Hopp til innhold

Gregor Schlierenzauer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gregor Schlierenzauer
Født7. jan. 1990[1]Rediger på Wikidata (34 år)
Fulpmes
BeskjeftigelseSkihopper Rediger på Wikidata
NasjonalitetØsterrike
UtmerkelserHolmenkollmedaljen (2013)
Ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester
SportSkihopping[2]
Høyde182 centimeter

Medaljeoversikt
Konkurrerte for Østerrike Østerrikes flagg
Skihopping
De olympiske ringer Olympiske vinterleker
Gull2010 Vancouver Lagkonkurranse
Sølv2014 Sotsji Lagkonkurranse
Bronse2010 Vancouver Normalbakke
Bronse2010 Vancovuer Stor bakke
Skihopp Verdensmesterskap
Gull2007 SapporoStor bakke lag
Gull2009 LiberecStor bakke lag
Gull2011 Oslo Normalbakke lag
Gull2011 Oslo Stor bakke lag
Gull2011 Oslo Stor bakke
Gull2013 Val di FiemmeStor bakke lag
Sølv2009 LiberecNormalbakke
Sølv2013 Val di FiemmeNormalbakke
Sølv2013 Val di FiemmeMixed lag, normalbakke
Skihopp VM i skiflyging
Gull2008 Oberstdorf Individuelt
Gull2008 Obersdorf Lagkonkurransen
Gull2010 Planica Lagkonkurransen
Gull2012 Vikersund Lagkonkurransen
Sølv2010 Planica Individuelt
Skihopp Junior-VM
Gull2006 Kranj Individuelt
Gull2006 Kranj Lagkonkurransen
Gregor Schlierenzauer i Vikersund 2012

Gregor Schlierenzauer (født 7. januar 1990) er en østerriksk tidligere skihopper. Han konkurrerte i verdenscupen fra 2006 til 2021 og vant 53 verdenscuprenn og verdenscupen sammenlagt to ganger. Han har ett OL-gull, seks VM-gull i skihopping og fire VM-gull i skiflyging. Ett gull er individuelt fra storbakke i VM i Oslo, resten er fra lagkonkurranser.

I februar 2006 ble han juniorverdensmester i normalbakken i Kranj. Han debuterte i verdenscupen i mars 2006 i Oslo, der han kom på 24.-plass. Han tok sin første seier i et verdenscuprenn 3. desember 2006, i et renn i LysgårdsbakkenLillehammer. Han vant da foran nordmannen Anders Jacobsen. Han var med på det østerrikske laget som vant gull i laghopp i ski-VM 2007 i Sapporo. De andre på laget var Wolfgang Loitzl, Andreas Kofler og Thomas Morgenstern. Han ble dobbelt verdensmester i VM i skiflyging 2008 i Oberstdorf. Han vant Nordic Tournament både i 2008 og 2009. Schlierenzauer vant verdenscupen i skihopping for første gang i 2008/09, mens han havnet på andreplass i verdenscupen 2009/10. Da han vant verdenscupen 2008/09 satt han ny poengrekord med 2083 poeng og i antall verdenscupseire i én og samme sesong med 13 seire, én mer enn Janne Ahonen i 2005.

Han tok bronse i normalbakken i vinter-OL 2010 i Vancouver i Canada. Hans personlige bestenotering på 243,5m fra Vikersundbakken i 2011.

I Ski-VM 2011 i Oslo fikk Schlierenzauer tre gull; i lagkonkurransen stor bakke, lagkonkurransen normalbakke og stor bakke individuelt.

I 2012/13-sesongen vant han verdenscupen sammenlagt og skiflygingscupen. 3. februar 2013 vant han sin 47. verdenscupseier i det første rennet i Harrachov, Tsjekkia, og passerte med det Matti Nykänens 46 verdenscupseire. Samme sesong vant han Hoppuka 2012/13 sammenlagt foran Anders Jacobsen og Tom Hilde. I 2013 fikk han Holmenkollmedaljen sammen med Tora Berger, Martin Fourcade og Therese Johaug.

