk. Selv om Plant syns det er feil å kalle det heavy metal siden en tredjedel av musikken deres var akustisk.
Page sa senere i ett intervju at albumet tokk rundt 36 timer å spille inn, det var med mixing. Peter Grant mener det kostet dem £1,750 å lage, det var med omslag på selve platen. Etter 1975 hadde albumet tjent inn over $7,000,000.
Led Zeppelin II
Utdypende artikkel: Led Zeppelin II
I løpet av det første året Led Zeppelin eksisterte klarte de å fullføre fire turnèr i USA og fire i England samtidig som de fikk tid til å gi ut sit andre album Led Zeppelin II. Neste hele albumet ble spiltinn mens de var på turnè i Nord Amerika, det ble spilt inn i mange forskjellige studioer. Det albumet ble en større suksess enn det første. Det kom helt opp til førsteplass på listene i USA og i England. Det har blitt sagt att Led Zeppelin II lagde skissene for hvordan hardrocken skulle bli på 70tallet.
Etter de slapp dette albumet ventet flere turnèr i USA, til å begynne med spilte de i klubber og ballsaler. Senere på større arenaer etter hvert som de ble mere og mere populare. Konsertene kunne vare i over tre timer, med lange improvisasjoner av sangene deres. Mange av disse opptakene har blitt fredet som «Led Zeppelin bootleg recordings».
Led Zeppelin III
Utdypende artikkel: Led Zeppelin III
For å skrive deres tredje album Jimmy Page og Robert Plant dro til Plants lille hytte som heter Bron-Yr-Aur i 1970. Der var det ikke strøm, det er derfor albumet er mere akustisk enn tidligere utgivelser. Sangen «Bron-Yr-Aur Stomp» som ble skrevet feil på planeten som «Bron-Y-Aur Stomp» var en coververson av Bert Janschs sang «The Waggoners Lad» den var sterkt påvirket av folk og Celtisk musikk. Dette albumet viste en annen side av Led Zeppelin. Dette gjorde at bandet også ble snakket om av de progressive rock kretsene og skaffet seg nye fans.
Albumet inneholder to av bandets mest kjente sanger «Immigrant Song» og «Since I've Been Loving You».
«Immigrant Song» handler om de norske vikingenes invasjon av England, den ble skrevet av Jimmy Page og Robert Plant.
Led Zeppelin over alle! 1971–1975
Det var på denne tiden Led Zeppelin var på sitt alle største. Det var i denne fremårs perioden de skulle gi ut albumene som solgte mest. Her ble også bandets «image» noe endret, det var da de startet å bruke fargerike og forseggjorte klær. Bandet var utrolig populare på scenen, det var vansklig å skaffe seg billett til en Led Zeppelin konsert. De reiste nå rundt i ett privat jetfly og når de bodde på hoteller leide de hele seksjoner. Det hendte at det gikk litt hard forseg på noen av disse turene deres. En gang kastet John Bonham en TV ut ett av vinduene på rommet sitt under ett raserianfall.
Led Zeppelin IV
Utdypende artikkel: Led Zeppelin IV
Led Zeppelins fjerde album ble sluppet 8 november 1971. På omslaget var det verken tittelen på albumet eller bandnavnet, men det var noen symboler —. De ble motivert til å ta i bruk disse på grunn av deres store misnøye med media som stemplet dem som overvurdert.
De brukte disse tegnene så folk ikke skulle vite hvem som hadde lagd ambumet for å bevise at musikken kunne selge selg selv. Det ble lagd mange navn på albumet, men det er fortsatt uten tittel. Men blir som oftest kalt Led Zeppelin IV. I ett intervju med bladet Rolling Stone kalte Plant det bare «The Fourth Album».
Dette albumet var en blanning av hard rock som sporet «Black Dog» og akustisk som sporet «Going to California» som var en hyllest til Joni Mitchell. Mens sporet «Rock and Roll» var en hyllest til tidlig rock på 1950 tallet. Det ble brukt i en reklame for bilmerket Cadillac i 2006 og 2007.
Albumet inneholder også Stairway to Heaven som ble en kjempe hit på rocke radiostationer, til tros for at sangen aldri ble sluppet på singel. I 2005 hadde bladet Guitar World en avstemning hvor leserene stemte frem Stairway to Heaven for å ha den beste gitar soloen som noen gang har vært skrevet.
Houses of the Holy
Utdypende artikkel: Houses of the Holy
Houses of the Holy ble sluppet i 1973. Dette albumet var mere eksperimentelt, det hadde lengere spor med synthesiser og mellotron. Sangen «Houses of the Holy» er ikke på dette albumet til tross for at den ble spilt inn på samme tid. Den er å finne på Physical Graffiti.
På omslaget til dette albumet kan man se nakene barn som klatere opp Giant's Causeway (i Nord Irland) til en avgud man ikke ser. Selv om barna bare er avbildet bakfra vakte det stor oppsikt flere stdere i verden. For eksempel i bilbelbeltet i Spania ble albumet forbudt.
Albumet toppet listene og Led Zeppelin fulgte opp med en stor turnè i USA der de fylte opp store arenaer. I Tampa Stadium i Florida spilte de for 56.800, da slo de rekorden til The Beatles på Shea Stadium i 1965. De fylte [[Madison Square Garden] i New York tre ganger, disse konsertene ble filmet til en film, men filmen «The Song Remains the Same» ble utsatt til 1975.
I 1974 bandet tok en pause fra turnèr og konserter og lagde sitt eget plateselskap, Swan Song. Det fikk navnet etter en av få sanger de lagde, men som aldri kom ut (Page skrev senere om sangen som kom ut med hans band The Firm under tittelen «Midnight Moonlight» som kom på deres første album).
Physical Graffiti
Utdypende artikkel: Physical Graffiti
24 februar 1975 kom Led Zeppelins første og eneste dobbelt album ut, Physical Graffiti. Dette var det første albumet som ble gitt ut på plateselskapet deres Swan Song. Det inneholdt fremten spor åtte av dem ble spilt inn på Headley Grange i 1974, de resterende sporene var spiltinn tidligere, men hadde ikke vært på noe album. I en anmeldelse av albumet i Rolling Stone henvist de Physical Graffiti som Led Zeppelins «bid for artistic respectability». De legger også til at den eneste konkuransen bandet hadde for tittelen «World's Best Rock Band» var The Rolling Stones og The Who. Albumet har solgt over 16 000 000 eksemplarer, noe som tilsvarer 16 x platina.
Etter dette albumet var sluppet dro de ut på turnè og igjen var det rekorder som ble fornyet med tanke på antall publikummere. I mai 1975 klarte de å spille fem vedlykkede utsolgte konserter i Earls Court Arena i London. Film fra disse konsertene kom ut på DVDen Led Zeppelin DVD i 2003.
De siste årene 1976–1980
I 1976 var Led Zeppelin utrolig store verden over. De hadde solgt mere enn noen band tidligere inklusive The Rolling Stones. De var også ganske spessielle på konsertene, de hadde avanserte lysshow og større scene plass. Men på tross av all suksess hadde de også sine problemer, som for eksempel dødsfallet til Robert Plants søn og heroin missbruket til Jimmy Page. Det største av dem alle var da John Bonham døde i 1980 som var slutten på Led Zeppelin.
Presence
Etter de suksess fulle konsertene Earls Court tok bandet en ikke planlagt pause fra turnè livet. I august 1975 var Robert Plant og hans kone Maureen involvert i en alvorlig bilulykke under en ferie i Rhodes, Hellas. Siden Plant ikke kunne være med på turnè ble det en lengere pause enn forventet. I august og september var en på en øy i den engelske kanal som heter Jersey. De var han samme med Bonham og Page. Bandet dro videre til Malibu i California, det var der det meste av Presence ble skrevet.
De slapp albumet i mars 1976. På dette albumet var stilen til Led Zeppelin noe forandret til mere rett fram gitar jams i stede for akustiske balader og innviklete arrangementer som var mere tilstede på de foregående albumene. De fikk blandet tilbakemelding fra både fans og kritikere. Det var under innspillingen av Presence at Page startet sitt missbruk av heroin, noe han nektet for. Noe som sansynlig påvirket senere konserter og innspillinger.
Til tross for variabel tilbakemelding så mener Jimmy Page at Presence er hans favoritt album og åpningssporet «Achilles Last Stand» det beste sporet til Led Zeppelin. Robert Plant mener også at Presence er det albumet som låter mest «Led Zeppelin» av alle deres album.
The Song Remains the Same
På grunn av Plants skade under bilkrasjen fikk ikke Led Zeppelin turnèrt i 1976, men de fikk derimot tid til å gjøre ferdig sin konsertfilm The Song Remains The Same og filmmusikken til den. Dette var det eneste av film som var mulig å få tak i av bandet fram til BBC Sessions i 1997. Det var film fra bandets tre konserter i Madison Square Garden i juli 1973 og resten av turnèn deres i USA.
Filmen hadde premiere i New York 20 oktober 1976, men ble ikke godt tatt mot av kritikere eller fans.
Den var spesielt dårlig mottat i England.
I 1977 var det duket for en ny stor turnè i Amerika. Men turnèn var plaget av diverse problemer. Under en konsert på Tampa Stadium 3 juni måtte de avbryte konserten på grunn av lyn og torden. Da ble det opptøyer blant publikum, flere ble skadet og arrestert. Politiet måtte bruker tåregass for å få kontroll på situasjonen.
