Hopp til innhold

Wikipedia:Sletting/Beholdt/mai 2016

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arkiv
Arkiv
2024
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2023
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2022
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2021
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2020
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2019
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2018
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2017
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2016
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2015
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2014
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2013
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2012
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2011
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2010
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2009
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2008
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2007
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2006
1. kvartal • apr-sep
okt • nov • des
2005
2005

Se også: Slettet

Barrow Raiders (beholdt)[rediger]

     Barrow Raiders (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Artikkelen er opprettet i 2007, er svært kort og innholdsløs og er ikke oppdatert siden. Laget spiller semi-profesjonell rugby på nivå 3 og jeg mener laget er av liten interesse for Wikipedia. --Berswin (diskusjon) 12. apr. 2016 kl. 15:12 (CEST)

  • Nøytral - Denne er snau, 42 ord fordelt på 5 setninger. Her finnes det en iw-lenke til engelsk WP og den engelske artikkelen er omfattende (26 775 byte), se w:en:Barrow Raiders. Det er ikke spesielt godt med referanser til den engelske, men den er revidert 762 ganger siden den ble opprettet i 2004. Wikipedia på norsk er ikke for Norge selv om vi av naturlige grunner er mer interessert i Norge enn andre land. Rugby er en stor sport i England og denne har vært notabel på engelsk siden den ble opprettet i 2004. Klubben er gammel og det er en masse historie (fra 1875 til i dag) i artikkelen. Vår norske artikkel er ærlig talt ikke beholdbar. Bare ingressen på den engelske er over 3 ganger så lang som hele den norske artikkelen. Klarer noen å få gjort noe med vår norske artikkel? --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 12. apr. 2016 kl. 18:54 (CEST)
  • Kommentar: Enig med deg ang at det er en klubb med historie, men det er per i dag ingen artikler om lag i Rugby League og det er langt flere meritterte klubber (som Leeds Rhinos eller Wigan Warriors) som bør har artikkel framfor Barrow Raiders som i følge den engelske WP bare har vunnet den nasjonale cupen én gang (i 1955) og en regional cup to ganger (i 1955 og 1983). Siden det ikke har blitt skrevet noe vesentlig i artikkelen siden 2007, synes jeg den skal bli slettet.— Dette usignerte innlegget ble skrevet av Berswin (diskusjon · bidrag) 12. apr. 2016 kl. 21:44 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)
    • Veldig enig i å utbedre mangler. At det kan føre til at "noen" prioriter å gjøre noe med de større og mer meriterte klubbene kan jo hende. Foreløpig forholder jeg meg nøytral og avventer om noen klarer å få gjort noe med denne. Den er ikke mer enn en måte å finne artikkelen på engelsk WP så kort som den er per nå. Jeg vet ikke om vi har hatt noen diskusjoner som setter grenser for hvilke rugbylag vi skal ha på norsk WP. Vi må jo ikke ha de samme reglene som på engelsk. Det kan jo hende at noen som er erfarne på idrettsartikler vet om noen diskusjoner som er relevante for å vurdere hvor notabel denne klubben er på norsk WP. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 12. apr. 2016 kl. 22:02 (CEST)
  •  Behold, ingen fare i å la den stå slik den er nå. Vil også si at laget er relevant.--Telaneo (Diskusjonsside) 28. apr. 2016 kl. 19:54 (CEST)
  • Beholdt - relevant selvom kort. --- Løken (diskusjon) 29. apr. 2016 kl. 22:33 (CEST)

American Car Club of Norway (beholdt)[rediger]

     American Car Club of Norway (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Artikkelen har et klart reklamepreg. Verdt å beholde? Telaneo (Diskusjonsside) 27. apr. 2016 kl. 14:03 (CEST)

  •  Behold Lang historie, stor utbredelse. Jeg er forøvrig litt skeptisk til å slettenominere ut fra svakheter i artikler, type «reklamepreg» ol. Om emnet et notabelt bør artikler forbedres, ikke slettes... Kimsaka (diskusjon) 27. apr. 2016 kl. 14:11 (CEST)
  •  Behold. Enig med førstevoterende. M14 (diskusjon) 27. apr. 2016 kl. 15:13 (CEST)
  •  Behold, jeg synes temaet er relevant, spesielt i og med at de sto for utgivelsen av bladet Amcar og fordi de har en lang historie. Mener derimot artikkelen kunne ryddes litt, kanskje kortes ned litt og få frem det vesentlige. Fikk inntrykk av at her var noe «påklattstoff» etter en rask skumlesning. --TorbjørnS (ʦ) 28. apr. 2016 kl. 00:18 (CEST)
  •  Behold Stor og gammel klubb/forening med en historie. Her befinner nok forfatteren seg innenfor fanklubben og har fått tak i en ny referanse: Landsem, Arnstein (2015). AMCAR. For å veilede forfatteren slik at dette ikke ender opp som hjemmeside så må nok noen låne boka og sette seg ned og lese. Per nå bør det nok skjæres ned en del. De som derimot ikke er notabele er de klubbene som er medlem av ACCN. se Wikipedia:Sletting/American Street Cars Askim og Wikipedia:Sletting/American Street Cars Askim.
Beholdt M O Haugen (diskusjon) 1. mai 2016 kl. 13:42 (CEST)

Akupunkturforeningen (beholdt)[rediger]

     Akupunkturforeningen (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Reklamemerket en stund. Noe verdt å beholde? Telaneo (Diskusjonsside) 26. apr. 2016 kl. 20:29 (CEST)

Bare hyggelig. Mvh. Mbakkel2 (Diskusjonsside) 28. apr. 2016 kl. 21:01 (CEST)
Beholdt M O Haugen (diskusjon) 1. mai 2016 kl. 13:42 (CEST)

Mathias Fjalsett (beholdt)[rediger]

     Mathias Fjalsett (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Reklame. BjørnN (diskusjon) 7. jun 2012 kl. 10:06 (CEST)

Benytter anledningen til en digresjon. Har søkt en del på nettet for å finne ut om denne personen er i familie med Kjell Fjalsett. Har ikke klart å finne det ut, men sistnevnte er klart notabel, og bør få artikkel her - har det både på engelsk og nynorsk Wikipedia. Er for eksempel omtalt i artikkelen Frisk Luft. Kronny (diskusjon) 7. jun 2012 kl. 23:55 (CEST)

  •  Slett - relevans framgår ikke av teksten (det er alt annet enn gitt at albumet er utgitt på etablert label. På den annen side, ser ikke noe prinsippielt i veien for at barn kan være relevante, dersom de oppfyller relevanskriterier (eks Magnus Carlsen ville nok ha vært relevant fra 12-årsalderen eller så, er flere barnestjerner og barn i kongefamilien som er relevante). Grrahnbahr (diskusjon) 8. jun 2012 kl. 10:22 (CEST)
  •  Behold Oppfyller kravene, CD utgitt på "etablert" label (Mudi). Mudi er et kristelige plateselskap som har eksistert i mange år. --Harry Wad (diskusjon) 8. jun 2012 kl. 16:12 (CEST)
tror nesten 80% bør fjernes... --Harry Wad (diskusjon) 9. jun 2012 kl. 13:12 (CEST)

* Slett--Ezzex (diskusjon) 14. jun 2012 kl. 01:10 (CEST)

  • Kommentar:Om en person oppfyller kravene vi har må/bør vi nesten automatisk beholde! Plateselskapet har eksistert i ca 20 år så at albumet er utgitt på etablert label er vel oppfylt? Platen er også tilgjengelig flere steder. Hvilken krav er ikke oppfylt? --Harry Wad (diskusjon) 14. jun 2012 kl. 07:39 (CEST)
Den opprinnelige versjonen var reklamepreget og uencyklopedisk, og slik sett slettekandidat, ut fra kvalitet, ikke notabilitet. Den er mye jobbet med, blitt wikifisert. Kronny (diskusjon) 14. jun 2012 kl. 14:01 (CEST)
  • Endrer min stemme til nøytral.--Ezzex (diskusjon) 14. jun 2012 kl. 14:06 (CEST)
  •  Slett - Selv om etablert label og relevans oppnådd. Det er lov å bruke skjønn, og i følge mitt skjønn er dette bare en vanlig liten gutt, som har voksne rundt seg som hjelper ham med å selge plater i et litt spesielt (ganske stort) nisjemarked. Ikke så veldig naturlig med leksikonartikkel, ligner på reklame. Nilsanders (diskusjon) 18. jun 2012 kl. 23:38 (CEST)
Da får vi forandre kravene for relevans! Eventuelt sette en aldersgrense. Kravene blir ofte kritisert for at de er for strenge, nå skal vi da altså kreve mer av en ung gutt enn fra de andre? --Harry Wad (diskusjon) 22. jun 2012 kl. 14:32 (CEST)
  • Kommentar2: Blir denne slettet så er det tull med relevans kravene vi har her, alt annet blir automatisk beholdt om de oppfyller kravene vi har. Nilsanders vil ha den slettet «selv om etablert label og relevans oppnådd», da blir dette en ny konsensus at vi ikke skal forholde oss til de kravene vi selv har "vedtatt". Jeg vil støtte en sletting om vi forandre kravene, minimumalder og tid som etablert artist bør da også bli et krav. --Harry Wad (diskusjon) 27. jun 2012 kl. 11:50 (CEST)

{{mal|beholdt}} - oppfyller relevanskriteriene, artikkelens reklamepreg er blitt redusert. --KEN (diskusjon) 1. jul 2012 kl. 13:51 (CEST)

Siden har blitt nominert for sletting på nytt. Den nye slettediskusjonen følger under.

Artikkelen har blitt nominert av Someusername19999 uten begrunnelse. Han la også inn relevans-malen før han nominerte, også uten begrunnelse. Telaneo (Diskusjonsside) 30. apr. 2016 kl. 13:01 (CEST)

Beholdt M O Haugen (diskusjon) 2. mai 2016 kl. 06:46 (CEST)

«Tears Always Win» (beholdt)[rediger]

     «Tears Always Win» (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Liten relevans; burde vært en del av artikkelen om albumet den er på, men ikke en gang det eksisterer. Toreau (diskusjon) 26. apr. 2016 kl. 19:08 (CEST)

Beholdt M O Haugen (diskusjon) 3. mai 2016 kl. 10:44 (CEST)

Kongledyr (beholdt)[rediger]

     Kongledyr (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting

  •  Slett Artikkelen har et preg av useriøsitet, og den er uleksikal. Det er (såvidt jeg vet) heller ingen andre spåk på Wikipedia som har skrevet en lignende artikkel, og selv om det ikke er en begrunnelse i seg selv, mener jeg det er med på å vise hvor uleksikalsk artikkelen er. --gaute13 (diskusjon) 28. apr. 2016 kl. 15:32 (CEST)
  •  Behold - Kongledyr er et velkjent fenomen i Norge. Barn i Norge har laget kongledyr i hundrevis av år. Bortimot alt som finnes av barnehager og skoler i alderstrinn 1.-3. i Norge i dag lager kongledyr. Det finnes drøssevis med bøker for barnehager og grunnskoler som anviser lærerne og førskolelærere til å la barna lage kongledyr. At vi har så mye kongledyr som vi har i Norge kan ha noe med at vi bor nærmere skog som produserer kongler enn i mange andre land. Videre er artikkelen riktig. Beskrivelsen av hva et kongledyr er riktig og den er god. Artikkelen er antagelig ikke skrevet av en person som kommet seg opp i eller forbi tenårene, men vi har ikke forbud mot barn på WP og om enn kort så er jeg her tilhenger av at språket her får stå. Artikkelen kan utvides og suppleres med mer notable referanser, men når artikkelforfatteren har klart å lage en såpass god og treffende tekst som her så synes jeg beskrivelsen ikke trenger å se voksen ut. Kongledyr er viktige for norske barn. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 28. apr. 2016 kl. 19:54 (CEST)
P.S. Det artikkelen hadde hatt veldig godt av var noen bilder. Vi kan ikke godt "stjele" Norsk Folkemuseum sine bilder (se Digitalt Museum her), men det sier jo sitt at Folkemuséet laster opp bilder av kongledyr. For de som lurer mer på hvordan de lages og kan se ut anbefales for eksempel Stana, Lars (1998). Ideer fra skogen: forming for barn. Oslo: LibriArte. ISBN 8244502819.  sidene 41-50. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 28. apr. 2016 kl. 20:07 (CEST)
Ovenstående lenke har ingen ting med denne diskusjonen å gjøre. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 28. apr. 2016 kl. 21:34 (CEST)
Bra om det stemmer. Ser det er noen mulig relaterte C******'er i [siste 500 blokkerte]. Og da er det greit om denne diskusjonen ikke er en skjult forlengelse av den konflikten. --Andrez1 (diskusjon) 28. apr. 2016 kl. 22:24 (CEST)
Takk for tips. Ved å følge mange nok lenker så ble det mulig å skaffe artikkelen både interwiki lenke og et bilde. Riktignok av en finsk kongleku, men men, det kan jo hende noen etterhvert klarer å laste opp noen flere bilder. På engelsk er w:en:Cone cow en omdirigering fordi i 2009 ble innholdet flyttet til w:en:Conifer cone#Cone cows som eget avsnitt der. Jeg tror jeg går for å få litt mer referanser på den norske artikkelen og utvide litt til og så kan den engelske omdirigeringen få en oversettelse fra norsk. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 29. apr. 2016 kl. 20:49 (CEST)
  •  Behold på ingen måte det minst relevante man har artikler om på WP, og om brukeren som har opprettet dette er en vandalør eller en sukkedukke mener jeg ikke har noe å si. Slettenominering skjer ut fra artikkelemne, ikke ut fra hvem som har skrevet artikkelen, og jeg har nesten motsatt syn enn 4ing da jeg vil tro at en sletting av en «vanlig» artikkel bare kan gjøre at slike vandalister blir mer forbannet og frustrert og bare vil vandalisere mer. Har mer tro på at man kanskje vil få mer lyst til å bidra seriøst hvis man ser at en grei nok artikkel ikke blir slettet. Jeg er heller ikke enig med Dyveldi om at man skal la et litt småbarnslig språk få stå bare for sakens skyld. Alle har lov å redigere på WP, og alle har lov å benytte seg av det, men det betyr ikke at vi skal kjøre barnebokstil i artikler (uten at jeg egentlig ser noe veldig stort problem med språføringen i artikkelen). TorbjørnS (ʦ) 30. apr. 2016 kl. 17:33 (CEST)
Jeg hadde ikke tenkt å gå for direkte "småbarnslig" språk, men det går an å si ting veldig enkelt eller å pakke det inn i veldig voksne og noen ganger kronglete formuleringer. Nå har jeg tittet på denne enda en gang og fortsatt så tror jeg ikke en "voksen" ville formulert det som nå er første avsnitt slik det står, ville antagelig gjort det mye mer kronglete. Men det som står er riktig, presist og konsist. Det eneste jeg har lurt på om kanskje skulle ut er ordene «på en måte» som innledningen muligens klarer seg uten. Så langt har jeg vurdert første avsnitt som ok i et leksikon og da har jeg ikke hatt lyst til å gjøre om på språket eller gjøre språket om til mitt språk. Når jeg skrev andre avsnitt så forsøkte jeg å tilpasse meg det første slik at de kledde hverandre og ikke ble veldig språklig forskjellige uten å miste leksikalsk presisjon.
-- Jeg har jo også sett gjennom bidragene til Camilla (både 298, 598 og 398 (som skrev denne)) og her ligger jo noen spørsmål om hvorfor jeg ikke får skrive at Karl Johans gate ikke heter Carl Johans gade, Vuppertal i stedet for Wuppertal, og alt jeg skriver blir slettet. Når vi vet hvor frustrerte voksne kan bli og ofte ikke forstår hva som skjer eller at det er galt å skrive når du er blokkert (verken med ip-adresser eller sokkedukker, se Wikipedia:Sokkedukker) så kan vi vel ikke forvente at de helt unge forstår det. Jeg tror som TorbjørnS at vi skal akseptere de bidragene som er ok og slik vise frem hva det er vi ønsker og stoppe aktivitet som ikke er akseptabel. Når enkelte brukeres frustrasjonen går over stokk og stein så er det jo ikke noen annen løsning enn å tildele tenkepauser i passende lengde og håpe at det hjelper å tenke. Dette helt til vi må gi opp og blokkere permanent. Men det er nå siste utvei da, som regel virker tenkepausene. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 30. apr. 2016 kl. 18:06 (CEST)
Ikke uenig i det. En av sangene denne hadde på hjernen var [denne]. Andrez1 (diskusjon) 30. apr. 2016 kl. 18:41 (CEST)
Beholdt - utbedret. 4ing (diskusjon) 3. mai 2016 kl. 12:12 (CEST)

Live Kleveland (beholdt)[rediger]

     Live Kleveland (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Jurist og pressekontakt for Dyrevernalliansen. For øvrig en lenkesamling. - Mr. Hill 8. jun 2009 kl. 22:38 (CEST)

  •  Slett – Et raskt blikk på artikkelen sier vel sitt – Elev77 9. jun 2009 kl. 03:05 (CEST)
  • Kommentar: Her er det mye presseomtale i landsdekkende aviser, dette bør muligens holde til en artikkel? Harry Wad 9. jun 2009 kl. 16:48 (CEST)
    Pressekontakter har alltid mye «presseomtale». Stort sett er det bare «omtale» av uttalelser, typisk underforstått på vegne av organisasjonen. Stikkprøver tilsier at det er slikt her også: Kleveland, i en av hennes roller i forhold til Dyrevernalliansen «sier», «mener», «uttaler», «advarer» etc. Det er veldig lite om henne, noe vel artikkelen også viser. Men dette var en solid årrekke. Mulig? — the Sidhekin (d) 9. jun 2009 kl. 20:22 (CEST) Og fire ISBN trekker vel og opp, skjønt der var ikke så veldig mange sidene på disse.
  •  Slett - KEN 9. jun 2009 kl. 21:37 (CEST)
  • Behold, med 403 treff i Atekst så bør det holde med klar margin. — Jeblad 10. jun 2009 kl. 11:14 (CEST)
  • Nøytral. 385 treff i Atekst (søkestreng: Live NEAR Kleveland) er nå så, men hun er bare pressekontakt / informasjonsansvarlig. Hun uttaler seg altså ikke på egne vegne, men på vegne av en organisasjon. Det lukter litt «dame med jobb». —Kjetil_r 10. jun 2009 kl. 13:39 (CEST)
  •  Slett – slik artikkelen står, viser den (etter min vurdering) ikke emnets artikkelverdighet. Heller ikke nyhetssøket overbeviser. Godt mulig hun likevel er verdt en artikkel; jeg har den på overvåking og vil vurdere eventuelle utvidelser. ;-) — the Sidhekin (d) 10. jun 2009 kl. 17:41 (CEST)
  • {{slettet}} - KEN 12. jun 2009 kl. 12:05 (CEST)


Siden har blitt nominert for sletting på nytt. Den nye slettediskusjonen følger under.

Norsk dyrevernaktivist, biografien er slettet en gang tidligere. Vedkommende kan muligens nevnes i forbindelse med Dyrevernalliansen, organisasjonen hun representerer; det samme gjelder egentlig Anton Krag. Alle tre artiklene var opprinnelig svært PR-preget. Dette er tatt nærmere opp på diskusjonssidene. --Asav

Telaneo (Diskusjonsside) 22. apr. 2016 kl. 20:24 (CEST)

  •  Behold Den som slettenominerte artikkelen, Asav, hadde ikke kunnskap om hvordan gjøre det på en skikkelig måte, derfor måtte det en runde til før vi fikk denne debatten. Nok om det: Her snakker vi om grunnlegger av en Norges-omspennende organisasjon. Dette er en soleklar behold. Det er nærmer seg misbruk av andre bidragsyteres tid å nominere denne artikkelen for sletting.--Hovde (diskusjon) 22. apr. 2016 kl. 20:32 (CEST)
    • Kommentar: Artikkelen ble nominert på helt ordinært vis; selve denne siden vi befinner oss på nå, var imidlertid låst fra siste gang denne biografien ble slettet, slik at den måtte låses opp. Det er slike små inkurier som kan skje på Wikipedia, og det har ingenting med min fremgangsmåte å gjøre, langt mindre med grunnlaget for selve nomineringen. Asav (diskusjon) 22. apr. 2016 kl. 20:52 (CEST)
  • Nøytral - vipper mot behold. Har fjernet referanser som ikke hadde noe i artikkelen å gjøre. Brukt den ene pålitelite referansen som var. Lagt til et par nye referanser. Ikke bare var referansene dårlige eller manglet, men artikkelen stemte dårlig med referansene. Har omskrevet i samsvar med referanser. I norske aviser på nett og papir (Retriever) får jeg tilsammen 4 168 treff på navnet hennes. Bare å finne stoff som dreier seg om henne og ikke er en eller annen sak hvor hun uttaler seg på vegne av en organisasjon vil være en kjempeutfording. Jeg er ikke så sikker på at det er stort mer å si om henne enn det som nå er, hennes arbeidsliv og øvrig liv og virkes er ut til å være som dyreverner. Men det kan vel sies at hun har vært ett av de mer sentrale ansiktene til dyrevern i Norge siden 1998. Vanligvis ville jeg si at en kommunikasjonsmedarbeider for en organisasjon ikke er notabel, men her snakker vi om litt mer enn en veldig flink markedsfører. Dyrevern har vært livet hennes i 18 år og når hun uttaler seg så skriver avisene. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 22. apr. 2016 kl. 21:25 (CEST)
    • Kommentar: Det er helt naturlig at en navnet på en pressekontakt dukker opp ofte i media, spesielt når det dreier seg om en organisasjon/lobbygruppe som er avhengig av å være synlig i offentligheten. Disse sakene dreier seg imidlertid ikke om henne, men stort sett om dyrevern generelt og i noen grad om organisasjonen hennes. Jeg tror vi er inne på et farlig spor om man skapte presedens for at kommunikasjons- og PR-medarbeidere ble inklusjonsverdige i kraft av å uttale seg på vegne av bedriften eller organisasjonen sin. Asav (diskusjon) 22. apr. 2016 kl. 21:38 (CEST)
      • Jeg har omskrevet slik at det som nå står i artikkelen er i samsvar med pålitelige referanser. Har antagelig vist frem det som er, en lang karriere som dyreverner. Hun er litt mer enn en kommunikasjonsmedarbeider, hun har nok ikke søkt på stillingen hun har vært med å lage organisasjonen hvor hun jobber, mao skape jobben hun har. Det er lettere å diskutere når artikkelen i alle fall er riktig. Jeg har ikke lyst til å bestemme meg verken den ene eller andre veien siden teksten nå er laget av meg. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 22. apr. 2016 kl. 21:51 (CEST)
  •  Slett kvinne med jobb. Forøvrig ønsker jeg også å understreke at Asav i ytterste grad har full kunnskap om hvordan man slettenominerer en artikkel, og at det samt andre anklager om vandalisme og misbruk ikke hører hjemme her. Her hører bare argumenter hjemme, og da sier jeg at dette er en sikkert topp dame som gjør mye viktig, men selve organisasjonen er nevnt her i egen artikkel. Kjenner ikke feltet eller personen, så er villig til å endre stemmen dersom noen finner noe som taler for. --Tarjeimo (diskusjon) 22. apr. 2016 kl. 21:27 (CEST)
  •  Behold Denne har 1111 treff i Atekst (søk på "Live Kleveland") hvor hennes navn er skrevet inn. Hvis alle henvisninger til Dyrevernalliansen fjernes (søk på "Live Kleveland" ANDNOT ("Dyrevern Alliansen" OR "Dyrevern Alliansens" OR "Dyreverns Alliansen" OR "Dyreverns Alliansens" OR "Dyrevernalliansen" OR "Dyrevernalliansens" OR "Dyrevernsalliansen" OR "Dyrevernsalliansens")) så er det fortsattb 117 treff. Hvis søket begrenses til overskrift og ingress så er det fortsatt 28 treff. Hun har vært omtalt i DNs «på nattbordet»[1]. Hun har vært direkte navngitt i replikkveksling i Nationen «Kjære Live Kleveland»[2]. Ja hun er til og med omtalt i nidviser, se blant annet Tvedestrandpostens «Rev og rev fru Kleveland»[3]. Hennes første dabattartikkel var i Aftenposten 20. mars 1999 «Husdyravl – Norsk avl er misbruk»[4] da som informasjonsansvarlig i Dyrebeskyttelsen Norge. Dette er en nokså klar behold. — Jeblad 22. apr. 2016 kl. 21:52 (CEST)
    • Kommentar: At hun har vørt en ivrig leserbrevskribent – for det er faktisk dét som skjuler seg bak disse tallene – er det ikke tvil om; det er tross alt jobben hennes. Den uhøytidelige DN-stafetten «På nattbordet» preges forøvig av at kommunikasjonsmedarbeidere nominerer hverandre som neste spaltesubjekt. Jeg mener fortsatt at det er kommunikasjonsmedarbeidernes yrke å opptre i media, og at det ikke gjør dem spesielt bemerkelsesverdige. Den resterende aktiviteten uthever seg ikke på noen måte som ikke kan dekkes av å bli nevnt i artikkelen om organisasjonen hun representerer. Asav (diskusjon) 22. apr. 2016 kl. 22:24 (CEST)
  •  Behold Aktør med et offentlig ansikt noen elsker og mange elsker å hate. Saklighetskrav og opprydding er greit. Andrez1 (diskusjon) 22. apr. 2016 kl. 22:16 (CEST)
  • kommentar En person som på mange vis opptrer på de samme arenaene, og over like langt tidsrom, og i samme roller er Guri Wormdahl. Til sammenligning har hun 71 treff i Atekst. Dette er nok mer normalen for folk som jobber med kommunikasjon. De som passerer 1000 treff representerer ikke normalen, de er nok i toppsjiktet. — Jeblad 22. apr. 2016 kl. 22:36 (CEST)
--Til Jeblad. Korreksjon av tall. Når jeg søker på -- "Live Kleveland" -- i Retriever får jeg 4168 treff i norske aviser på papir og nett. Søker jeg på bare papiraviser får jeg 1068 treff. Samme antall enten jeg bruker tilgangen hos Nasjonalbiblioteket eller UBOslo. Siden Jeblad finner 1111 treff så antar jeg at han bruker et annet abonnement og kun har søkt i papiraviser. Videre så gjør jeg oppmerksom på at når du lenker til Retriever så finner i alle fall jeg en død lenke i andre enden.
--Tok en titt på de siste 20 treffene i papiraviser. 13 treff var på formen «.. sier/mener/seier Live Kleveland .. », ikke leserbrev men aviser som har tatt seg bryderiet med å snakke med henne. Det så ut til at 6 kunne være artikler hun hadde skrevet eller vært med å skrive og de 6 så ut til å være 1 enkling og 5 versjoner av samme artikkel i forskjellige aviser. Jeg kan ikke vite om dette er representativt for alle 4168 gangene jeg finner hennes navn i norske aviser, men personlig tror jeg ikke at hun har fått publisert noe i nærheten av 4168 artikler eller leserbrev selv inklusive dubletter i mer enn én avis. Samme hvor mye jeg divviderer og regner på 4168 så står jeg igjen med er lik=mye, men jeg vet ikke hvordan jeg skal avgrense søket for å finne artikler som faktisk dreier seg om hennes person og ikke om saka. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 22. apr. 2016 kl. 22:48 (CEST)
Retriever har flere tjenester, hvor Atekst er en av dem. I Atekst finnes papiraviser, ikke websøk. Søk på web gir mange merkelige resultater. Kunder hos Retriever har forskjellig tilgang, og jeg vil tro at det er inkludert noen kilder eller tidsrom som ellers ikke er åpne. Hvis du har funnet en død lenke blant det jeg postet så er det fint om du kan fortelle meg hvilken. — Jeblad 22. apr. 2016 kl. 23:13 (CEST)
--Til orientering så er Guri Wormdahl kommunikasjonssjef i Norges Pelsdyralslag og hennes navn er nevnt 726 i norske papiraviser og i både papir og web 2 709 ganger. Men hun er nok en helt streit dame med en ikke helt enkel jobb. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 22. apr. 2016 kl. 22:48 (CEST)
Det falt ut en setning om at Live Kleveland har 143 treff i tittel og ingress, nå står innlegget som om Klevland skulle ha over 1000 treff i dette artikkelområdet og det er ikke rett. — Jeblad 22. apr. 2016 kl. 23:18 (CEST)

Opoint gir 4347 treff - til orientering. --Hovde (diskusjon) 22. apr. 2016 kl. 23:06 (CEST)