I starten av 2013/14-sesongen boikottet han åpningsrennet i Klingenthal sammen med Anders Bardal. Schlierenzauer tok sin 51. verdenscupseier i Kuusamo 29. november 2013, og vant sin 52. på Lillehammer 7. desember 2013. Han ledet verdenscupen fram til det første rennet i Engelberg 21. desember 2013. Han sa også at han skulle vinne Hoppuka for 3. gang på rad, slik som Bjørn Wirkola, men han klarte ikke å nå blant de tre beste sammenlagt. Han avsluttet sesongen med sjetteplass sammenlagt.

I Vinter-OL 2014 ble det sølv i lagkonkurransen, sammen med Michael Hayböck, Thomas Morgenstern og Thomas Diethart.

I 2014/15 gikk det litt dårligere enn forventet,[trenger referanse] og han vant sin 52. verdenscupseier på Lillehammer 6. desember 2014, nesten ett år etter at han vant på samme sted. Han ble også nr. 2 i det første rennet i Nizjnij Tagil, der Anders Fannemel vant sin første verdenscupseier 13. desember 2014. Schlierenzauer har også slitt i utgangen av sesongen,[trenger referanse] og kom på tiendeplass sammenlagt.

Det ble en svak sesong i 2015/16 for han, som fikk verdenscuppoeng i de tre første rennene. I Hoppuka 2015/16 slet han fordi han ikke kom til finaleomgangen i åpningsrennet i Oberstdorf og i Innsbruck på hjemmebane. Han trakk seg fra skihopping ut sesongen 2015/16.

Den 13. januar 2017 var han tilbake i Wisła. To dager senere endte han på åttendeplass i verdenscupen i Wisła; dette var han beste plassering i et individuelt verdenscup renn siden siden 12. mars 2015 i Granåsen, hvor han også endte på åttendeplass. Han falt i kvalfiseringen til skiflygningsrennet i Oberstdorf den 5. februar 2017 og skadet seg. Det var etter dette usikkert om han ville hoppe under Ski-VM 2017 i Lahtis i Finland. Det gikk akkurat, og han deltok i normalbakken individuelt hvor han ble nummer 24. Han ble vraket til det individuelle storbakkerennet til fordel for Markus Schiffner, men ble tatt tilbake på laget til lagkonkurransen hvor det østerrikske laget endte på tredjeplass og tok bronse, bak Norge og Polen, som ble verdensmestre.

I 2019/20-sesongen gikk det bedre enn forventet, og han endte på en 20. plass sammenlagt. Sesongbeste ble med en 4. plass i Nizjnij Tagil 7. desember 2019, og han fikk med seg fire topp 10-plasseringer.

I slutten av november 2020 ble han smittet av COVID-19 sammen med Philipp Aschenwald og hovedtrener Andreas Widhölzl i etterkant av rennene i Wisła, og hele laget ble satt i karantene da de ankom Kuusamo. Som følge av dette sendte det østerrikske skiforbundet seks utøvere fra deres B-landslag, hvor bl.a. Manuel Fettner stilte. Mot alle odds rakk han å bli frisk før VM i skiflyging 2020.

Han la opp i 2021.[3]

Verdenscupseire

[rediger | rediger kilde]

Schlierenzauer har 53 verdenscupseire, og den første vant han på Lillehammer 3. desember 2006. 26. februar 2013 i Vikersund tangerte han Matti Nykänen (1963–2019) med 46 verdenscupseire. 3. februar 2013 vant han sin 47. verdenscupseier i det første rennet i Harrachov, Tsjekkia, og passerte med det Matti Nykänens 46 verdenscupseire. Hans siste verdenscupseier vant han på Lillehammer 6. desember 2014, i samme bakke hvor han vant sin første seier.

