Hopp til innhold

Thomas à Kempis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Thomas à Kempis
FødtThomas Haemerkken
ca. 1380[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Kempen
Død25. juli 1471[5]Rediger på Wikidata
Zwolle[6]
BeskjeftigelseTeolog, skribent, filosof, katolsk prest (1413–), lyriker Rediger på Wikidata
NasjonalitetDe burgundiske Nederlandene[7]
GravlagtOverijssel
Liebfrauenbasilika (2006–)

Thomas à Kempis (norsk: Thomas fra Kempen, opprinnelig Thomas Hemerken, født ca. 1380 i Kempen, død 25. juli 1471 i Zwolle) var en tysk augustinermunk som levde i klosteret ved Zwolle. Han stod blant annet bak De Imitatione Christi («Om Kristi etterfølgelse») i 1418, en veiledning i åndelig inderlighet.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Thomas ble født i byen Kempen, ca 25 km øst for Venlo i Nedre Rhinland, omkring år 1380. Hans etternavn var egentlig van Hemerken, som på brabantsk betyr «liten hammer». Faren John var smed, moren var skolelærer.

I 1392 fulgte Thomas sin bror, Jan, til Deventer i bispedømmet Utrecht, for å begynne på den respekterte latinskolen der. Mens han gikk på denne skolen møtte Thomas Brødrene av Felleslivet, tilhengere av Gerard Grootes Devotio moderna. Han gikk på skolen i Deventer fra 1392 til 1399.

Da han forlot skolen, dro han til nabobyen Zwolle for å besøke sin bror som var prior i Bergklosteret på St. Agnietenberg. Dette samfunnet var en del av Augustinerkorherrene, grunnlagt av Grootes disipler. Thomas ble en del av Bergklosteret på St. Agnietenberg i 1406. Han ble ikke ordinert som prest før nesten et tiår senere, men var en produktiv kopist og skribent.

Pierre Cuypers' minnesten over Thomas à Kempis ved inngangen til gravlunden.

Thomas ble presteviet i 1413 og valgt til sub-prior i klosteret i 1425 og i 1447. Meget av hans tid gikk med til å utdanne klosterets noviser.

Klosteret ble en tid forstyrret fordi pavens avviste valget av Rudolf van Diepholt som biskop i Utrecht. Utover dette levde Thomas et rolig liv hvor han brukte sin tid til andaktsøvelser, komponering og kopiering. Han kopierte Bibelen fire ganger, og en av avskriftene er bevart i Darmstadt i fem bind.

Han tilskrives den vidt utbredte andaktsboken De imitatione Christi («Om Kristi etterfølgelse»), som må ha utkommet en gang mellom 1417 og 1428, trykket første gang i 1471; det er mulig han var selve forfatteren, men kanskje har han bare redigert den.

Nest etter Bibelen har intet oppbyggelig skrift vunnet større utbredelse enn denne formaningen om et tilbaketrukket i kjærlighet til Gud og nesten. Som sann etterfølgelse av Kristi eksempel anbefales et liv som munk og eneboer, selv om Kristus ikke levde slik. Skriftet leses også av protestanter, og inneholder angivelige visdomsord som: «Det er sannelig en elendighet å leve på jorden», «det er svært stort å leve i lydighet, å stå under en foresatt og ikke være sin egen herre...Uansett om du løper hit eller dit, du vil ikke finne noen ro uten i ydmyk underkastelse under den foresattes ledelse» og «vær ikke fortrolig med noen kvinne, men anbefal alle gode kvinner generelt til Gud».[8]

Thomas døde i 1471 og ble opprinnelig begravet tett ved sydveggen til klosterkirkens kor, men hans levninger ble gravd opp og befinner seg nå som relikvier i Onze Lieve Vrouwe («Vår kjære frue») Tenhemelopneming-basilikaen i sentrum av Zwolle. Ved inngangen til gravlunden Begraafplaats Bergklooster (opprettet i 1399) i Zwolle står en sten reist til hans minne.[9]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Open Library, «Thomas a Kempis», Open Library-ID OL7233559A[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Open Library, «Thomas à Kempis», Open Library-ID OL245290A[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Open Library, «Thomas von Kempen», Open Library-ID OL3167776A[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Union List of Artist Names, «Thomas à Kempis», ULAN 500320471[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ BeWeb, BeWeB person-ID 1467, besøkt 13. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ mutualart.com, MutualArt artist ID C57F767A53CB6292[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Lorenz Bergmann: Kirkehistorie, bind 1 (s. 254), forlaget Haase, København 1973
  9. ^ Om Thomas à Kempis på Begraafplaats Bergkloosters sider Arkivert 29. juli 2014 hos Wayback Machine. (Besøkt 28. juli 2014)