--til Jeblad. Av samme kaliber er Siri Martinsen. Guri Wormdahl er rødlenket, men det er en profesjonalitet der. Kommunikatører med forskjellig stå og startsted. Andrez1 (diskusjon) 22. apr. 2016 kl. 23:11 (CEST)
Såvidt jeg kan se har Wormdahl jobbet med kommunikasjon over lengre tid enn Kleveland, likevel har Kleveland vesentlig fler treff. Merk at Wormdahl og Kleveland har hatt de samme sakene siste årene, om enn på motsatt side av bordet. — Jeblad 22. apr. 2016 kl. 23:22 (CEST)
Det var et understatement fra min side. En profesjonalitet og engasjement på linje med når Nortura's kommunikasjonsfolk griner på TV omtrent her. Andre kommer fra andre siden av bordet og selger tilsvarende inn budskapet på flest mulig nivåer. Selgere og budbringere. Ingen forakt herifra. Andrez1 (diskusjon) 23. apr. 2016 kl. 00:00 (CEST)
  •  Behold - Kjent nok i dyretalskvinnerollen. (Jeg har en short-cut til slike vurderinger: Google navnet med bildevalg. Min reaksjon var: «Å, ja! Er det henne!» Ikke helt saklig, men når man umiddelbart utvilsomt tvert gjenkjenner noen fra det offentlige mediebildet er det ihvertfall en god indikasjon...) Kimsaka (diskusjon) 24. apr. 2016 kl. 08:23 (CEST)
  • Nøytral Selv tar jeg dette ganske lett, men generelt mener jeg vi ikke kan legge vekt på mange treff for personer som er pressekontakt eller pressetalsmann (som det ble kalt før), kommunikasjonsrådgiver heter det vel i våre dager. Leserbrev kan vi iallefall ikke ta særlig hensyn til. I sum heller jeg mot slett for denne. --Mvh Erik d.y. 24. apr. 2016 kl. 13:15 (CEST)
  •  Behold En person det er stor sannsynlighet for at mange vil søke opp på Wikipedia. Referansebelagt. Dersom artikkelen slettes ber jeg nok en gang om at notabilitetsreglene sees på med "Gender Gap"-briller. Hogne (diskusjon) 29. apr. 2016 kl. 15:15 (CEST)
Kjønnsgapet her er det Dyrevernalliansen som er ansvarlig for. Det var tre grunnleggere hvorav én var mann og tradisjonen tro ble en mann valgt til leder. Wikipedia kan ikke gjøre noe med valgene som Dyrevernalliansen gjør. Når de plasserer kvinner i mindre notable roller enn en mann så må WP ta konsekvensen. I Retriever får jeg "bare" 605 treff når jeg søker i norske aviser (på papir og web) på "Anton Krag". Dette er inklusive en hel del dubletter og leserinnlegg, men også mange uttalelser. Jeg mener at selv om han er leder for organisasjonen så er i dette konkrete tilfellet hun langt mer kjent. I dette tilfelle mener jeg at kvinnens notabilitet står godt på egne ben. Hun er ikke bare en veldig mye sitert talskvinne, men organisasjonen har vært livet hennes siden hun var ferdig med studiene. Det er all grunn til å tro at hun ikke bare fremmer stiftelsens synspunkter, men at hun er aktivt med på å forme dem. Slettes artikkelen om Kleveland så får vi heller vurdere om kjønnsgapet skal lukkes med å slette Krag også (og når jeg nå snudde på flisa så viser jeg vel frem at vi lukker ikke kjønnsgapet ved å prioritere kvinner fremfor menn når forholdene rundt er sammenlignbare). ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 29. apr. 2016 kl. 19:43 (CEST)
Beholdt - ingen konsensus for sletting. --- Løken (diskusjon) 29. apr. 2016 kl. 22:35 (CEST)

Vangseter (beholdt)[rediger]

     Vangseter (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Reklamemerket en stund. Noe som er verdt å beholde? Telaneo (Diskusjonsside) 25. apr. 2016 kl. 20:45 (CEST)

  • Nøytral Tror tema er relevant, men kvaliteten holder ikke så sletting kan bli løsningen. Redningsaksjon? Anyone? --Mvh Erik d.y. 25. apr. 2016 kl. 21:26 (CEST)
  • Nøytral enig i at temaet er relevant, men slik det står nå har det fint lite å gjøre i et leksikon. --TorbjørnS (ʦ) 26. apr. 2016 kl. 18:18 (CEST)
  •  Behold under forutsetning av at den omskrives. Jeg er ikke så sikker på om den nåværende klinikken er relevant, men gamle Vangseter hotell og stedet Vangseter er det .
-- Jeg jobbet for noen år siden med artikler som var relevanstagget og mener å huske at jeg fant mye grunnlag for egen artikkel om dette stedet. Jeg var den gangen noe i tvil om det fantes to Vangseteren/Vangsetera. Stedet hadde en rolle under krigen. Det var i det hele en hel del historie her.
--Dette er et gammelt hotell. Jeg finner hotellet nevnt tilbake i 1930 (se side 74 Høgslund, O. (1873-1940) (1930). Østlandet mellem Oslofjord og Fæmund. no. ), på dette tidspunktet var stedet kjent nok til at det gikk egen bussrute fra Hamar til Vangseter. I 1958 kjøpte Norske kvinners sanitetsforening hotellet (se side 24 ff: Hedmark krets, Norske kvinners sanitetsforening 1946-1996. [Koppang]: NKS, Hedmark krets. 1996. ISBN 8299383609. ). Legg merke til at vår artikkel først starter i 1986. Jeg får tilsammen 158 treff i elektronisk lesbare bøker, aviser og tidsskrift i Bokhylla (nb.no) når jeg søker på vangset* (får da også med Vangseteren og Vangsetra). Det er en overkommelig jobb å gå gjennom hvis noen er interessert.
-- Når det gjelder den private klinikken som ble startet på Vangsseter så har den også sin historie, men den hører hjemme i en artikkel om stedet og/eller i en artikkel om Minnesotamodellen og diskusjonen rundt Minnesotamodellen slik jeg per nå husker . Det jeg luktet på den gangen var å få skrevet noe om Minnesotamodellen som såvidt jeg husker klinikken driver etter. Skal det skrives om Minnesotamodellen mener jeg å huske at Bokhylla ikke er helt nok og at tilgang til fagfellevurderte tidsskrifter bak betalingsmur bør brukes i tillegg for å supplere. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 26. apr. 2016 kl. 18:38 (CEST)
Beholdt M O Haugen (diskusjon) 10. mai 2016 kl. 09:06 (CEST)

Dag Høili (beholdt)[rediger]

     Dag Høili (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting

Fjernet ekteskap og dyre ringer og la til referanse på Koenigsegg. Sliter fortsatt med kompatibilitet her. Bruker:Dyveldi's lange utredning av i går viser jo at her trengs klare regler. Hva om man hadde en grense på 1 milliard i formue for notabilitet, og minst 1 opptreden i reality-serie (må være riksdekkende). Litt som man har 1 kamp på A-laget (og det må være i toppdivisjonen) for å være notabel i herrefotballen? Ketil3 (diskusjon) 18. apr. 2016 kl. 07:01 (CEST)
  •  Slett av forskjellige grunner: Selvom Wikipedia også skal dekke populær-/trivialfenomener, behøver det ikke bidra til «folk som er kjent for å være kjent»-fenomenet, om vedkommende i det hele tatt er kjent nok til å falle innunder denne kategorien. For det annet er saken svært uencyklopedisk (på fornavn med artikkelsubjektet er alltid en varselslampe) i så måte. For det tredje bygger mye av artikkelinnholdet på vedkommendes privatliv, som i ordinære tilfeller uansett faller utenfor emnetilfanget i Wikipedia. Asav (diskusjon) 15. apr. 2016 kl. 08:09 (CEST)
  •  Slett se og hørs enemerker. --Mvh Erik d.y. 15. apr. 2016 kl. 23:21 (CEST)
  •  Behold Om ikke kjendiseksponering i seg selv eller pengegalopp i seg selv holder til notabilitet mener jeg kombinasjonen gjør det. Når vi slutter å snakke millionkontekst og begynner å snakke milliardfamilie blir det «private» fort litt samfunnsmessig. Kimsaka (diskusjon) 16. apr. 2016 kl. 11:25 (CEST)
    • Kimsaka: Ja det er et poeng. Men dersom vi tar bort Se og hør stoffet (dyre ringer og fine biler) så sier artikkelen bare at han er sønn av forretningsmannen Terje Høili og at han arbeidet i farens bedrift fra han var 18 år (ikke nærmere konkretisert). Det å være sønn av en stor investor og forretningsmann er for magert. Skal artikkelen beholdes mener jeg den bør si noe mer substansielt hans egen forretningsvirksomhet. --Mvh Erik d.y. 17. apr. 2016 kl. 15:11 (CEST)
      • Artikkelen har forholdsvis nylig blitt utvidet med Se&Hør stoff. Tidligere var den langt mer nøktern. Det vil fikse mye å gå tilbake til denne versjonen og så utvide den derfra, men forsøke å hoppe over ekteskap og annet rusk. Den gamle versjonen er ikke helt god den heller, men den er rent faktisk riktigere enn det som nå står i artikkelen. Han er en norsk forretningsmann med en formue på antagelig omkring en halv milliard (ligningsfomuen er en hel del lavere). Det er det han først og fremst er, men han har altså i tillegg vært med og designet en ganske berømt bil.
-- I tillegg til dette har han fritidsinteresser som koster mye penger, det liker pressen (og slett ikke bare Se&Hør) å skrive om. I tillegg til dette så har det vært en del skandaler i forbindelse med penger som også er noe pressen liker å skrive om. Ekteskapene hans tror jeg artikkelen bør hoppe helt over, i alle fall omskrive veldig grundig. Ektefellene er ikke notable. Det faktum at pressen (og jeg snakker ikke om se&hør-presse jeg snakker om riksaviser og store og små aviser landet rundt) er så interessert i ham tilsier at han har allmen interesse og her er vi over i hva WP skriver om; offentlige personer som har allmenhetens interesse.
-- Det går an å utvide denne noe med mer faktiske opplysninger om hva han faktisk driver med, men det blir brokker for der er han ikke like slepphendt med opplysninger. I tillegg så er det slett ikke alt gravejournalister klarer å grave frem. Han er ganske riktig rik fordi hans far er rik, selv sier han at han har arbeidet hardt. Hans søster er også rik (Ikke fullt så rik), men hun har ikke den samme kjendisfaktoren. Hans onkel er også rik (men stiller ikke i samme divisjon) og er seriegründer, har en viss kjendisfaktor, men på langt nær så stor som den biograferte. Faren har egen artikkel og den tåler også å revideres. Vi snakker her om Fredrikstads antagelig rikeste familie. Far og sønn regnes ganske høyt på lister over rike mennesker når skatteligningene legges frem, de har også havnet på en maktliste i Fredrikstad.
-- Jeg er her veldig usikker, men i sum heller jeg foreløpig mot behold som en samlet vurering av penger, kjendisfaktor og meddesignerskapet i Koenigsegg-bilen (det ble laget 6 stk og den høyeste prislappen jeg har sett er 19 millioner kroner). Jeg legger da ikke vekt på hvem han er sønn av, eller på pengene alene, det er en samlet vurdering. Dette får jeg ikke vist frem uten å starte å revidere artikkelen og jeg holder på med Enok Groven som også er slettenominert og som også kan bli mer beholdbar etter en revidering. Men det hadde vært å foretrekke om artikkelen settes tilbake til der den var før kjendisstoffet ble lagt til. Da kan den omarbeides og utvides derfra. Uansett er ikke artikkelen beholdbar uten å fjerne minst halvparten. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 17. apr. 2016 kl. 17:24 (CEST)
Vi er iallefall enige om at artikkelen bør strippes for sladdertypestoff. Dersom han selv har en stor formue i næringsvirksomhet (dvs han er en viktig bedriftseier uavhengig av faren) kan det legges i vektskålen, men per nå fremgår ikke dette klart og konkret av artikkelen og derfor holder jeg fortsatt fast på slett. Mulig at Koenigsegg er relevant, selv om jeg ikke ville ha lagt noe vekt på det, for meg hører det mer hjemme i Se&Hør-skuffen, men det er altså ulike oppfatninger akkurat på det punktet. --Mvh Erik d.y. 18. apr. 2016 kl. 15:11 (CEST)
  • Kommentar. Tusen takk til Ketil3 for fin stripping og beklager at jeg ble lang. Det beste hadde vært om jeg nå skrev inn i artikkelen, men det tar litt mer tid, beklager det. Kjendisfaktoren her er sterk. Når det gjelder makt har Fredrikstad Blad i mars 2013 kåret ham til den 38. mektigste i Fredrikstad og ga faren plass nummer 5. I 2015 var han nr 140 på lista over folk med høyest ligningsformue i 2014 i Akershus («De rikeste bor på øyene i Asker», NRK 16.10.2015). Når det gjelder penger så er det viktig å skille mellom ligningsformue og faktisk formue. Den faktiske formuen kan svinge en del og er avhengig av aksjekurser o.l. Skattelistene skriver avisene om hvert år og ligningsformuen er et nøyaktig fastslått beløp hvert år.
-- Her er det så mye kjendisstoff at noe må det være. Når artikkelen ble utvidet så er det ikke veldig rart at dette kom inn, det er mye av det. Det er så mye at det er vanskelig å finne frem i og skille mellom hva som kan være relevant og ikke. Han har da også helt selv klart å kjøpe både dyre båter og biler og vært med å gjøre seg selv til kjendis. Vi kan ikke helt hoppe over kjendisstoffet heller, det har allmen interesse enten vi liker det eller ikke. Når det gjelder ektefellene og alle gavene til dem så er de levende personer så selv om avisene er veldig interessert bør de få være i fred for artikkel på WP.
-- Det som har fått mest omtale er bilen og bilen er kanskje notabel nok til egen artikkel, «I april i år ble Konigsegg CCXR kåret til en av verdens ti vakreste biler av magasinet Forbes.» (Aftenposten 12.06.2009 Side 4) Men det følger også ganske mye mer historie med disse 6 Koenigsegg bilene. Dag Høili innvolverte seg etterhvert i Auto-Forum som skulle selge minst to av dem. Den historien har gått i ganske mange runder og siste resultat er at «Drammen tingrett dømte onsdag ettermiddag tidligere Auto- Forumsjef ... til tre år i fengsel for å ha bedratt investor Dag Høili .... » (Dagens næringsliv 28.01.2016 side 20). Dommen er ikke rettskraftig så historien er ikke ferdig. Her er med andre ord ikke bare å skrive inn pengene, dette kan gjøres med skattelister blant annet), men også en viss posjon "kjendisstoff". Vi kommer nok ikke utenom at han faktisk har klart å bli kjendis på grunn av det han selv har gjort og det hører hjemme i en biografi.
-- Når det gjelder grense for hvor mye penger som skal til alene så har vi jo en liste over ligningsformuer i artikkelen «De rikeste bor på øyene i Asker», NRK 16.10.2015 og som nummer 3 finner vi Joakim Varner (ligningsformue kr 1.551.388.955) nr 4 Stein Marius Varner (1.541.113.279) og her er nok mange andre "rikinger" vi ikke har artikkel om.
-- Dag Høili er også "reality"-kendis (TV-program om rikinger) i likhet med Enok Groven som også trenger en "make-over". Jeg tenker å høre med Ezzex om han har noen tips til bedre artikler om "reality"-kendiser som kan fungere som forbilder for hvordan "ekte" kjendisstoff bør se ut på WP. Så skal jeg forsøke å gjøre noe med begge artikler siden jeg nå har et par mapper "fulle" med avisartikler som kan tenkes å være nyttige. Det er bedre å forsøke å vise frem litt mer her, hvis nå dere bare har tålmodighet med meg. Jeg er fryktelig usikker på hvordan formulere dette og jeg gjør et forsøk og finner dere ut at dette skal vi ikke ha så har jeg ikke prestisje på behold (eller stripping av det jeg legger inn) selv om det blir en del jobb å skrive. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 18. apr. 2016 kl. 21:41 (CEST)
Beholdt, ingen konsensus for sletting eller videre diskusjon etter mer enn to uker.--Telaneo (Diskusjonsside) 11. mai 2016 kl. 15:21 (CEST)

En storslått hyllest til Elvis! (beholdt)[rediger]

     En storslått hyllest til Elvis! (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Noe reklamepreg og tvilsom relevans. Telaneo (Diskusjonsside) 6. mai 2016 kl. 09:50 (CEST)

  •  Slett dette er ikke en artikkel. Minner mest om et avisoppslag, eller plakatoppslag, som står for å gjøre publikum oppmerksom på en forestilling som skal spilles. --TorbjørnS (ʦ) 6. mai 2016 kl. 17:37 (CEST)
  •  Slett Plakat for oppsetning. --Mvh Erik d.y. 6. mai 2016 kl. 19:17 (CEST)
  •  Behold - vi pleier vel å ha aksept for at album/CDer på etablert label kan ha egen aritkkel. Denne er nå omskrevet til en omtale av CD-en som ble utgitt. Den heter i følge Nasjonalbiblioteket og Platekompaniet Elvis! en storslått hyllest til Elvis , så denne bør muligens flyttes. Forsøkte å bruke Grappa som referanse, men de hadde ikke klart å ha en skikkelig sporliste på siden sin så dem ga jeg opp og brukte Platekompaniet i stedet. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 6. mai 2016 kl. 20:38 (CEST)
Beholdt, siden artikkelen har blitt utbedret og relevans oppklart.--Telaneo (Diskusjonsside) 14. mai 2016 kl. 14:46 (CEST)

Olav Tverstøyl (beholdt)[rediger]

     Olav Tverstøyl (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Noe som passer bedre på Lokalhistoriewiki? Telaneo (Diskusjonsside) 7. mai 2016 kl. 20:07 (CEST)

  •  Behold - Denne synes jeg vi skal ha, han er historisk interessant og det er slett ikke alle bjørnejegerne våre som vi har et så rikt kildemateriale om. Har lenket den ene boka om ham til Bokhylla hvor den kan leses for norske ip-adresser og der finnes flere bøker som nevner ham. Artikkelen tåler godt å utvides. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 7. mai 2016 kl. 20:21 (CEST)
  •  Behold I utgangspunkt ville jeg sagt slett (eller flytt til Lokalhistoriewiki) - ikke noe spesielt med å være jeger. Men denne er det altså skrevet biografi om, og det kan virke som han var en slags kjendis i sin tid ved at han reiste landet rundt, ikke et rent lokalt tema. Jeg heller derfor mot behold. Kriteriene er ikke lett å bruke på slike tilfeller. --Mvh Erik d.y. 7. mai 2016 kl. 20:41 (CEST)
  •  Behold. Det at det er skrevet en forholdsvis omfattende biografi om ham, samt andre omtaler, taler for å beholde. --Bjerrebæk (diskusjon) 8. mai 2016 kl. 10:34 (CEST)
Beholdt, trekker nominasjonen min.--Telaneo (Diskusjonsside) 14. mai 2016 kl. 22:03 (CEST)

Anders Torp (beholdt)[rediger]

     Anders Torp (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting

Å kun være medforfatter har vi tidligere fått stadfestet at ikke er helt nok.--Hovde (diskusjon) 6. mai 2016 kl. 22:24 (CEST)
  •  Behold - en halvpart i en selvhjelpsbok blant mange andre selvhjelpsbøker har primært interesse for forfatterne og forlagets lommebøker og blir derfor karakterisert som en halv bok i slettediskusjoner. En autobiografisk bok skrevet sammen med en journalist av en frafallen sønn av en så profilert pastor som Jan-Aage Torp er noe ganske annet og har offentlig interesse. Anders Torp skriver om det indre liv i en kirke som har betydelig offentlig interesse. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 6. mai 2016 kl. 23:12 (CEST)
  • Nøytral. Har ikke noen sterk mening for eller mot sletting, men er enig i Dyveldis betraktninger om skillet mellom det å være medforfatter på en (kort) selvhjelpsbok og det å ha medvirket til en biografi om seg selv utgitt på CappelenDamm. Rent generelt så er det å ha vært gjenstand for en biografi noe som i seg selv tyder på at man er relevant. Artikkelen bør muligens vinkles noe annerledes enn «er en norsk forfatter», siden boken vel primært er skrevet av Tonje Egedius (jf [5], som under «om forfatter» bare omtaler Egedius og hvor det heter at «dette er hennes første bok») og handler om Torp; det han er kjent for er primært deltagelse i debatt om pinsebevegelsen, bl.a. via denne biografien, dvs. at «debattant som ble kjent for sin kritikk av pinsebevegelsen» (eller noe sånt) kanskje er en bedre beskrivelse enn forfatter. --Bjerrebæk (diskusjon) 7. mai 2016 kl. 00:19 (CEST)
  •  Slett - familieoppgjør blir tabloid "snakker ut om foreldrene"-wannabee kjendiseri. Fjern dette. Hvis han foretar seg noe ytterligere utover varianter av oppgjør med faren, så kan man drøfte om en artikkel er på plass. Ctande (diskusjon) 7. mai 2016 kl. 01:14 (CEST)
      • Jeg vil minne Ctande om at dette er en diskusjon om en levende person og da skal vi være varsomme med hvilke ord og uttrykk vi bruker om den biograferte. Det skal vi også i en slettediskusjon. Et sammenlignbart tilfelle hvor oppgjør med en vanskelig barndom fører til notabilitet er Paal-André Grinderud. Teksten er ikke bra slik den nå står. Jeg skal se hva jeg finner i Retriever og så forsøke å omskrive. Det er lettere å se om en artikkel er notabel når artikkelens tekst er ok. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 7. mai 2016 kl. 09:00 (CEST)
    • Godt poeng, familieoppgjøret bør tones kraftig ned. --Mvh Erik d.y. 7. mai 2016 kl. 02:34 (CEST)
  •  Slett Enig i at det er en liten forskjell på selvhjelpsbøker og biografier/personlige historier. Dermed blir dette litt skjønn, men lander på slett. Jeg ser på ham først og fremst som en somhar tstt del i en mediedebatt om sin egen far og erfaringene med sin egen far, ikke som en som er relevant gjennom eget virke. Floyd (diskusjon) 7. mai 2016 kl. 10:33 (CEST)
Jeg tror vi skal slippe taket i oppgjøret med far. Det er ikke et far-sønn oppgjør som her er det sentrale poenget.
-- Det oppgjøret her dreier seg om er et oppgjør med en type religionsutøvelse og hva den gjør med barn. I så henseende er ikke erfaringen unik for Torp alene, men her fins det mye pressedekning på nettopp Torps erfaringer. I motsetning til mange andre oppgjør med en barneoppdragelse i enkelte religiøse samfunnn så har Torp fått mye pressedekning.
-- På samme måte som Paal-André Grinderud har tatt et oppgjør som dreier seg om hva Kong Alkohol gjør med foreldre og deres barneoppdragelse så har Torp tatt et oppgjør med hva en type religionsutøvelse gjør med barn og hva som skjer når den blandes inn i barneoppdragelsen. Begge er personlige oppgjør og vil nødvendigvis også dreie seg om foreldrene, men hovedsaken er fokus på hva som skjer med barn. Når det er sagt så ligger Grinderuds oppgjør lengre tilbake i tid og han har rukket å gjøre mer i livet sitt enn Torp har. Derfor er det ikke lenger tvilsomt at Grinderud er notabel nok til egen artikkel.
-- For Torp sin del så dreier det seg i øyeblikket i hovedsak om den pressedekningen han har fått over flere år (siden 2009) og selvbiografien (skrevet sammen med og med Egedius som førsteforfatter) samt den pressedekningen boka har fått. Men noe særlig mer enn dette er det i øyeblikket ikke så dette vil måtte være hovedbegrunnelsen ved et eventuelt behold. Her er det solid pressedekning i riksdekkende medier. Når det er sagt så er det ikke tvilsomt at artikkelens tekst trenger omskriving. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 7. mai 2016 kl. 11:08 (CEST)
Jeg ser hva du skriver, men mitt syn som er nevnt over står fast. Floyd (diskusjon) 7. mai 2016 kl. 11:22 (CEST)
Og det er helt greit. Noe av poenget mitt er å vri fokus i diskusjonen over fra et privat oppgjør (som jeg heller ikke synes er relevant) over til varslerrollen hans (kritikk av enkelte typer religiøs barneoppdragelse).ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 7. mai 2016 kl. 11:37 (CEST)
En annen varsler vi har artikkel om hvor eneste grunnlag for artikkel er varslerrollen er Per-Yngve Monsen. Ikke dermed sagt at dette er 100% likt, men en indikasjon er det. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 7. mai 2016 kl. 12:08 (CEST)
  • Da har jeg omskrevet fullstendig, men referanser og utvidet. Da er i alle fall beslutningsunderlaget bedre. Jeg har tatt kopi i tilfelle dette blir slettet allikevel og blir ikke "sur". ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 7. mai 2016 kl. 15:03 (CEST)
    • Omskrivingen innebærer "drøvtygging" av samme sak, samme opprør mot faren og menigheten, og bringer intet nytt til slettedebatten: Det er mange mennesker som har brutt med ulike sekteriske samfunn i årenes løp. Oslo Gospel Center ble nedlagt etter massiv kritikk fra en rekke avhoppere, og kritisk fokus i Normisjons organ Agenda 3:16 i 2005. Mange av medlemmene der kunne fortelle vel så rystende historier som Anders Torp. Undertegnede har intervjuet flere av dem, og mange av medlemmene har også blitt portrettert i media, blant annet på riksdekkende fjernsyn (NRK). Skal hver og en av avhopperne fra Oslo Gospel Center/Guds Lam Kirke ha artikkel på Wikipedia? Det som skiller hver og enkelt av dem fra Anders Torp er at Torp har en "kjendis-pappa". Det gir alltid høye score hos media, men skal Wikipedia forholde seg til samme sensasjonskriterier som mediene?--Hovde (diskusjon) 7. mai 2016 kl. 16:04 (CEST)
  •  Behold efter en helhetsvurdering. Det som veier tyngst, er nok en ganske fyldig omtale i landsdekkende massemedia som ikke kan sies å være døgnfluepreget eller direkte sensasjonspreget. Medforfatterskap i én bok er i seg selv ikke tilstrekkelig meritterende. Asav (diskusjon) 8. mai 2016 kl. 12:43 (CEST)
Den nye versjonen er vel meget av det samme -- men kledd i et nytt språk. Men klær skaper ikke folk i dette tilfelle - artikkelen handler om det samme. Ikke noe for nowiki. Hvis det er slik at vi har endel av denslags fra før - som Dyveldi anfører - , så er ikke dette et argument for denne artikkelen, men muligens et for å ta en titt på de andre artikler som er helt eller delvis fremdrevet av et "la-oss-ta-rotta-på"-motiv. Ctande (diskusjon) 8. mai 2016 kl. 14:53 (CEST)
Når vi setter malen {{blp}} så limer vi inn teksten: «Denne artikkelen omtaler en eller flere levende personer. Informasjon med manglende kildeangivelse, som er av tvilsom opprinnelse eller som er av straffbar karakter, må slettes umiddelbart.» Vi skal ikke være mindre forsiktige med ord og uttrykk når vi diskuterer om en artikkel om en levende person skal slettes. Jeg har dype motforestillinger mot å bruke uttrykk som «tabloid "snakker ut om foreldrene"-wannabee kjendiseri» eller «fremdrevet av et "la-oss-ta-rotta-på"-motiv». Jeg synes vi skal ta både personen og dem som skriver om personen med et helt annet alvor, konsentrere oss om å diskutere faktiske opplysninger og ikke bruke slike personnedvurderende karakteristikker. Hadde disse utrykkene blitt brukt om en av wikipedianerne på vedkommendes brukerside hadde de blitt slettet temmelig raskt og skribenten fått beskjed om å velge andre ord.
-- Nå har jeg gått til anskaffelse av boken og selvfølgelig ikke lest hele, men rukket noen deler. En viktig del er det avsluttende kapitlet som er et intervju med mor. Intervjuet avsluttes med: «Mitt hjerteønske er at kristne ledere leser denne boka, slik at de kan gjenkjenne tegnene på tro som er i ferd med å spore av. Vet man hva man skal se etter, er det lettere å snu. Jeg vil oppfordre alle som jobber med barn og får mistanke om at de lever i et lukket eller fanatisk miljø, om det er i en menighet, et politisk parti eller i et idrettslag: Før en åpen dialog med foreldrene. Forsøk å trekke barna inn i samfunnet, uten at foreldrene går i forsvar. Jeg vet det er Anders' intensjon, og jeg håper historien hans blir brukt slik han ønsker: til det beste for andre mennesker» (side 259-260, min understrekning).
-- De artiklene om andre varslere jeg henviste til var Paal-André Grinderud og Per-Yngve Monsen. Jeg klarer ikke helt å se noe behov for å foreslå dem slettet. Se også artikkelen Varsler. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 9. mai 2016 kl. 22:24 (CEST)
For ordens skyld. Jeg har endt opp på slett her, men jeg vil gjerne gjøre det klart at jeg på ingen måte ser noen grunn til å slette artiklene om Grinderud og Monsen, dersom det var det som ble antydet lenger oppe. Jeg håper ikke det, for det blir helt meningsløst. Jeg ser det heller ikke som usannsynlig at Anders Torp på et tidspunkt vil oppfylle kriteriene for å ha en egen artikkel, men akkurat nå mener jeg at han ikke gjør det. Floyd (diskusjon) 9. mai 2016 kl. 22:50 (CEST)
Og for ordens skyld så er det da helt i orden å være uenige i sak. Vurdere forskjellig, trekke frem forskjellige faktum og vektlegge forskjellige argumenter forskjellig. Hadde denne vært opplagt hadde vi ikke behøvd en diskusjon. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 10. mai 2016 kl. 05:45 (CEST)
Beholdt.--Telaneo (Diskusjonsside) 14. mai 2016 kl. 22:03 (CEST)

Svein Harald Røine (beholdt)[rediger]

     Svein Harald Røine (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Kunne kanskje hurtigslettet som reklame, men boken er utgitt på CappelenDamm. Må uansett omskrives kraftig om den skal beholdes. Apple farmer (diskusjon) 2. mai 2016 kl. 14:17 (CEST)

