Hopp til innhold

Lussi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
For Tor Karseths syngespill Lussi, se det

Lussi (på svensk også Lusse[1]) er navn både på lussi langnatt og den kvinnelige, demonliknende vetten som er knyttet til denne natta i norsk og svensk folketro.[2][3] Lussinatta var kvelden og natta før luciamesse og luciadagen 13. desember. Ifølge nordiske tradisjoner var trollpakk ute denne natta for å kontrollere juleforbredelsene.[4] Dessuten tok jula og vinteren til da.

Bakgrunn og forestillinger

[rediger | rediger kilde]

Lussi-skikkelsen kan ha oppstått som en sammenblanding av den hellige Lucia («den lysende»), som ble feiret 13. desember, og djevelnavnet Lucifer («lysbringeren»). 13. desember var for øvrig vintersolverv i den julianske kalenderen og den lengste og mørkeste natta på året, og ble regnet som det også etter at datoene ble forskjøvet da den gregorianske kalenderen overtok fra 1700.[5] Forestillingene om Lussi som hemmelighetsfull og kontrollerende trollkvinne skal i Norge særlig være kjent fra områdene fra Setesdal til kystdistriktene i Hardanger.[3]

På samme måte som det nattlige spøkelsesrittet «oskorsreia» i jula, kunne Lussi i lussinatta komme med «lussiferda» eller «lussireia» («lussireidi»), et ridende følge av trollpakk. Lussi smakte på juleølet, kom med kakespaden, overvåket lefsebakinga i eldhuset og ropte ned i skorsteinspipa: «Inkje bryggja, inkje baga, inkje store eld hava!»[5] For om grovarbeidet med tresking og spinning ikke var ferdig, baking og brygging til jul ikke var godt i gang og en ikke lot arbeidet hvile denne kvelden, kunne Lussi hevne seg i hus og fjøs.[5][6] Hun og reia kunne komme over hustakene, skremme med fæle ansikter mot ruta, rase ned pipa og skade det og den som var i nærheten. Lussi representerte da de underjordiske; flere sagn forteller at hun er Adams første kone og ættemor til alle underjordiske, som Lilith i gammeljødisk tradisjon. Hulderfolket hadde selv glede av julefeiringa og passet på at både tidsregning og skikk og bruk ble fulgt.[5]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata