Centralpostbygningen: Forskjell mellom sideversjoner
→Historie: ref fiks |
→Historie: ref |
||
| Linje 35: | Linje 35: | ||
Centralpostbygningen avløste det tidligere Post- og Befordringsvæsenet hovedkontor, dagens Købmagergades postkontor i det tidligere ''Møinichens palé'', også kalt ''Marskalsgården'', hvor det hadde ligget i perioden 1780 til 1912 på [[Købmagergade (København)|Købmagergade]], i hjerte av byens historiske sentrum.<ref>{{citeweb|url=http://www.astoft.co.uk/kbh/palaeuk.htm#Marskalsgården|title=Palatial Mansions in Copenhagen|publisher=Astoft|accessdate=9. februar 2014}}</ref> Både den nye teknologien [[telegrafi]], samt den eksplosive økningen av postmengden mot slutten av [[1800-tallet]], hadde virksomheten vokst ut av disse lokalene, og det var nødvendig å flytte til en større bygning. |
Centralpostbygningen avløste det tidligere Post- og Befordringsvæsenet hovedkontor, dagens Købmagergades postkontor i det tidligere ''Møinichens palé'', også kalt ''Marskalsgården'', hvor det hadde ligget i perioden 1780 til 1912 på [[Købmagergade (København)|Købmagergade]], i hjerte av byens historiske sentrum.<ref>{{citeweb|url=http://www.astoft.co.uk/kbh/palaeuk.htm#Marskalsgården|title=Palatial Mansions in Copenhagen|publisher=Astoft|accessdate=9. februar 2014}}</ref> Både den nye teknologien [[telegrafi]], samt den eksplosive økningen av postmengden mot slutten av [[1800-tallet]], hadde virksomheten vokst ut av disse lokalene, og det var nødvendig å flytte til en større bygning. |
||
Man valgte å anlegge det nye hovedkontoret ved jernbanen og [[Københavns hovedbanegård]], da [[jernbane]]n var blitt [[postvesen]]ets viktigste og foretrukne [[transportmiddel]]. På dette tidspunktet var postvesenets statsbanenes største kunde. |
Man valgte å anlegge det nye hovedkontoret ved jernbanen og [[Københavns hovedbanegård]], da [[jernbane]]n var blitt [[postvesen]]ets viktigste og foretrukne [[transportmiddel]]. På dette tidspunktet var postvesenets statsbanenes største kunde. Samtidig markerte kavrtalet og den monumentale bygningen grensen mellom borgerskapets København og arbeidernes Vesterbro.<ref>[http://www.kulturarv.dk/1001fortaellinger/da_DK/hovedpostkontoret-tietgensgade Hovedpostkontoret Tietgensgade], 1001 Fortællinger om Danmark, besøkt 9. februar 2014</ref> |
||
Arkitekten [[Heinrich Wenck]] skal selv ha vært mer fornøyd med Centralpostbygningen enn med Københavns hovedbanegård som han også tegnet. Men postbygningen ble på folkemunne kalt «toiletslottet», fordi det var raust innredet med den tidens nye bekvemmeligheter – innlagt [[elektrisitet]], et utall av [[telefon]]er, sentralvarme og ikke minst mange [[toalett]]er. I byggets interiør ble det også benyttet eksklusive materialer som [[teak]] og [[mahogni]]. Bygningens murermester var [[Olaus Mynster]], som også hadde reist [[Magasin du Nord]] og [[København rådhus|byens rådhus]]. |
Arkitekten [[Heinrich Wenck]] skal selv ha vært mer fornøyd med Centralpostbygningen enn med Københavns hovedbanegård som han også tegnet. Men postbygningen ble på folkemunne kalt «toiletslottet», fordi det var raust innredet med den tidens nye bekvemmeligheter – innlagt [[elektrisitet]], et utall av [[telefon]]er, sentralvarme og ikke minst mange [[toalett]]er. I byggets interiør ble det også benyttet eksklusive materialer som [[teak]] og [[mahogni]]. Bygningens murermester var [[Olaus Mynster]], som også hadde reist [[Magasin du Nord]] og [[København rådhus|byens rådhus]]. |
||
Sideversjonen fra 9. feb. 2014 kl. 16:06
| Centralpostbygningen | |||
|---|---|---|---|
 Hovedfasaden ut mot Tietgensgade | |||
| Beliggenhet | |||
| Land | Danmark | ||
| Strøk | Vesterbro | ||
| Sted | København | ||
| Historiske fakta | |||
| Formål | Kontorbygning | ||
| Arkitekt | Heinrich Wenck | ||
| Etablert | 1912 | ||
| Påbegynt | 1909 | ||
| Ferdigstilt | 22. september 1912 | ||
| Bygningsdata | |||
| Diameter | Fasaden 48 meter Sidefløyene 115 meter | ||
| Etasjer | 4 | ||
| Kart | |||
 Centralpostbygningen 55°40′15″N 12°34′05″Ø | |||
Posisjonskart   Centralpostbygningen (Region Hovedstaden) | |||
Centralpostbygningen er en stor kontorbygning på Vesterbro i København, oppført som hovedkontor for det danske Post- og Telegrafvæsenet i 1912, og er idag hovedkontor for Post Danmark. Bygningen grenser til Tietgensgade, Bernstorffsgade, jernbaneområdet på Vesterbro og rett ved Vestre Elværk og Københavns hovedbanegård. Centralpostbygningen er oppført i en franskinspirert nybarokk stil og tegnet av jernbanearkitekten Heinrich Wenck, som også tegnet Københavns hovedbanegård. Centralpostbygningen er bygget i perioden 1909–1912, og ble innviet den 22. september 1912.