  • Nøytral Mest reklamepreg og ikke akseptabel i nåværende form, men utgitt bok taler for behold. --Mvh Erik d.y. 2. mai 2016 kl. 20:17 (CEST)
  •  Behold Jeg kan endre ordlyden. Denne ble skrevet etter mal av Kathrine Aspaas, så jeg mente det var innenfor. mvh Bruker:Svein Harald Røine
  •  Behold - omskrivning er som Bruker:Svein Harald Røine sikkert har sett allerede i gang, men artikkelen mangler fortsatt referanser. Bruk av referanser vil føre til videre endringer og omformuleringer (jeg har tatt en rask titt i norske aviser og sett hva de skriver). Slettediskusjoner fører ganske ofte til at artikler blir omskrevet. I dette tilfellet var ikke teksten beholdbar, men som sagt det fikser vi. Mange på WP har etterhvert mye erfaring med å få orden på de uerfarne og vi forventer ikke at alle skal få alt riktig på første forsøk. Vi forsøker å behandle artikler likt. Vi behandler like tilfelle likt, dvs vi har relevanskriterier. Røine er forfatter av én bok på et etablert forlag og da er han innafor, dvs relevant. Det er alle som har skrevet én bok og fått den utgitt av et etablert forlag. Men artikkelen er ikke en CV eller en hjemmeside. Dette er et leksikon. Dette er videre en artikkel om en levende person. Her er det med andre ord viktig å tilføre referanser, skrive i samsvar med pålitelige og nøytrale referanser og ikke for eksempel kopierer CV fra hjemmesiden hans. Såpass respekt skal vi ha for en levende person. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 3. mai 2016 kl. 16:52 (CEST)
  •  Slett Jeg forsøker meg med Slett. Jeg må innrømme at jeg ikke syns at det å ha forfattet eller medforfattet én bok i seg selv gjør noen til forfatter eller inklusjonsverdig. Denne saken synes jo i utgangspunktet å være skrevet i markedsføringsøyemed, og den inneholder lite substans. Men slik er kanskje kriteriene... I og med at biografien er helt referanseløs (det er ikke merkelig; her er det nok ikke så mye å hente), bør den slettes. Asav (diskusjon) 8. mai 2016 kl. 12:54 (CEST)
  •  BeholdKan noen hjelpe meg med å tilføre referanser? Jeg er ny på Wikipedia, og usikker på hva som menes med å tilføre referanser. Svein Harald
Beholdt.--Telaneo (Diskusjonsside) 17. mai 2016 kl. 16:54 (CEST)

Utilregnelighet (beholdt)[rediger]

     Utilregnelighet (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Denne artikkelen er en kopi av snl.no. Det hjelper ikke at snl.no er merket med fri gjenbruk, WP skal ikke være en kopi av snl.no ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 12. mai 2016 kl. 20:45 (CEST)

  •  Behold. Det er verken optimalt eller ønskelig at NO:WP og SNL blir kopier av hverandre, men det er ingen gyldig slettegrunn. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 18. mai 2016 kl. 22:46 (CEST)
  •  Behold. Kjipt at vi ikke har en skikkelig egen artikkel, men det er bedre enn ingenting. Ser ingen fare i å la denne stå.--Telaneo (Diskusjonsside) 19. mai 2016 kl. 19:31 (CEST)
  • Beklager. Jeg trodde ikke vi kunne ha rene kopier hvor det i tillegg ikke står at det er en kopi annet enn på diskusjonssiden. Når jeg så det så kom sletteforslaget. Det er jo ikke tvilsomt at vi skal ha en artikkel om utilregnelighet, men dette trodde jeg ikke var lov. Jeg har planer om i en ikke alt for fjern fremtid om å få gjort noe med hele oppslaget. Har kjøpt boka av Skalevåg om Utilregnelighet i sakens anledning og regner med å finne mer stoff i Bokhylla. Men lese og kontrollere først, skrive etterpå. Jeg kan godt trekke sletteforslaget. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 19. mai 2016 kl. 19:47 (CEST)
Beholdt M O Haugen (diskusjon) 20. mai 2016 kl. 08:15 (CEST)

Dan Middleton (beholdt)[rediger]

     Dan Middleton (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Liten relevans. Toreau (diskusjon) 7. mai 2016 kl. 11:56 (CEST)

Beholdt M O Haugen (diskusjon) 18. mai 2016 kl. 22:27 (CEST)

Rørsender (beholdt)[rediger]

     Rørsender (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Bare første setning har direkte tilknytning til rørsendere. Resten av artikkelen handler om radiosendere generelt, dette stoffet behandles i artikkelen radiosender og er dermed redundant. Dersom det slettes blir det bare et ordboksoppslag igjen.

  • Nøytral - her er det i alle fall behov for omskriving. Nå har artikkelen interwikilenke i alle fall. Artikkelen hadde masse illustrasjoner men ingen referanser. I tilfelle noen har lyst til å prøve seg med referanser så fins det muligheter i Bokhylla (nb.no) to eksempler er:
Giertsen, O.S. (1936). Radio-telegrafi: kort fremstilling av grunnprinsipper for sjømannsskoler. Oslo: Aschehoug. s. 46-48. 
Jenssen, Matz (1979). Lærebok i radioteknikk. Trondheim: F. Bruns bokhandels forlag. s. 364 ff og 392. ISBN 8270284513. 
Et alternativ er å omdirigere til Radiorør som omhandler teknologien. Rørsender heter enten w:en:Valve transmitters som har egen artikkel og denne nå har interwikilenke til eller amerikansk-engelsk w:en:Vacuum-tube radio som er en omdirigering til w:en:History of radio som har en norsk tvilling. På tysk heter det «röhrensender», men det så ikke ut til å ha egen artikkel. Minimum for å beholde detter synes jeg er å få på plass en ingress på minst to-tre setninger (og helst et par til) som er begripelig for folk som ikke er tekniske spesialister, deretter kan det gjerne være teknisk komplisert. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 6. mai 2016 kl. 19:51 (CEST)
  •  Behold Det er flere forskjellige typer radiosendere, og forskjellene kan være betydelige. Rørsendere er tungvektere i forhold til transistorsendere. Det blir litt som å omtale en trailer i en generell artikkel om «bil». Det sagt så bør nok en artikkel holde en litt høyere kvalitet enn den eksisterende. — Jeblad 9. mai 2016 kl. 18:23 (CEST)
Det foreligger et alternativ som er å omdirigere til Radiorør som er samme teknologi, se ovenfor.--ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 9. mai 2016 kl. 21:55 (CEST)
Radiorør er en komponent. — Jeblad 17. mai 2016 kl. 10:44 (CEST)
Fant litt stoff som jeg har lagt inn i artikkelen. Mvh BjørnN (diskusjon) 19. mai 2016 kl. 14:30 (CEST)
Beholdt.--Telaneo (Diskusjonsside) 22. mai 2016 kl. 20:12 (CEST)

Erling Okkenhaug (beholdt)[rediger]

     Erling Okkenhaug (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Virker veldig tynt. Telaneo (Diskusjonsside) 19. mai 2016 kl. 19:39 (CEST)

  • Med et overkill av referanser så er i det minste artikkelen verifisert...--Telaneo (Diskusjonsside) 19. mai 2016 kl. 21:15 (CEST)
  • Nøytral Synes å huske at vi har diskutert aktivister tidligere, muligens noen case som kan sammenlignes. Han har jo en kjent person i lokalsamfunnet og har vel blitt portrettert i riksdekkende medier - men dette siste er vel normalt ikke nok. Usikker, men heller mot slett. --Mvh Erik d.y. 19. mai 2016 kl. 21:35 (CEST)
  • Nøytral - jeg er temmelig usikker på aktivistrollen etter å ha forsøkt å se litt på det jeg fant i Retriever (norske aviser på nett og papir). Det gjelder både det jeg finner ham omtalt for og omtalene han får. Men han viser seg å ha utgitt to bøker. Boka på Metope er jeg noe usikker på om er kommet på et "ordentlig forlag", jeg husker ikke forlaget, det har ikke artikkel og jeg finner henvisninger til en privatutgitt diktsamling i avisene. Boka på Samlaget er imidlertid helt utvilsomt en hel bok på et høyst notabelt forlag. Han har vært en del av «artikkelopprettersyndromet» og Wikipedia:Sletting/Allgrønn og Wikipedia:Sletting/Stedsaktivisme har vi slettet. Jeg har opptil flere motforestillinger mot teksten, men den kan vi klare å gjøre mer nøytral. En hel bok på Samlaget gjør ham til forfatter Rettelse han er illustratør og da spørs det om boka på Metope er nok. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 19. mai 2016 kl. 21:57 (CEST)
Jeg mener det var feil å slette artikkel om stedsaktivisme; artikkel om Aktivisme står nå uten informasjon om de mange aksjoner som nabolag og velforeninger har gjennomført, f.eks. på Bakklandet i Trondheim eller Hammersborg skole i Oslo. Boikott og Studentopprør er også viktige, men stedsaktivisme engasjerer flere. Howcome (diskusjon) 20. mai 2016 kl. 00:59 (CEST)
Beklager, jeg bomma, har rettet eget innlegg, han er illustratør til en bok. Og forfatter på en annen, usikker på forlaget. Aktivistrollen er jeg noe usikker på, skal se nærmere på den. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 19. mai 2016 kl. 22:05 (CEST)
  •  Behold – Jeg mener artikkelen om Erling Okkehaug bør bli stående. Et utall artikler er skrevet om og av han, og han er tema for en dokumentarfilm som er vist på NRK og som Fortidsminneforeningen har tatt på turné i Norge. Og enda viktigere er det at han nærmest alene har tatt opp kampen mot utbyggere på flerfoldige steder i Norge. Referansene viser noe av dette, det er mange flere. Howcome (diskusjon) 19. mai 2016 kl. 22:30 (CEST)
Ros for å ha jobbet masse med artikkelen, men her er noen lite nøytrale og uleksikalske formuleringer vi må gjøre noe med, f. eks.: «.. som har kjempet for human byutvikling mange steder i Norge». Human er et nytt moteord som dukker opp i stadig flere sammenhenger, men human byutvikling er et temmelig innholdsløst uttrykk. Jeg har starta å lese i Retriever, men starta med 1985 og et ønske om «Amnesti for varebiler?» i forbindelse med en Mercedes. Noe usikker på den aksjonen. Jeg har ikke kommet lenger enn til 2003. I perioden ligger imidlertid en del faktaopplysninger om millioner av private kroner brukt på aktivisme. Faktaopplysninger er leksikonartikler glade i. Vi skal nok klare å få gjort noe med formuleringer. Vi må huske på at dette er et leksikon og ikke en artikkel som skal fremme Okkenhaugs synspunkter. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 19. mai 2016 kl. 22:43 (CEST)
Det er en wiki. Fiks det. Ikke si "vi må gjøre noe med" og forvent at andre lystrer. 46.9.27.162 19. mai 2016 kl. 22:46 (CEST)
Jeg mener "human byutvikling" er et lett forståelig uttrykk som passer godt i artikkelen.Howcome (diskusjon) 19. mai 2016 kl. 23:52 (CEST)

Hjelp? Nå har jeg forsøkt å utrydde litt av talljungenen ved å slå referansene sammen til ett tall. Vi behøver ikke flere tall når alle referansene gjelder samme setning. Det ser pent ut med forhåndsvisning, men ble ikke så pent når jeg lagret. Noen som har en god idé eller to til å få det til å se penere ut? --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 19. mai 2016 kl. 23:37 (CEST)

Samlet dem i egne noter.--Telaneo (Diskusjonsside) 22. mai 2016 kl. 20:30 (CEST)
Den note-varianten er en hybrid som vi bør unngå; Telaneo og Dyveldi. Det er ingen grunn til å gjøre Wikipediaartikkelen til en komplett «logg over utspill»; det bør gjøres en utvalg, og det utvalget bør presenteres som ordinære referanser. Mvh M O Haugen (diskusjon) 22. mai 2016 kl. 22:01 (CEST)
Takk til Telaneo for å forsøke å finne løsning. Setter pris på det og lærte noe om noter i samme omgang. Jeg er imidlertid enig med M O Haugen at det ble en hybrid. Den løsningen jeg er på jakt etter finnes i w:en:Jimmy Wales i skrivende stund note 12. Jeg vet jeg har funnet ut av dette før, men denne gangen så det helt anderledes ut. En og annen gang er det nødvendig med flere referanser til samme setning og da kan det noen ganger være greit å slå dem sammen. I akkurat dette tilfellet regner jeg med at gjennomgang av referansene vil avsløre at noen av dem er overflødige, men før det blir gjort var det greit å slå dem sammen. Det er problematisk å fjerne referanser uten å ha sett på hva som står i dem. Svarer her til tross for at slettediskusjonen er avgjort, det var ikke naturlig å flytte diskusjonen til et annet sted. Så nå må en administrator inn slik at boten klarer å arkivere. Beklager det. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 23. mai 2016 kl. 07:20 (CEST)
Jo, det er mulig å samle mange referanser, på ulike måter. Jeg har gjort det i artikkelen om Ola M. Hestebeit, uten noen grafisk finesse. M O Haugen (diskusjon) 23. mai 2016 kl. 08:04 (CEST)
Beholdt, ingen konsensus for sletting. M O Haugen (diskusjon) 22. mai 2016 kl. 22:01 (CEST)

Øst-Ukraina (beholdt)[rediger]

     Øst-Ukraina (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Jeg foreslår å slette denne artikkelen. Den sier ingenting om Ukraina eller Øst-Ukraina og den er basert på en rekke antagelser og generaliseringer uten kildehenvisninger. Kharkivska oblast har for lite til felles med Donbas (Luhanska og Donetska oblaster) til å lage en samleartikkel for de tre. Det finnes ingen tydelig etnisk, politisk, språklig eller religiøs avgrensning mellom Øst-, Sentral- eller Vest-Ukraina. De to kirkene forfatteren viser til er forresten begge kalt Den ukrainsk-ortodokse kirke, den ene med patriark i Kyiv, den andre i Moskva.

--Skrift (diskusjon) 17. mar. 2016 kl. 09:42 (CET)

  •  Behold men forbedring trenger den.--Telaneo (Diskusjonsside) 15. apr. 2016 kl. 01:29 (CEST)
  •  Slett, forsåvidt litt enig med slettenominasjonen. Artikkelen har så og si null info.verdi slik den står. Man antar at ditt og man antar at datt... regionen kan bestå av så mange, eller så mange regioner... Et leksikon skal gi svar på ting, så presist som mulig. Enten må artikkelen gi mer presise svar, eller kan man nesten anta at Øst-Ukraina er et så løst begrep at man ikke har peiling på hva som faller inn under det, og da er det kanskje heller ikke noe å skrive om. TorbjørnS (ʦ) 15. apr. 2016 kl. 02:24 (CEST)
  • Nøytral jeg er enig med slettenominasjonen, men dette er et såpass viktig emne at sletting er kanskje ikke en god løsning. Artikkelen trenger uansett en forbedring og bedre presiseringer av begrepet (og omfang i nåværende og eventuell historisk kontekst). --TorbjørnS (ʦ) 15. apr. 2016 kl. 19:28 (CEST)
  • Nøytral Middels solide artikler på flere andre språk, noe som tyder på at dette er begrep og aktuelt tema. Artikkelen er derimot for rufsete slik den står nå og bør slettes om den ikke utbedres. --Mvh Erik d.y. 15. apr. 2016 kl. 17:08 (CEST)
Kommentar: Temaet er absolutt aktuelt, og emnet er verdt en artikkel, men da må man skrive en artikkel som gir noen svar og ikke bare gjør at man sitter tilbake med mange spørsmål. De eventuelle historiske, eller politiske, årsakene til at det er ulikt syn på omfanget av regionens størrelse bør sees nærmere på isteden for at man bare viser til at det kan være sånn men det kan også være sånn. TorbjørnS (ʦ) 15. apr. 2016 kl. 17:37 (CEST)
  • {{s-omdiriger|Krigen i Donbass}} som vel ofte er det lesere som søker etter Øst-Ukraina ser etter. Den artikkelen ser veldig grundig referansebelagt ut. Øst-Ukraina burde vært del av en familie med artikler slik den er på engelsk, se w:en:Western Ukraine, w:en:Central Ukraine og w:en:Southern Ukraine. Ingen av disse artiklene har noen norsk tvilling. Disse engelske artiklene hadde antagelig godt tålt å bli oversatt til norsk. Et alternativ til omdirigering er å oversette den engelske tvillingen. Den er riktignok merket som utgått på dato, men det går jo an å merke oversettelsen med at den trenger oppdatering. Slik artikkelen står så er ikke teksten forsvarlig og omdirigeres den så forsvinner ikke oppslaget, leseren kommer frem til noe meningsfullt og hvis noen senere hen bestemmer seg for å gjøre noe med disse delene av Ukraina så kan de plukke opp omdirigeringen og gjøre noe ut av den.ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 15. apr. 2016 kl. 18:40 (CEST)
Kommentar: Å omdirigere et geografisk uttrykk til en artikkel som omhandler en historisk hendelse synes ikke jeg er noen god løsning i det hele tatt. Blir litt som å omdirigere Finnmark til Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms. Man kan ikke anta at hvis man vil vite noe om Øst-Ukraina, så vil man heller lese om en krig. TorbjørnS (ʦ) 15. apr. 2016 kl. 19:11 (CEST)
Strengt tatt er jeg enig med deg TorbjørnS , men alternativet er slik jeg ser det å slette (hvis ikke noen tar tak og omskriver). Det er fullt mulig at å omdirigere er å tøye strikken for langt. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 15. apr. 2016 kl. 21:29 (CEST)
  • {{sb}}; hvis vi aksepterer det premisset at begrepet «Øst-Ukraina» blir brukt, så er det god grunn til å ha en artikkel som viser at begrepet ikke har et entydig innhold. Jeg er mer bekymret for Nordvestlandet, men det er nok også en artikkel vi bør ha, og forbedre med ulike kildebelagte forsøk på avgrensninger. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 17. apr. 2016 kl. 18:54 (CEST)
Vær nå litt presis i ordbruken: Det kan selvsagt ikke stilles spørsmålstegn ved eksistensen av Nordvestlandet - Nordvestlandet finnes! Spørsmålet er vel heller om artikkelen er god nok... --Mynas-19 (diskusjon) 17. apr. 2016 kl. 19:20 (CEST)
Jeg er ganske så sikker på at jeg har hørt Nordvestlandet bli nevnt i værmeldingen, av det lille man forstår av værmeldingen innimellom all svelging av stavelser som har blitt så populært hos meteorologer... TorbjørnS (ʦ) 17. apr. 2016 kl. 19:23 (CEST)
Jeg beklager dypt og inderlig. Jeg forsøkte å være morsom. Slett ikke alltid lurt skriftlig i en slettediskusjon. Orland har helt rett og poenget er nettopp at på samme måte som at vi ikke bestrider eksistensen av Nordvestlandet så finnes også Øst-Ukraina i aller høyeste grad. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 17. apr. 2016 kl. 19:31 (CEST)
Poenget i denne sammenhengen er vel heller om dette er begreper som har en geografisk avgrensning, og det virker ikke som de har det. Det er vel ingen tvil om at det eksisterer noe som heter Øst-Ukraina, i den grad man snakker om landområdene i den østlige delen av Ukraina. Artikkelen kaller dette landsdeler (akkurat som Norges landsdeler Nord-Norge, Midt-Norge, Østlandet, Vestlandet, Sørlandet). Man kan også strengt tatt snakke om Nord-Nordland (den nordligste delen av Nordland) og slik kan man holde på i det uendelige (Sør-Nordland/Øst-Akershus/Sørvestlandet/Nord-Nordmøre etc), men dette er hverken etablerte begreper eller begreper med en definert geografisk avgrensning. Spørsmålet i denne sammenhengen blir: Er Øst-Ukraina en region/landsdel som har en geografisk avgrensning eller ikke. Artikkelen sier "nei". Da blir mitt neste spøremål: Hvorfor? Er det historiske årsaker (grenseendringer etc), eller er det andre årsaker til at det ikke er helt definert? Eller er dette bare snakk om en artikkel om «de landområdene som ligger øst i Ukraina», altså Øst-Ukraina? Artikkelen sier «det er mange oppfatninger om hva som hører til» under Øst-Ukraina. Det kan jo nesten høres ut som om man har tatt en tur på gata i en ukraisk by og spurt 100 forbipasserende hva de mener er Øst-Ukraina, og for meg gir ikke artikkelen noe inntrykk av at dette er snakk om definerte geografiske regioner - og det minste artikkelen burde gjøre er å forklare hvorfor det er ulike oppfatninger, hvem som har disse oppfatningene og hvilke geografiske områder som er tilhørende disse ulike oppfatningene. Artikkelen gjør at jeg sitter igjen med flere spørsmål enn svar, og den har dermed ingen informasjonsverdi slik den står. TorbjørnS (ʦ) 17. apr. 2016 kl. 19:46 (CEST)
Geografiske inndelinger uten klar adminstrativ-politisk status er jo ofte litt vage selv om de er godt innarbeidet som betegnelser og slik sett høyst reelle. Nordvestlandet er et begrep blant metrologer. Men hva med Kysten Lindesnes Åna-Sira og dalstrøka innafor - kan ikke regne med at ungdommen nåtildax vet hvor det er. --Mvh Erik d.y. 17. apr. 2016 kl. 21:55 (CEST)

*{{ss}} ombestemmer meg. Nå har jeg forsøkt å finne Øst-Ukraina og det var ikke helt enkelt. Encyclopædia Britannica bruker ikke oppdelingen i det hele tatt. Klarte ikke å finne referanser i den engelske artikkelen som forsvarte en øst-vest-sentra-syd oppdeling. Fant en referanse og kommenterer den senere.

-- Forsøkte så å finne ut hvor kartet kom fra og det ga uttelling. Kartet vi og engelsk WP bruker (lenke til kart 1 her) viser seg å være laget på grunnlag av et annet kart (lenke til kart 2 her).
-- Kart 2 har en talende forkortelse i tittelen KIIS og det opplyses å komme fra et dokument som ikke finnes på nettet lenger, men som lå på nettstedet til et ukrainsk meningsmålinsfirma som heter KIIS (hjemmesiden til KIIS her). Dette var den ene referansen jeg fant i den engelske artikkelen som delte opp Ukraina i øst-vest-senter-syd. Det jeg ikke klarte å finne i denne referansen var hvordan de gjorde oppdelingen.
-- Kart 2 er brukt i en seksjon i artikkelen w:en:https://en.wikipedia.org/wiki/Ukrainian_historical_regions#Regions_of_Ukraine. I denne seksjonen bruker beskrivelser som «may mean», «or may also include», «may mean either», «often includes», «Alternatively it may include», «is more vague term», osv. om disse ikke-adiministrative inndelingene av Ukraina. Det skaper et intrykk av at denne oppdelingen ikke bare er upresis, men kanskje heller ikke særlig akseptert.
-- Til slutt fant jeg ut hva slags oppdeling KIIS egentlig hadde gjort. Da måtte jeg til w:nl:Oekraïense parlementsverkiezingen 2006#KIIS. Nå er ikke jeg spesielt god i nederlandsk, men dette ser ut til å være en oppdeling som ble foretatt i forbindelse med instituttets meningsmålinger i perioden 18 en 28 januari 2006 før parlamentsvalget. Kartet og denne "nøyaktige" inndelingen av Ukraina i 4 regioner (øst, vest, sentral og syd) ser altså ut til å ha sin bakgrunn i en meningsmåling fra 2006.
-- Det jeg imidlertid klarer å finne en tilsynelatende akseptert inndeling av i østre delen av Ukraina er området som har blitt kalt Donbass/Donetsbekkenet som ser ut til å være et historisk område. Det jeg ikke har klart å finne er at Donetsbekkenet har blitt kalt Øst-Ukraina selv om det altså ligger i østre delen av Ukraina.
-- På tysk WP så har de bare artikler om Øst- og Vest-Ukraina, men artiklene kritiserer oppdelingen og begge artikler har egne seksjoner med kritikk av en øst-vest oppdeling av Ukraina, se w:de:Ostukraine#Kritik am Modell einer „bipolaren Ukraine“ og w:de:Westukraine#Kritik am Modell einer „bipolaren Ukraine“.
-- I sum så ender jeg med én konklusjon og det er at antagelig finnes ikke termen Øst Ukraina, i alle fall ikke før engelsk WP introduserte den. Britannica kjenner ikke denne oppdelingen, oppdelingen ser ut til å stamme fra en meningsmåling i 2006 og det hele ser ut til å basere seg på et kart over denne meningsmålingen. Da hjelper det ikke med lange artikler på engelsk WP. Det får holde at de har prestert å dele Ukraina opp på denne måten på engelsk, vi behøver ikke kopiere alt engelsk WP har funnet på. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 27. apr. 2016 kl. 21:05 (CEST)
PS. Når det gjelder hvorvidt Nordvestlandet eksisterer så tror jeg vi er enige om at det gjør det, men som det fremgår av artikkelen så vet vi ikke helt nøyaktig hvor det er. Artikkelen presenterer flere definisjoner, men er uten referanser. Nå har jeg tatt en titt i Bokhylla så om litt skal jeg omskrive og fylle den ut med de forskjellige definisjonene jeg fant. Folketallet ryker imidlertid ut for hvordan kan et område med så upresise grenser ha et nøyaktig folketall?. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 27. apr. 2016 kl. 21:19 (CEST)
  • Premisset at ordsammenstillingen «Øst-Ukraina» blir brukt har jeg endt med at kanskje ikke er gyldig. Jeg vil peke på at det er forskjell på å henvise til de østlige deler av et land, f eks «østlige Ukraina», «øst i Ukraina», «Ukrainas østlige deler» og å si at som navn så finnes «Øst-Ukraina» og termen henviser ikke bare til geografi øst i Ukraina. Til sammenligning så har Norge Østlandet, men de østligste fylkene i Norge er Finnmark og Troms. Begge ligger øst for Østlandet.
-- Denne referansen (NRK 03.09.2014) i artikkelen slik den er nå ser ut til å likestille Donbass-regionen med Øst-Ukraina. Her står: «Putin sier at de ukrainske styrkene må stanse alle militæroperasjoner i Øst-Ukraina» og noen setninger senere i artikkelen står det: «De to presidentene skal ha snakket sammen over telefon i dag morges, onsdag, og skal da ha blitt enige om en permanent våpenhvile som gjelder for Donbass-regionen.» Videre så heter det «Donbass omfatter helt eller delvis tre sentrale fylker, oblast som det kalles på ukrainsk, de nordlige og sentrale delene av Donetsk fylke, den sørlige delen av Luhansk fylke og den østlige delen av Dnipropetrovsk fylke. Storbyen Donetsk regnes som den uoffisielle hovedstaden i Donbass.»
-- Så finner jeg THE LANGUAGE QUESTION, THE RESULTS OF RECENT RESEARCH IN 2012 (25.05.2012 Sociological Group «Rating» (Rating Group Ukraine) ) hvor det skilles mellom the East, the South, og Donbas samtidig som de opererer med the West, the Center og the North. Nå er altså ikke Donbass inkludert i Øst-Ukraina, til tross for at Donbass ligger lengst øst.
-- I det ovenstående har jeg vist til at KIIV opererte med en deling i øst, vest, senter og syd. De han ha ombestemt seg fordi Dec. 27, 2012 i artikkelen Poll: Over half of Ukrainians against granting official status to Russian language for nå deler de de hele opp i Donbas, southern and eastern regions, central and northern Ukraine og western Ukraine.
-- Når jeg nå finner at noen snakker om Øst-Ukraina og egentlig mener Donbass samtidig som jeg finner andre som ekskluderer Donbass fra "Eastern Ukraina" så blir jeg veldig betenkt over å akseptere et premiss om at Øst-Ukraina betyr noe mer enn at det ligger i øst et sted og på samme måte som vi ikke skal ha en samleartikkel som heter noe sånt som «det østligste Norge» hvor Finnmark og Troms er naturlige bestanddeler så skal vi heller ikke ha noen artikkel om østlige deler av Ukraina. Det får holde at vi har artikkel om Donbass og om de enkelte fylker i Ukraina.
-- Det blir litt annerledes med Nordvestlandet. Henvisning til Nordvestlandet finner vi helt tilbake til Snorre og selv om vi ikke helt vet nøyaktig hvor grensen går så har området en felles kjerne. Det er ikke to fysisk adskilte områder.--ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 1. mai 2016 kl. 20:14 (CEST)
Da har jeg i alle fall lokalisert Nordvestlandet i den grad det lar seg gjøre. Jeg har brukt flere dager på å lete etter det. Det var ingen enkel øvelse. Men Øst-Ukraina har jeg gitt opp.ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 8. mai 2016 kl. 00:00 (CEST)
  • Omdiriger til artikkelen Donetsbekkenet. Donetsbekkenet (Donbas) er to oblaster med en demografi som gjør dem lette å identifisere som Øst-Ukraina i betydningen annerledes enn det hele Ukraina. Det er beskjedent med kilder som identifiserer 3 oblaster som Øst-Ukraina, men det er mange kilder som omtaler disse 2 samlet. M O Haugen (diskusjon) 10. mai 2016 kl. 09:05 (CEST)
  • Omdiriger til artikkelen Donetsbekkenet. Tillater meg å ombestemme meg en gang til og være enig med sist ærede taler/skribent. M O Haugen har kommet med den beste løsningen. Skulle noe annet vise seg å være bedre og har gode referanser kan artikkelen plukkes opp igjen. Alle bidragsytere få beholde bidragene sine og når mulig synes jeg også det er et hensyn verdt å ta. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 10. mai 2016 kl. 20:32 (CEST)
    • Med 20000 treff i Atekst på «Øst-Ukraina» synes jeg egentlig det kunne vært på sin plass med en egen artikkel som problematiserer begrepet (Lille-Russland er også brukt om Øst-Ukraina). Men hvis vi lander på å omdirigere Øst-Ukraina til Donetsbekkenet synes jeg ihvertfall vi bør ha en liten note på toppen av siden av typen «Øst-Ukraina omdirigeres hit. Øst-Ukraina kan også vise til et større område.» for å unngå at vi setter likhetstegn mellom Øst-Ukraina og Donetsbekkenet. – Danmichaelo (δ) 16. mai 2016 kl. 13:28 (CEST)
      • Enig. Det høres veldig fornuftig ut. Vi bør absolutt fange det opp når avisene er så ivrige på å kalle østlige Ukraina for Øst-Ukraina. Jeg ønsker meg i midlertid at hvis vi etterhvert klarer å få til en artikkel om Østlige Ukrania så blir denne i stedet omdirigert dit. Dette noe fordi etter å ha tråklet meg gjennom diverse artikler på engelsk WP, bl.a. Ukrainas historie så synes jeg det er vanskelig å ha en navn på artikkelen som indikerer at dette er et fast avgrenset område. Området har vært omtumlet i historien og grenser har blitt flyttet igjen og igjen. Vi har ikke bare Lille-Russland som vist ovenfor, men vi har også Kievriket, Det Polsk-litauiske samveldet, Transkarpatia og Hetmanatet i det området vi nå kaller Ukraina. Jeg fant ikke noen direkte oppdeling i øst/vest i Encyclopædia Britannica sin artikkel om Ukraina, men her finner jeg oppdelinger som «Right Bank region (west of the Dnieper River)», «Dnieper-Donets and Crimean regions», «regions of the Donets Basin and the Dnieper Bend, as well as in the coastal areas along the Black Sea and the Sea of Azov», «Transcarpathian region» og «.. , Hetmanate, was limited territorially to the east, in Left Bank Ukraine. (The hetman state in Right Bank Ukraine, under at least nominal Polish control, was abolished by the Poles at the turn of the 18th century». En oppdeling i øst og vest for Dnepr virker rimelig når jeg ser på kartet over Dnepr, men det er ikke akkurat nok til å skrive noe og historiske betegnelser er ikke alltid greie i moderne tider.. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 16. mai 2016 kl. 14:18 (CEST)
  •  Behold Dette begrepet er alt for mye omtalt til at det kan neglisjeres. Vi omtaler verden som den er, ikke som vi ønsker den skal være. — Jeblad 17. mai 2016 kl. 10:20 (CEST)
Det som er etablert i det ovenstående er at vi ikke vet hvor eller hva Øst-Ukraina er. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 17. mai 2016 kl. 10:29 (CEST)
  • Fordi vedlagte illustrasjon er så viktig, så endrer jeg meningen til Behold. Men jeg tror at det meste fra Dyveldis pekerside må med i artikkelen. 46.212.26.11 18. mai 2016 kl. 12:27 (CEST)
    • Problemet med den illustrasjonen er at den ikke oppgir noen kilder til sine påstander; vi vet ikke om det er flere enn bildets/kartets opphavsperson Riwnodennyk som mener dette. Mvh M O Haugen (diskusjon) 18. mai 2016 kl. 18:22 (CEST)
      • Jeg har endret kommentaren til illustrasjonen, for å vise at wikipedia ikke veit om det er flere enn den ene bidragsyteren som mener at bildet reflekterer virkeligheten. 178.232.53.41 18. mai 2016 kl. 21:43 (CEST)
  • Imot Imot forslaget om pekerside. Slik siden ser ut nå så er den heller ikke en pekerside. Det skal ikke være bilder på pekersider, det skal et minimum av tekst og forøvrig lenker til relevante artikler, men vi har fått se hva ip-adressen mente med forslaget og det har ikke ført frem til en leksikalsk artikkel eller en pekerside. For For Danmichaelos forslag til endring i Donetsbekkenet; en liten note på toppen av siden av typen «Øst-Ukraina omdirigeres hit. Øst-Ukraina kan også vise til et større område.» og vi kan legge til «i Ukraina» etter at denne er omdirigert til Donetsbekkenet. Vi har da ikke slettet artikkelen og ivaretar lesere som søker etter Øst-Ukraina i Wikipedia på norsk. Denne diskusjonen har nå stått i over en måned uten at noen har klart å få til en leksikonartikkelen med pålitelige referanser og som viser frem noe mer enn at Øst-Ukraina er øst for noe og ingen av oss vet helt hvilket eller hvilke geografiske områder det omfatter. Jeg har tenkt på det, lett etter det og gitt opp. Jeg antar at flere har sett på dette og tenkt grundig på saken uten at de har klart å finne ut hvordan få til en leksikonartikkel. Minner om at dette ikke er en avstemning, men en diskusjon hvor de enkelte fremførte argumenter veies og vurderes. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 18. mai 2016 kl. 21:44 (CEST)
      • Imot Imot Jeg er i mot Dyveldis siste forslag; Det er mange forskjellig meninger om hvilke oblaster som utgjør Øst-Ukraina, og derfor blir det feil å omdirigere til Donetsbekkenet. Inntil videre så tror jeg at det er å foretrekke å beholde Øst-Ukraina som oppslagsord og artikkel - spesielt hvis omdirigereing til Donetsbekkenet blir regnet som det nestbeste alternativet. Kanskje artikkelen bør også fortelle om spennet i norske mediers syn på hva som regnes som Øst-Ukraina. 178.232.53.41 18. mai 2016 kl. 22:02 (CEST)