Verdenscupseire individuelt

[rediger | rediger kilde]
Nr. Dato Sted Land Bakkestørrelse
1 3. desember 2006 Lillehammer Norge Storbakke
2 16. desember 2006 Engelberg Sveits Storbakke
3 30. desember 2006 Oberstdorf Tyskland Storbakke
4 7. januar 2007 Bischofshofen Østerrike Storbakke
5 7. februar 2007 Klingenthal Tyskland Storbakke
6 1. januar 2008 Garmisch-Partenkirchen Tyskland Storbakke
7 25. januar 2008 Zakopane Polen Storbakke
8 7. mars 2008 Lillehammer Norge Storbakke
9 9. mars 2008 Oslo Norge Storbakke
10 14. mars 2008 Planica Slovenia Skiflygningsbakke
11 16. mars 2008 Planica Slovenia Skiflygningsbakke
12 6. desember 2008 Trondheim Norge Storbakke
13 21. desember 2008 Engelberg Sveits Storbakke
14 10. januar 2009 Tauplitz Østerrike Skiflygningsbakke
15 11. januar 2009 Tauplitz Østerrike Skiflygningsbakke
16 17. januar 2009 Zakopane Polen Storbakke
17 24. januar 2009 Vancouver-Whistler Canada Storbakke
18 25. januar 2009 Vancouver-Whistler Canada Storbakke
19 31. januar 2009 Sapporo Japan Storbakke
20 8. februar 2009 Willingen Tyskland Storbakke
21 11. februar 2009 Klingenthal Tyskland Storbakke
22 8. mars 2009 Lahtis Finland Normalbakke
23 15. mars 2009 Vikersund Norge Skiflygningsbakke
24 20. mars 2009 Planica Slovenia Skiflygningsbakke
25 5. desember 2009 Lillehammer Norge Storbakke
26 19. desember 2009 Engelberg Sveits Storbakke
27 1. januar 2010 Garmisch-Partenkirchen Tyskland Storbakke
28 3. januar 2010 Innsbruck Østerrike Storbakke
29 10. januar 2010 Tauplitz Østerrike Skiflygningsbakke
30 22. januar 2010 Zakopane Polen Storbakke
31 23. januar 2010 Zakopane Polen Storbakke
32 6. februar 2010 Willingen Tyskland Storbakke
33 12. februar 2011 Vikersund Norge Skiflygningsbakke
34 13. februar 2011 Vikersund Norge Skiflygningsbakke
35 18. mars 2011 Planica Slovenia Skiflygningsbakke
36 9. desember 2011 Harrachov Tsjekkia Storbakke
37 30. desember 2011 Oberstdorf Tyskland Storbakke
38 1. januar 2012 Garmisch-Partenkirchen Tyskland Storbakke
39 21. januar 2012 Zakopane Polen Storbakke
40 4. februar 2012 Val di Fiemme Italia Storbakke
41 25. november 2012 Lillehammer Norge Storbakke
42 8. desember 2012 Sotsji Russland Storbakke
43 16. desember 2012 Engelberg Sveits Storbakke
44 4. januar 2013 Innsbruck Østerrike Storbakke
45 6. januar 2013 Bischofshofen Østerrike Storbakke
46 26. januar 2013 Vikersund Norge Skiflygningsbakke
47 3. februar 2013 Harrachov Tsjekkia Skiflygningsbakke
48 3. februar 2013 Harrachov Tsjekkia Skiflygningsbakke
49 17. mars 2013 Oslo Norge Storbakke
50 22. mars 2013 Planica Slovenia Skiflygningsbakke
51 29. november 2013 Kuusamo Finland Storbakke
52 7. desember 2013 Lillehammer Norge Normalbakke
53 6. desember 2014 Lillehammer Norge Storbakke

Verdenscupseire lag

[rediger | rediger kilde]
Nr. Dato Sted Land Bakkestørrelse
1 11. februar 2007 Willingen Tyskland Storbakke
2 10. mars 2007 Lahtis Finland Storbakke
3 7. mars 2009 Lahtis Finland Storbakke
4 14. mars 2009 Vikersund Norge Skiflygningsbakke
5 27. november 2009 Kuusamo Finland Storbakke
6 30. januar 2010 Oberstdorf Tyskland Skiflygningsbakke
7 27. november 2010 Kuusamo Finland Storbakke
8 29. januar 2011 Willingen Tyskland Storbakke
9 6. februar 2011 Oberstdorf Tyskland Skiflygningsbakke
10 12. mars 2011 Lahtis Finland Storbakke
11 19. mars 2011 Planica Slovenia Skiflygningsbakke
12 27. november 2011 Kuusamo Finland Storbakke
13 3. mars 2012 Lahtis Finland Normalbakke
14 17. mars 2012 Planica Slovenia Skiflygningsbakke
15 1. mars 2014 Lahtis Finland Storbakke
16 22. mars 2014 Planica Slovenia Storbakke

