pronomen

Se også: Pronomen

Norsk

Substantiv

pronomen n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. (ordklasse) Ordklasse av erstatningsord, noe man setter inn i stedet for et substantiv. (lat. grammatica)

Etymologi

Sammensatt av pro- + nomen, av latin pro («i stedet for») og nomen («navn, substantiv»)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
pronomen	pronomenet	pronomener	pronomenene	(bokmål/riksmål)
pronomen	pronomenet	pronomen	pronomena	(bokmål/riksmål)
eit pronomen	pronomenet	pronomen	pronomena	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Eksempler

• jeg, han, den, man, hvem

Se også

• Tillegg:Pronomen_i_norsk

Oversettelser

Oversettelser

dansk: pronomen da(da) n, stedord da(da) n engelsk: pronoun en(en) finsk: pronomini fi(fi) fransk: pronom fr(fr) m

russisk: местоимение ru(ru) spansk: pronombre es(es) m svensk: pronomen sv(sv) n tysk: Fürwort de(de) n, Personenwort de(de) n, Pronomen de(de) n, Pronom de(de) n

Substantiv

pronomen (bokmål/riksmål)

1. bøyningsform av pronomen

---

Dansk

Wikipedia ^da

Substantiv

pronomen n

1. (ordklasse) pronomen

Etymologi

Sammensatt av pro- + nomen, av latin pro («i stedet for») og nomen («navn, substantiv»)

Synonymer

• stedord

---

Svensk

Wikipedia ^sv

Substantiv

pronomen n

1. (ordklasse) pronomen

Etymologi

Sammensatt av pro- + nomen, av latin pro («i stedet for») og nomen («navn, substantiv»)