En administrator har nylig fjernet artikkelens beste illustrasjon. Kanskje han kan vente med den slags aktivisme til artikkelens skjebne er avgjort? Spesielt med tanke på at han ovenfor har gitt ønske om at han ønsker artikkelen flettet. 178.232.239.98 19. mai 2016 kl. 09:15 (CEST)

Det er jeg som er «en administrator» denne gang. Jeg har tidligere pekt på at illustrasjonen ikke oppgir noen kilder til sine påstander; og sånn sett er lite verdt. 178.232.239.98 (som kanskje er den samme som 46.212.26.11?) mener altså at bildetekster som «det antas at enda flere regner dette området som en del Øst-Ukraina» er «realitetsnær». Jeg vil si at den er vag inntil det absurde. Og egentlig er kartet verre enn det: de kildene vi har lyktes med å spore opp for å avgrense Øst-Ukraina veksler mellom å omfatte 2 eller 3 oblaster. I dette kartet er det derimot udiskutabelt at ØU omfatter 3 oblaster, mens 1-4 andre slenges inn i diskusjonen for godt mål. Det er vagt, villedende og helt kildeløst. M O Haugen (diskusjon) 19. mai 2016 kl. 09:31 (CEST)
Er det riktig å si at Det er omstridt om hele det røde området skal regnes som Øst-Ukraina. (Jeg tror at i byline, kanskje man skal droppe å nevne det oransje området.) 178.232.239.98 19. mai 2016 kl. 10:10 (CEST)
Ja, nemlig. Og hva er da poenget med å bruke dette kartet?! M O Haugen (diskusjon) 19. mai 2016 kl. 10:26 (CEST)
For å vise at selv en liten østlig flik av Ukraina-kartet - ikke engang det er entydig regnet som Øst-Ukraina. For noen så vil et slikt kart gi en aha-opplevelse sammen med tekst-snutten som du sier er riktig. Kanskje på samme måte som at Krigen i Øst-Ukraina er noe som mange norsktalende mener noe om, mens «Krigen i Donbass» er det kansje færre norsktalende som tør uttale seg om. 46.212.135.25 19. mai 2016 kl. 10:39 (CEST)

De siste redigeringene har endt i det rene Kaudervelsk se denne versjonen. Her stod: «På 1600-tallet dukket begrepet Venstrebreddsukraina om en region øst for Dnepr. Lille-Russland er et seinere navn på Venstrebreddsukraina.» I artikkelen om Lille-Russland står at det «er en historisk betegnelse for de nordlige og sentrale delene av dagens Ukraina.» Fortsetter denne logikken så er snart hele Ukraina en del av Øst-Ukraina. Har nå fjernet alle kart og spekulative utsagn til en langt strammere pekesidevariant som muligens er beholdbar hvis den får stå i fred for spekulasjoner om hva som er inkludert i Øst-Ukraina og får lov å bare peke til artikler som dreier seg om ett eller annet øst i Ukraina.ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 19. mai 2016 kl. 11:36 (CEST)

Wikipediaene på tysk, -engelsk m.fl. har ikke måttet kapitulere ved å opprette en pekerside. Det ser jeg ingen grunn til at denne wikipediaen skal gjøre heller. Hvis wikipedia synes at det er lite som kan sies om Øst-Ukraina inntil videre, da får wikipedia bare skrive lite inntil videre. Jeg går ikke god for argumentene om hvorfor en pekerside er det beste alternativet. 46.15.208.25 19. mai 2016 kl. 11:58 (CEST)

Det artikkelen nå sier er «Øst-Ukraina (ukrainsk: Східна Україна, russisk: Восточная Украина) er den østlige delen av Ukraina. » og det ser ut til å være dekkende, riktig og helt tilstrekkelig. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 19. mai 2016 kl. 12:05 (CEST)
  • På diskusjonssiden har jeg i dag kommet med forslag til illustrasjon/kart som viser Østregionen slik KIIS - Kiev Institute of Sociology - forholder seg til den, i spørreundersøkelser. Artikkelen er låst for IP-brukere per fredag. 178.232.234.137 20. mai 2016 kl. 09:09 (CEST)

¸,ø¤º°`°º¤ø,¸¸,ø¤º°`°º¤ø,¸¸,ø¤º°`°º¤ø,¸¸,ø¤º°`°º¤ø,¸¸,ø¤º°`°º¤ø,¸¸,ø¤º°`°º¤ø,¸¸,ø¤º°`°º¤ø,¸¸,ø¤º°`°º¤ø,¸¸,ø¤º°`°º¤ø,¸¸,ø¤º°`°º¤ø,¸¸,ø¤º°`°º¤ø,¸¸,ø¤º°`°º¤ø,¸ - Da kan jeg smile, jeg har funnet Øst-Ukraina. Det finnes og jeg vet hvor det er. Ha en riktig god natt, nå skal jeg sove på stoffet og så lese litt mer i morgen. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 20. mai 2016 kl. 22:33 (CEST)

Beholdt; det er uenighet om hvordan siden bør være, men det er en tydelig tendens for å beholde den. Da avslutter vi her, og flytter videre diskusjon til Diskusjon:Øst-Ukraina. Mvh M O Haugen (diskusjon) 23. mai 2016 kl. 10:18 (CEST)

Tom Bache-Wiig (beholdt)[rediger]

     Tom Bache-Wiig (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Relevans-tagget. Jeg vet ikke om vi har presidens for distriktsleger, men dette kan være en mulighet for å bli enige om det kan være et inklusjonskriterium. Telaneo (Diskusjonsside) 23. mai 2016 kl. 14:12 (CEST)

Beholdt M O Haugen (diskusjon) 23. mai 2016 kl. 22:09 (CEST)

Hans Johannes Brun (beholdt)[rediger]

     Hans Johannes Brun (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Noe for Lokalhistoriewiki? Allkunne har en artikkel, som igjen er basert på en fra NRKs fylkesleksikon. Utenom det er det lite å gå på før man må slå opp i bokverk. Jeg har vanskelig for å se hvor relevant han er basert på disse to artiklene, men bare det at de finnes sier vel noe? Telaneo (Diskusjonsside) 24. mai 2016 kl. 20:25 (CEST)

  • Nøytral En fascinerende og allsidig type, tydeligvis en skikkelse i lokalmiljøet, summen av enkeltpunkter er mulignes nok, men ingen enkeltpunkter oppfyller kriteriene såvidt jeg kan se. --Mvh Erik d.y. 24. mai 2016 kl. 22:40 (CEST)
  • Fylkesleksikonet til NRK Sogn og Fjordane har like godt to biografier om ham som er bare nesten like. Det var ikke så tillitvekkende at det gjorde noe. Ovenstående lenke lenker videre til [[7]] hvor det står «Ordførar i Leikanger 1852 til 1853 ...». Artikkelen om Leikanger var tynn på ordførere og jeg har ikke klart å verifisere opplysningen. Det var særdeles tynt i Bokhylla. I en folketelling ble han kalt Hans Johan Brun og det hjalp ikke å søke på. Klarte ikke å finne en liste over ordførere i Leikanger. Stemmer det at han har vært ordfører så er han notabel, men er denne opplysningen pålitelig? --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 24. mai 2016 kl. 23:45 (CEST)
  •  Behold Har slått opp i bokverk, og funnet litt men ikke mye. Synes ikke vi har, og tror ikke vi kan lage oss, gode nok relevanskriterier for personer fra denne tiden. Men for meg framstår han i alle fall ikke som irrelevant. Summen for meg blir behold. Finn Rindahl (diskusjon) 25. mai 2016 kl. 01:05 (CEST)
  •  Behold - som ordfører er han relevant. Det ser ut til at det er ganske mye å si om ham, men at de eneste som har forsøkt å samle virksomheten er ovennevnte fylkesleksikon. Her har fylkeskommunen en oppgave å få gjort noe med. De kunne godt bevilge noen kroner til en eller flere studenter ved f. eks. Høgskulen i Sogn og Fjordane til å skrive oppgaver/artikler om samfunnet i gamle dager. Fylkesarkivet har en digitaliseringsoppgave å gjøre (de kunne også få noen flere kroner). Jeg klarer å finne at det ble valgt ordfører i Leikanger 1853.2.12 og 1852.12.1 (håper søkene fungerer som lenke). Begge opplysninger fra arkivserien «Møtebok 1838 - 1856» på sidene 72b og 66a, men alt som fremgår av arkivregistreringene er at det ble valgt ordfører og varaordfører, ikke hvem som ble valgt. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 25. mai 2016 kl. 11:50 (CEST)
    • Artikkelen er i full utbedring. Det er en bieffekt av mange sletteforslag og alltid like morsom å se. Tilfeldighetene ville at jeg fant litt mer stoff. Søk på Brun i Ohnstad, Anders (1911-2007) (1990). Aurland bygdebok: fra 1835-1985. [Aurland]: Sogelaget. ISBN 8299226104.  avslører flere sider om mannen. På side 24 nevnes en oppgave om ham av Nora Osland Roti som har profil hos DIS norge og (hun kan kontaktes per epost for å finne ut hvor oppgaven befinner seg). Hun har også vært involvert i en ny bygdebok for Aurland ([[8]]) og jeg antar han ikke er oversett der. Vær så god til den som ønsker å forsette å skrive om ham (og samtidig dukker det vel også opp stoff om faren hvis artikkel også er noe tynn).--ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 25. mai 2016 kl. 12:11 (CEST)
Beholdt M O Haugen (diskusjon) 26. mai 2016 kl. 01:28 (CEST)

Vidar H. Andersen (beholdt)[rediger]

     Vidar H. Andersen (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Artikkelen er skrevet med en veldig uleksikalsk form, med et sterkt preg av (selv?)reklame. Her er det nok bedre å starte på nytt. Telaneo (Diskusjonsside) 23. mai 2016 kl. 08:38 (CEST)

Hva er det mest notable som han har gjort? En bok på Nova Forlag? 46.212.7.177 23. mai 2016 kl. 09:46 (CEST)

Beholdt M O Haugen (diskusjon) 26. mai 2016 kl. 01:28 (CEST)

Utenomrettslig straff (beholdt)[rediger]

     Utenomrettslig straff (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Termen "Utenomrettslig straff" er ikke i bruk. Søk i Bokhylla (nb.no) på termen gir 2 treff, ett i VG for 1999 og ett i en bok. Dette er utilstrekkelig for å si at termen finnes. Først må en term etableres i faglitteraturen, deretter kan det vurderes om det er behov for egen artikkel på WP eller om det dreier seg om et ordboksoppslag. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 12. mai 2016 kl. 20:49 (CEST)