Deltakelser i verdenscupen

[rediger | rediger kilde]
Sesong 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 Poeng Sammenlagt
2005–06 Kuusamo Kuusamo Lillehammer Lillehammer Harrachov Harrachov Engelberg Oberstdorf Garmisch-Partenkirchen Innsbruck Bischofshofen Sapporo Sapporo Zakopane Zakopane Willingen Lahti Kuopio Lillehammer Oslo Planica Planica 7 73
- - - - - - - - - - - - - - - - - - - 24 - -
2006–07 Kuusamo Lillehammer Lillehammer Engelberg Engelberg Oberstdorf Garmisch-Partenkirchen Innsbruck Bischofshofen Vikersund Zakopane Oberstdorf Oberstdorf Titisee-Neustadt Titisee-Neustadt Klingenthal Willingen Lahti Kuopio Oslo Oslo Planica Planica Planica 956 4
- 4 1 1 3 1 4 11 1 - 9 4 10 8 2 1 17 38 9 19 41 - - -
2007–08 Kuusamo Trondheim Trondheim Villach Villach Engelberg Engelberg Oberstdorf Garmisch-Partenkirchen Bischofshofen Bischofshofen Predazzo Predazzo Harrachov Zakopane Zakopane Sapporo Sapporo Liberec Liberec Willingen Kuopio Kuopio Lillehammer Oslo Planica Planica 1561 2
4 2 9 3 2 4 2 2 1 5 42 18 6 - 1 8 - - 2 2 8 2 4 1 1 1 1
2008–09 Kuusamo Trondheim Trondheim Pragelato Pragelato Engelberg Engelberg Oberstdorf Garmisch-Partenkirchen Innsbruck Bischofshofen Tauplitz Tauplitz Zakopane Zakopane Whistler Whistler Sapporo Willingen Klingenthal Oberstdorf Lahti Kuopio Lillehammer Vikersund Planica Planica 2083 1
3 1 3 2 4 3 1 4 4 2 4 1 1 2 1 1 1 1 1 1 8 1 10 3 1 1 5
2009–10 Kuusamo Lillehammer Lillehammer Engelberg Engelberg Engelberg Oberstdorf Garmisch-Partenkirchen Innsbruck Bischofshofen Bad Mitterndorf Bad Mitterndorf Sapporo Sapporo Zakopane Zakopane Oberstdorf Klingenthal Willingen Lahti Kuopio Lillehammer Oslo 1368 2
19 1 4 2 1 6 9 1 1 6 5 1 - - 1 1 7 3 1 4 11 2 12
2010–11 Kuusamo Kuopio Lillehammer Lillehammer Engelberg Engelberg Engelberg Oberstdorf Garmisch-Partenkirchen Innsbruck Bischofshofen Harrachov Harrachov Sapporo Sapporo Zakopane Zakopane Zakopane Willingen Klingenthal Oberstdorf Vikersund Vikersund Lahti Planica Planica 761 4
14 16 14 20 - - - - - 18 23 5 13 - - 6 9 19 5 5 3 1 1 8 1 4
2011–12 Kuusamo Lillehammer Lillehammer Harrachov Harrachov Engelberg Engelberg Oberstdorf Garmisch-Partenkirchen Innsbruck Bischofshofen Bad Mitterndorf Bad Mitterndorf Zakopane Zakopane Sapporo Sapporo Predazzo Predazzo Willingen Oberstdorf Lahti Trondheim Oslo Planica Planica 1267 2
2 6 4 1 8 11 4 1 1 2 3 7 301 18 1 - - 1 2 18 7 6 12 16 5 4
2012–13 Lillehammer Lillehammer Kuusamo Krasnaja Polana Krasnaja Polana Engelberg Engelberg Oberstdorf Garmisch-Partenkirchen Innsbruck Bischofshofen Wisła Zakopane Sapporo Sapporo Vikersund Vikersund Harrachov Harrachov Klingenthal Oberstdorf Lahti Kuopio Trondheim Oslo Planica Planica 1620 1
8 1 4 1 25 3 1 2 2 1 1 dns 8 - - 1 3 1 1 3 3 15 5 16 1 1 11