Da de indre deler av bygningen er blitt ombygget i flere ganer er den ikke fredningsverdig, men har høy en bevaringsverdi.
Historie
Centralpostbygningen avløste det tidligere Post- og Befordringsvæsenet hovedkontor, dagens Købmagergades postkontor i det tidligere Møinichens palé, også kalt Marskalsgården, hvor det hadde ligget i perioden 1780 til 1912 på Købmagergade, i hjerte av byens historiske sentrum.[1] Både den nye teknologien telegrafi, samt den eksplosive økningen av postmengden mot slutten av 1800-tallet, hadde virksomheten vokst ut av disse lokalene, og det var nødvendig å flytte til en større bygning.
Man valgte å anlegge det nye hovedkontoret ved jernbanen og Københavns hovedbanegård, da jernbanen var blitt postvesenets viktigste og foretrukne transportmiddel. På dette tidspunktet var postvesenets statsbanenes største kunde. Samtidig markerte kavrtalet og den monumentale bygningen grensen mellom borgerskapets København og arbeidernes Vesterbro.[2]
Arkitekten Heinrich Wenck skal selv ha vært mer fornøyd med Centralpostbygningen enn med Københavns hovedbanegård som han også tegnet. Men postbygningen ble på folkemunne kalt «toiletslottet», fordi det var raust innredet med den tidens nye bekvemmeligheter – innlagt elektrisitet, et utall av telefoner, sentralvarme og ikke minst mange toaletter. I byggets interiør ble det også benyttet eksklusive materialer som teak og mahogni. Bygningens murermester var Olaus Mynster, som også hadde reist Magasin du Nord og byens rådhus.
Arkitektur
Bygningen har store dimensjoner: Fasaden mot Tietgensgade er 48 meter lang, og sidefløyen mod Bernstorffsgade (dengang Tømmerpladsgade) er 115 meter.[3] Det ble bevilget 2,3 millioner kroner i byggingen, men sluttkostnaden ble 2,5 millioner kroner (i datidens pengeverdi). Blankmursfasadene i rød tegl står på en Gesims|sokkelgesims av granitt, er utsmykket med sandsteins- og granittskulptur utført av Anders Bundgaard, taket er et blåglassert mansardtak, hvor arker og spir er utført i kobber. Bygningen er et monumentalt, firefløyet anlegg i fire etasjer omkring en mindre bakgård og bak dette et T-formet anlegg, som omslutter en større, indre gård, som avsluttes mot Bernstorffsgade ved en én-etasjes fløy.
Mot jernbaneområdet gjør det skrånende terrenget at bygningen har ytterligere en underetasje, hvor det går en tunnel, som i dag er avblendet, som var forbindelsen til hovedbanegården.[4] Den korte hovedfasaden, som inneholder de representative rommene, ligger mot Tietgensgade og understrekes av en tre fag bred risalitt med kolossalpilastre i sandstein og en knekket segmentgavl med relieffer i sandstein. I tillegg er det en hovedgesims, innfatninger av porter, dører og vinduer i sandstein samt sandsteinsbalustre og -vaser mot Bernstorffsgade.
Referanser
- ^ «Palatial Mansions in Copenhagen». Astoft. Besøkt 9. februar 2014.
- ^ Hovedpostkontoret Tietgensgade, 1001 Fortællinger om Danmark, besøkt 9. februar 2014
- ^ N. N.: Postens Hovedkvarter, i: Med rundt, Nr. 2, 37/2012, s. 2–3, s. 2.
- ^ Post- og Telekommunikationens huse 1880-1930, Kulturarvstyrelsen, København 2002, besøkt 9. februar 2014