Etter deres opptreden på «Days on the Green» festivalen i Oakland ble John Bonham og flere i bandets støtteaparat inkludert deres manager Peter Grant arrestert etter at en av mennene til promotøren Bill Grahams ble brutalt banket opp. Han hadde tidligere fiket til Grants søn da han tokk ned ett garderobeskilt. Den andre konserten deres i Oakland skulle vise seg å være bandets siste opptreden i USA. Etter den konserten fikk de vite at Plants femår gamle søn hadde død av ett mage virus. Så resten av turnèn ble avlyst.
In Through the Out Door
i desember 1978 var bandet i studioet igjen, denne gangen i Polar Studios i Stockholm, Sverige. Resutlatet av det ble In Through the Out Door, det fikk diverse tilbakemeldinger fra kritikerene, men det kom fortsatt raskt opp på 1.plass på de amerikanske og de britiske hitlistene. Og etter to uker kom det inn på Billboards albumliste.
Etter to oppvarmings konserter i København var det klart for at bandet skulle spille på «Knebworth music festival» i England hvor ett publikum på oppmot 120.000 skulle se bandet spille. Men Robert Plant var ikke klar for det fulle turnè liv igjen og vurderte å stikke fra Led Zeppelin. Han ble derimot overtalt til å bli av Peter Grant. De hadde en kort liten turnè i Europa i juni og juli 1980. Dette var en strippet verson av hva de pleide å holde, uten lande soloer og jams.
27 juni hadde de en konsert i Nuremberg, Tyskland denne konserten ble avbrutt midt i den tredje sangen da John Bonham kolapset på scenen og ble kjørt til sykehuset. Media spekulerte i om Bonhams kolaps var på grunn av ett høyt alkohol inntak, men bandet mente han bare hadde overspist, turnèn fortsatte som normalt.
En tragisk slutt
24 september 1980 ble Bonham plukket opp av bandets assistent Rex King for å bli med på en øvelse de skulle ha før deres kommende turnè i USA deres første siden 1977. På veien spurte Bonham om de kunne stoppe for å kjøpe noe frokost. Det gjorde de, Bonhams frokost besto av fire firedobble shots med vodka (ca 400ml)) og en skinkerull. Han fortsatte å drikke da de kom til studio. Etter øvelsen dro de tilbake til Pages hus, etter midnatt sovnet Bonham. Han ble lagt på siden i en seng. Dagen etter fant Benji LeFevre (som hadde tatt over rollen som turnè manager for Richard Cole) og John Paul Jones han død, Bonham ble 32 år gammel. Døds årsaken var at han ble kvalt at sitt egen oppkast. De fant ikke noen narkotiske stoffer i kroppen hans. Han hadde slitt med alkoholproblemer fra tidlig i karierren. John Bonham ble kremert 10 oktober 1980 i kirken i Rushock, Worcestershire.
Det gikk rykter om at bandet lette etter en erstatning til trommeslageren, men bandet bestemte seg for å erklære Led Zeppelin for historie.
Navn
Navnet Led Zeppelin kommer angivelig fra en slengbemerkning fra The Who-trommeslager Keith Moon, som under en samtale med Page skal ha sagt: «You should call the band 'Lead Zeppelin', because it will go down like a lead balloon.» (Oversatt: Du bør kalle bandet 'Lead Zeppelin' (bly-luftskip), fordi det kommer til å gå i bakken som en blyballong.) Page likte dette navnet, men endret stavemåten for å fjerne referansen til "lead", som kan bety "ledende", "lede" eller "bly".
Gjenforening
12. september 2007 annonserte Led Zeppelin at de vil gjennomføre en gjenforening i forbindelse med en konsert tilegnet plateselskapgiganten Ahmet Ertegun[2][3]. Dette er første gang alle de gjenlevende medlemmene spiller sammen på 19 år. Med seg på trommer har de sønnen til John Bonham, Jason Bonham. Billettene til konserten vil selges gjennom ahmettribute.com og koste £125 (ca. kr 1425).
Andre artister som skal være med på konserten er: Pete Townshend, Bill Wyman og Paolo Nutini.
Utgivelser
- Led Zeppelin (12. Januar 1969)
- Led Zeppelin II (22. Oktober 1969)
- Led Zeppelin III (1970)
- Led Zeppelin IV (1971)
- Houses of the Holy (1973)
- Physical Graffiti (24 Februar 1975)
- Presence (1976)
- The Song Remains the Same (1976), live
- In Through the Out Door (1979)
- Coda (1982)
- BBC Sessions (1997)
- How the West Was Won (2003), live
Eksterne lenker
- ^ Rock and Roll Hall of Fame-ID led-zeppelin[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Led Zeppelin confirm reunion gig». BBC. 12. september 2007. Besøkt 13. september 2007.
- ^ «Ja, Led Zeppelin gjenforenes». Dagbladet. 13. september 2007. Besøkt 13. september 2007.