Johan av England
| Johan Konge av England | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. desember 1166 - | ||
| Død | Oktober 1216 Newark Castle | ||
| Beskjeftigelse | Monark  | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | - | ||
| Partner(e) | Adela de Warenne[1] Clementia Hawise de Tracy Agatha de Ferrers | ||
| Far | Henrik II av England[1] | ||
| Mor | Eleonore av Aquitaine[1] | ||
| Søsken | 12 oppføringer
Leonora av Aquitaine[1]
Johanna av England, dronning av Sicilia Mathilda av England[1] Alix av Frankrike Marie Capet, grevinne av Champagne Vilhelm IX, greve av Poitiers Henrik den unge konge[1] Rikard I av England[1] Geoffrey II, hertug av Bretagne William Longespée, 3. jarl av Salisbury Geoffrey av York Morgan (biskop) | ||
| Barn | Henrik III | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket England | ||
| Gravlagt | Worcester Cathedral | ||
| Annet navn | John Lackland / Johan uten land | ||
| Regjeringstid | 1199–1216 | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Johan av England (født 24. desember 1166, død 18./19. oktober 1216) var konge av England fra 1199 til 1216. Han arvet tronen etter sin eldre bror kong Rikard I (også kjent som Rikard Løvehjerte). Johan er kjent under klengenavnet «Johan uten land» og i England kalles han også gjerne «John Soft-sword».
Fra 1185 hadde han, som den første, tittelen Lord av Irland.
Kong Johans regjeringstid regnes tradisjonelt som en av de mest katastrofale i engelsk historie. Han startet sin kongsgjerning med å miste Normandie til den franske kongen Filip August, og på slutten av sin regjeringstid hadde han skapt grobunn for så mye misnøye at England var på full fart inn i borgerkrig, og den tradisjonelt sterke engelske kongemakten ble svekket for alltid ettersom adelen og kirken tvang kongen til å godta Magna Carta i 1215.
Historie
Det var tre viktige feil som ble begått av kongen. Den første skyldtes måten han tok makten på, som førte til en generell mangel på respekt. Da Rikard Løvehjerte døde i 1199 var det to kandidater til tronen: Johan, og hans nevø Arthur av Bretagne, som befant seg i Normandie. Johan tok Arthur til fange, og han ble ikke sett igjen. Det ble aldri bevist at han ble myrdet, men det var den generelle oppfatning at Johan hadde tatt ham av dage, og mange så det som en svart plett på hans rykte at han var villig til å myrde en slektning for å komme til makten.
Den andre feilen var at han mislyktes i krigføring i Frankrike. Filip August av Frankrike tok det meste av de engelske besittelsene i landet, og de engelske baronene krevde at Johan måtte ta dem tilbake. Etter åtte år forsøkte han å gjøre det, men led et avgjørende nederlag i slaget ved Bouvines i 1214.
Den tredje store feilen var å bli innblandet i en disputt med kirken om utnevnelsen av ny erkebiskop av Canterbury. Johan ville utnevne en av sine egne menn, mens kirken ville utnevne Stephen Langton. Striden pågikk i flere år, og paven satte hele landet under interdikt. I 1213 måtte kongen gi etter.
I populærkulturen
Kong Johan er hovedperson i et av William Shakespeares historiske drama, Kong Johans liv og død, og i Walt Disneys tegnefilm om Robin Hood har han en sentral rolle, da i skikkelsen til en løve.
Stamtavle
| Johan av England – stamtavle i tre generasjoner | |||
|---|---|---|---|
| Johan av England | Far: Henrik II av England |
Farfar: Geoffrey av Anjou |
Farfars far: Fulko V av Anjou |
| Farfars mor: Eremburge av La Flèche | |||
| Farmor: Matilda av det tysk-romerske rike |
Farmors far: Henrik I av England | ||
| Farmors mor: Maud av Skottland | |||
| Mor: Eleanora av Aquitaine |
Morfar: Vilhelm X av Aquitaine |
Morfars far: Vilhelm X av Aquitaine | |
| Morfars mor: Philippa av Toulouse | |||
| Mormor: Aénor de Châtellerault |
Mormors far: Aimery I av Châtellerault | ||
| Mormors mor: Dangereuse de l'Isle Bouchard | |||