2013–14 Klingenthal 24. november Kuusamo 29. november Lillehammer 7. desember Lillehammer 8. desember Titisee-Neustadt 14. desember Titisee-Neustadt 15. desember Engelberg 21. desember Engelberg 22. desember Oberstdorf 29. desember Garmisch-Partenkirchen 1. januar Innsbruck 4. januar Bischofshofen 6. januar Tauplitz 11. januar Tauplitz 12. januar Wisła 16. januar Zakopane 19. januar Sapporo 25. januar Sappor 26. januaro Willingen 1. februar Willingen 2. februar Falun 26. februar Lahti 28. februar Lahti 2. mars Kuopio 4. mars Trondheim 7. mars Oslo 9. mars Planica 21. mars Planica 23. mars 943 6
dns 1 1 15 4 8 27 4 9 8 4 18 3 2 8 12 - - - - 18 8 3 10 13 5 5 8
2014–15 Klingenthal 23. november Kuusamo 28. november Kuusamo 29. november Lillehammer 6. desember Lillehammer 7. desember Nizhny Tagil 13. desember Nizhny Tagil 14. desember Engelberg 20. desember Engelberg 21. desember Oberstdorf 29. desember Garmisch-Partenkirchen 1. januar Innsbruck 4. januar Bischofshofen 6. januar Tauplitz 10. januar Wisła 15. januar Zakopane 18. januar Sapporo 24. januar Sapporo 25. januar Willingen 30. januar Willingen 1. februar Titisee-Neustadt 7. februar Titisee-Neustadt 8. februar Vikersund 14. februar Vikersund 15. februar Lahti 8. mars Kuopio 10. mars Trondheim 12. mars Oslo 14. mars Oslo 15. mars Planica 20. mars Planica 22. mars 743 10
15 24 12 1 13 2 4 23 11 17 4 5 7 24 38 15 - - 13 20 7 10 - - 7 27 8 17 17 12 9
2015/16 Klingenthal HS140 Lillehammer HS100 Lillehammer HS100 Nizhny Tagil HS134 Nizhny Tagil HS134 Engelberg HS137 Engelberg HS137 Oberstdorf HS137 Garmisch-Partenkirchen HS140 Innsbruck HS130 Bischofshofen HS140 Willingen HS145 Zakopane HS134 Sapporo HS134 Sapporo HS134 Trondheim HS140 Vikersund HS225 Vikersund HS225 Vikersund HS225 Lahti HS130 Lahti HS100 Kuopio HS127 Almaty HS140 Almaty HS140 Wisła HS134 Titisee-Neustadt HS142 Planica HS225 Planica HS225 Planica HS225 53 43
17 14 20 - - - - 31 21 33 - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Sammenlagtplasseringer i verdenscupen

[rediger | rediger kilde]
Sesong Plassering Poeng
2005/06 73. 0
2006/07 04. 956
2007/08 02. 1561
2008/09 01. 2083
2009/10 02. 1368
2010/11 09. 761
2011/12 02. 1267
2012/13 01. 1620
2013/14 06. 943
2014/15 10. 739
2015/16 43. 53
2016/17 34. 94
2017/18 35. 77
2018/19 48. 23

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id schlierenzauer-gregor, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ FIS-databasen, FIS skihopper-ID 106378, besøkt 26. april 2022[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ NRK (21. september 2021). «Schlierenzauer legger opp». NRK. Besøkt 21. september 2021. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forrige mottaker:
Emil Hegle Svendsen og Magdalena Neuner
Holmenkollmedaljen
Sammen med Tora Berger, Martin Fourcade og Therese Johaug

Neste mottaker:
Magnus Moan, Eric Frenzel, Thomas Morgenstern og Darja Domratsjeva