Hopp til innhold

Josef Stefan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Josef Stefan
Født24. mars 1835[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Sentpeter[5]
Død7. jan. 1893[1][2][4][6]Rediger på Wikidata (57 år)
Wien[7]
BeskjeftigelseMatematiker, fysiker, lyriker, akademiker, skribent, professor Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Wien[5]
Doktorgrads-
veileder
Andreas von Ettingshausen[8]
NasjonalitetKeiserdømmet Østerrike
Østerrike-Ungarn
Medlem avDet østerrikske vitenskapsakademiet
Bayerische Akademie der Wissenschaften
UtmerkelserLieben-prisen (1865)

Josef Stefan (slovensk Jožef Stefan, født 24. mars 1835 i Klagenfurt, død 7. januar 1893 i Wien) var en østerriksk fysiker og matematiker. Hans foreldre var slovenske, og i sin oppvekst var han opptatt av slovensk språk og identitet innen dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn. Han har bidratt med flere, varige resultat innen fysikk og matematikk. Spesielt kan nevnes hans studier av egenskaper ved varmestråling som endte opp med Stefan-Boltzmanns lov. Denne beskriver hvordan varmeutstrålingen fra et legeme varierer med temperaturen. Innen matematikken huskes han for sine undersøkelser av partielle differensialligninger med bevegelige grensebetingelser, noe som i dag omtales som Stefan-problemet.

Stefan begynte å studere fysikk og matematikk i 1853 ved Universitetet i Wien. Etter han ble ferdig i 1857, arbeidet han som lektor i en realskole og ble i 1863 professor ved det samme universitetet. Noen få år senere ble han leder for det fysikalske instituttet og sekretær i vitenskapsakademiet i Wien. Han publiserte storparten av sine arbeider gjennom dette.

I tillegg til sine undersøkelser av varmestråling som resulterte i Stefan-Boltzmanns lov i 1879 [9], var han opptatt med å utforske eksperimentelt problemer innen kinetisk teori som diffusjon[10] og fordampning[11]. Det var i forbindelse med et arbeid om hvordan tykkelsen på is som fryser til på vann og hvordan denne prosessen varierer med temperaturen, at han kom frem til det matematiske problemet som nå bærer hans navn.[12]. I tillegg arbeidet han med optikk og elektromagnetisme basert på Maxwells ligninger og fant nye anvendelser av disse som siden har vist seg å være av betydning.

Han hadde mange studenter, hvorav spesielt tre ble svært anerkjente. Den mest berømte er Ludwig Boltzmann som er en av grunnleggerne av moderne, statistisk mekanikk. Josef Loschmidt var den første som klarte å bestemme eksperimentelt størrelsen av et atom og dermed også Avogadros konstant, mens Marian Smoluchowsky for første gang kunne gi en forklaring på Brownske bevegelser omtrent samtidig som også Albert Einstein gjorde det.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 57936, oppført som Jožef Stefan[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Joseph Stefan, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0064082[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Stefan, Joseph (BLKÖ)[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id stefan-josef, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Josef-Stefan, besøkt 30. april 2024[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ MacTutor History of Mathematics archive, besøkt 22. august 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Стефан Йозеф, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Mathematics Genealogy Project, verkets språk engelsk, www.genealogy.math.ndsu.nodak.edu, besøkt 8. august 2016[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ J. Stefan, Über die Beziehung zwischen der Wärmestrahlung und der Temperatur, Sitzungsberichte der Kaiserlichen Akademie der Wissenschaften in Wien, 79, 391–428 (1879).
  10. ^ J. Stefan, Über das Gleichgewicht und die Bewegung, insbesondere die Diffusion von Gasgemengen, Sitzungsberichte der Kaiserlichen Akademie der Wissenschaften in Wien, 63, 63-124 (1871).
  11. ^ J. Stefan, Versuche über die Verdampfung, Sitzungsberichte der Kaiserlichen Akademie der Wissenschaften in Wien, 68, 385-423 (1873).
  12. ^ J. Stefan, Über die Theorie der Eisbildung, insbesondere über die Eisbildung im Eismeere, Sitzungsberichte der Kaiserlichen Akademie der Wissenschaften in Wien, 98, 965–983 (1889).

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]