Det ser ut som den vanlige termen er «ekstrajudisiell straff», så flytting dit er vel et alternativ. GAD (diskusjon) 13. mai 2016 kl. 13:03 (CEST)
Søk hos UBOslo i vitenskapelige artikler gir null treff på «Utenomrettslig» og null treff på «ekstrajudisiell ». Det er med andre ord ingen grunn til å anta at noen av disse ordene er bruk i juridiske eller andre fagartikler i Norge. Søk etter «"Extrajudicial punishment"» gir 7 treff hvorav 6 unike. Den engelske tvillingen til denne kalles "Extrajudicial punishment", men er grundig merket som mangelfull så det er ikke et poeng å oversette den uten å skaffe seg oversikt over denne artikkelen og herunder hvorfor det er så få treff i vitenskapelige artikler. På engelsk har de også artikkelen w:en:Extrajudicial killing som ser ut til å ha et helt anderledes grunnlag i referanser. Dette gir imidlertid ikke grunnlag for å beholde «Utenomrettslig» på norsk eller opprette en artikkel som heter «ekstrajudisiell straff».
-- Gulbransen, Egil (1984). Juridisk leksikon. Oslo: Kunnskapsforl. s. 58. ISBN 8257302414.  henviser «ekstrajudisiell straff» til disiplinærstraff.
-- Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon. Oslo: Kunnskapsforl. 1996. s. 393. ISBN 8257304921.  henviser «ekstrajudisiell straff» til disiplinærstraff og til refselse.
-- Disse to enslige svalene er for korte til å være noe annet enn ordboksoppslag. Vi kan ikke godt gi oss til å kopiere hele artikler. Når det heller ikke lar seg finne mer utfyllende faglige artikler så er det ikke grunnlag for å utvide. «Ekstrajudisiell straff» ligger an til å være et ordboksoppslag.
-- Jeg ser ingen grunn til å flytte denne til «ekstrajudisiell straff». Artikkelens innhold er direkte villedende når den sier «Utenomrettslig straff er straff som tildeles av en stat eller annen offisiell autoritet, uten å benytte rettssystemet.» Både refselse, straffeskatt og disiplinærstraff er tillatt i Norge uten bruk av domstoler. Hva er dessuten rettssystemet det her henvises til? Uten en grundig diskusjon av hva straff er både i Norge og i henhold til f. eks. EMK så blir utsagnet så løsrevet fra alle realiteter og regler at det blir helt meningsløst. Uten pålitelige referanser er det ingen grunnlag for å skrive eller for å flytte, det lille som er bør slettes. Vi har en artikkel om straff den tåler å skille på straff i juridisk forstand og annet som kan oppfattes som straff. Vi har andre artikler i tilknytning til straff, strafferett og straffereaksjoner og som bruker termer som er i bruk. Dette er ikke en artikkel som opplyser leseren og vi trenger ikke denne setningen på norsk WP. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 13. mai 2016 kl. 20:38 (CEST)
Livet er antakelig for kort til å diskutere med Dyveldi når h*n er i sitt mest påståelige hjørne. Jeg noterer imidlertid at «ekstrajudisiell straff» finnes som oppslagsord i Store norske leksikon og i Norsk juridisk ordbok (1948). Det kan også være av interesse at Solsjenitsyn (eller hans oversetter) bruker «utenomrettslig avstraffelse» om en del av aktivitetene til Tsjekaen (GULag-arkipelet). Men men, dette er nok av de små ting i en wikifants liv. Hilsen GAD (diskusjon) 13. mai 2016 kl. 21:46 (CEST)
Og jeg gjør noe med de artiklene jeg kan gjøre noe med som jeg gjorde med Legalitetsprinsippet og Rettsprinsipp. Har ikke fått gjort noe med lovsprinsippet. Hvis jeg skal tippe så er det lovsprinsippet forfatteren her har vært på jakt etter, men en slik tipping gir meg ikke grunnlag for å skrive. Vi har også noen rettigheter i henhold til EMK nåfr straff kommer på tale som knytter an til lovsprinsippet, men dette vil jeg ikke påta meg å finne ut mer enn jeg har gjort. Bedre å gjøre noe med de juridiske artiklene som har gode referanser og som er brukt i faglitteraturen enn denne som jeg ikke kan se at har noe særlig for seg. Skriver heller om lovsprinsippet som jeg vet finnes og har litteratur om. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 13. mai 2016 kl. 22:07 (CEST)

Plutselig er det blitt slik at et ord må dukke opp i faglitteratur før man kan si at et begrep brukes på norsk? Og hva med alle de ordene som eksisterer på norsk men som ikke har er forankret i faglitteratur? Det høres litt dust ut (og hvis «dust» ikke er forankret i faglitteratur, er det ingen grunn til å bli fornærmet, når ens mening beskrives som «dustete»). Jeg oppfatter det som en inkurie å tro at utenomrettslig straff ikke finnes på norsk. Kanskje en epost til Stud.jur kan opplyse saken - folka der bør kunne ha en mening om utenomrettslig straff brukes i skriftlig norsk (om så i liten grad på internett). 178.232.26.146 14. mai 2016 kl. 16:40 (CEST)

Jeg googlet tyskertøs og skamklipt. Jeg har lagt til lenke fra NRK om dette, slik at artikkelen ikke bare ser ut som ordbokstoff. 178.232.26.146 14. mai 2016 kl. 16:54 (CEST)

Jeg synes det er kritikkverdig om wikipedia bruker uttrykket «ekstrajudisiell», til dels for da kan man nesten like godt bruke det latinske begrepet extra judiciale(?). 178.232.26.146 14. mai 2016 kl. 17:13 (CEST)

Et dokument fra Utlendingsforvaltningen referensierer begrepet (i artikkelen). Forfatteren(e) som tilhører fagenheten kan man anta ikke driver på å finner opp begreper på norsk. 178.232.26.146 14. mai 2016 kl. 17:23 (CEST)

  • Definisjon. For å ha en artikkel om en juridisk term trenger vi en faglig forankret definisjon. Hvis ikke vet vi ikke hva vi skal skrive om. Meg bekjent er ikke «dust» en juridisk eller på annen måte faglig term. Vår artikkel om dust er en pekeside til helt andre ord som har egne artikler. Per nå er artikkelen tilført referanser som dels ikke bruker verken utenomrettslig eller ekstrajudisiell og ingen av dem definerer noen term. En av dem dreier seg om w:en:Extrajudicial killing som har solid referanse på engelsk, men altså er en annen artikkel. Her blir det bare tydeligere og tydeligere at her trengs kontakt med faglitteraturen. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 14. mai 2016 kl. 19:45 (CEST)
  •  Behold Begrepet/fenomenet må sies å ha funnet sin vei til norsk ihvertfall da det ble brukt som «utenomrettslig avstraffelse» i GULag-arkipelet) av Solsjenitsyn. Jeg synes det latinske begrepet som brukes i norske juridiske ordbøker kan omdirigeres til artikkelen om begrepet, slik benevnt i andre internettdiskusjoner, aviser, og oversatte bøker av Solsjenitsyn. 46.15.1.161 15. mai 2016 kl. 09:55 (CEST)
  • Jeg legger til grunn at Per Egil Hegge og I.M. Ravnum, O. Tufte Lund ikke hadde en dårlig dag på jobben da dem oversatte GULag-arkipelet. At dem valgte «utenomrettslig avstraffelse» framfor «ekstrajudisiell straff», legger videre diskusjon død, slik jeg ser det. Kanskje noen kan fyre av en epost til Hegge, for å spørre om han fortsatt går god for at «utenomrettslig-» er å foretrekke framfor latin, i dette tilfellet? 46.15.1.161 15. mai 2016 kl. 10:09 (CEST)
  • Norske statlige aktører har tidligere tatt seg til rette utenfor rettsvesenet. Kanskje noen foretrekker at det brukes latinske hokus-pokus ord, der hvor man har dekkende heilnorske begrep for å beskrive det samme. 89.8.24.45 15. mai 2016 kl. 10:32 (CEST)
«GULag ...» er oversatt fra russisk. Utenomrettslig er et ord sammensatt av to utenom og rettslig. Oversettere har frihet til å lage ord hvis de ikke finner et norsk når de oversetter fra et språk. Finn ut hva det stod på russisk og hva som så står i russisk-norske ordbøker. Boka forklarer da heller ikke hva ordet betyr, bare bruker det og overlater til leseren å tolke hva det kan tenkes å bety. Wikipedia er ikke stedet å gjette på hva ord betyr. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 15. mai 2016 kl. 10:37 (CEST)
At folkespråk er upresist i forhold til fagspråk er ingen stor nyhet. Det er noe medisinvitenskapen har slitt med lenge. (Blindtarmsbetennelse / appendixitis / appendiksitt er et klassisk eksempel). En artikkel om folkelige begreper bør inneholde en forklaring som sier at fenomenet ikke er i faglig bruk, men er brukt slik og slik med sånne betydninger, mens faget enten bruker og beskriver slik – eller ikke kjennes ved det. Jeg har ingen eksempler, men finner det ikke utenkelig at det at en kriminell blir skambanket før saken føres til doms, kan medføre en viss hensyntagen til dette mht. straffeutmåling. (Ikke legge tort til svie.) Dermed unngår en å bruke ordene, men tar hensyn i praksis.
Skambanking er ikke straff, det er straffbart og vil regelmessig føre til at den som banker opp en kriminell blir straffet. Det er ikke tillatt å banke opp folk enten de er kriminelle eller ikke. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 15. mai 2016 kl. 11:57 (CEST)
Hvis det finnes referanser på at skambanking av norske kriminelle har avtatt, så kan man kanskje skrive om det. I flere land er det ting som tyder på at praksis ikke er avtakende foreløpig. 178.232.137.211 15. mai 2016 kl. 13:21 (CEST)
Sjeldne ord og begreper tror jeg nok bør kunne forsvare en plass i et leksikon. Hvis ikke er det mye av det som er gått ut på dato som blir slettekandidater etterhvert som neste generasjon stiller med endret ordforråd. --Bjørn som tegner (diskusjon) 15. mai 2016 kl. 10:52 (CEST)
Det høres ut som om Dyveldi ønsker å etterprøve oversetterjobben til Per Egil Hegge og I.M. Ravnum, O. Tufte Lund. Man kan sikkert finne støvete juridiske leksikon med definisjoner fra unionstiden med Sverige. Et poeng er at kremen av oversettere klarer å fange opp moderne bruk av norske ord, som ellers ikke er gjort tydelig i ordbøker etc. 46.212.40.91 15. mai 2016 kl. 11:25 (CEST)
Jeg savner dokumentasjon på at "utenomrettslig straff" faktisk er en term som er dukker opp mer enn noen ganske få steder. Å sette sammen to ord til ett er ganske vanlig i norsk og sammensetningen blir ikke automatisk en term. Jeg savner dokumentasjon på at det finnes noe folkespråk her og/eller at det finnes en fagterm her. Jeg savner innhold i termen. Jeg savner definisjonen på den russiske termen som er oversatt til norsk av Hegge m.flere. Dette er ikke bare sjeldent det savner noen form for konsistent innhold. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 15. mai 2016 kl. 11:57 (CEST)
At fagenheten ved Utlendingsforvaltningen har brukt begrepet i tillegg til nevnte tre oversettere av Gulag-arkipelet bør holde. Kanksje wikipedia bør ha tilleggskrav til at ord faktisk er blitt brukt på norsk: Bruk i bøker av Ari Behn og i sanger av Åge Aleksandersen? 178.232.137.211 15. mai 2016 kl. 12:17 (CEST)
Det virker som om man i denne diskusjonen prøver å snakke ned den engelske wikipedia artikkelen, og før man fortsetter med det ønsker jeg å påpeke hva som står i malen øverst på diskusjonssiden: This article has been rated as High-importance on the project's importance scale. De andre språkene som har artikkelen er tyrkisk, spansk og thai. Områder der man snakker disse språkene, har nok sett sin del av det artikkelen dreier seg om, siden den andre verdenskrigen. 178.232.137.211 15. mai 2016 kl. 12:41 (CEST)
Jeg tror termen i seg selv er beholdbar med omdirigering til/fra ekstrajudisiell straff (som er forbudt iflg. Grl. § 98). Begrepet er omtalt i Juridisk leksikon, der jeg eier ett fra 5 opplag 1966. Hvor mye det har vært brukt vet jeg ikke – men altså interessant nok for noen innen jussen i sin tid (før Internett). --Bjørn som tegner (diskusjon) 15. mai 2016 kl. 12:59 (CEST)
  • «Utenomrettslig» er et norsk ord. Derfra til å ha en artikkel uten referanser om «Utenomrettslig straff» er ikke forsvarlig. Det er heller ikke forsvarbart å termen «ekstrajudisiell straff» for å begrunne en helt annen bruk av ord. Artikkelen har nå utviklet seg fra vondt til verre. Referanser og definisjoner kommer først. Det at det har eksistert en artikke på WP som viser seg å mangle referanser er ikke en grunn til å beholde den.
  • Siterer hva som står i de norske oversettelsene av Solzjenitsyn: «Først på et senere tidspunkt kom man på at det var klokest å skjule henrettelsene i nattemørket og kjeller etasjene og drepe fangene med nakkeskkudd. .... På den tiden fantes det en offisiell terminologi: utenomrettslig avstraffelse. .... Visst fantes det domstoler som dømte og ila dødsstraff, men man må huske på at parallelt med dem og uavhengig av dem pågikk, helt for seg selv, den utenomrettslige avstraffelse. »Solženicyn, Aleksandr (1974). GULag-arkipelet 1918-1956: et eksperiment i kunstnerisk forskning. Oslo: Tiden. s. 320. ISBN 8210009672.  Her er det altså snakk om utenomrettslig avstraffelse og drap som er noe annet enn straff. Hva den originale termen på russisk er vet vi ikke.
  • Mere Solzjenitsyn: «LO-VEN. Du må ikke tro at det er snakk om den «utenomrettslige gjengjeldelse» fra de årene da normene fremdeles ble «overholdt».»Solženicyn, Aleksandr (1976). GULag-arkipelet 1918-1956: et eksperiment i kunstnerisk forskning. Oslo: Tiden. s. 557. ISBN 8210012967.  Her er det snakk om gjengjeldelse som også er noe annet enn straff.
  • Hos Landinfo [[9]] (se side 11) står: «Utenomrettslige drap mot mistenkte kollaboratører ... ».
  • Utenomrettslig har ikke nødvendigvis noe som helst med strafferett å gjøre, se f. eks: Negaard, Terese A. (2006). Konflikter mellom forbruker og energiselskap: utenomrettslige tvisteløsningsordninger i elsektoren. Oslo: Nordisk institutt for sjørett. 
  • Skal vi ha noe her må vi finne solide referanser på hva «Utenomrettslig» er. Det er imidlertid ikke en grunn til å beholde en artikkel om «Utenomrettslig straff» som etter all sannsynlighet heter «ekstrajudisiell straff» på norsk. Termen «ekstrajudisiell straff» er i snl.no (og papirutgaven) samt det juridiske leksikonet helt og holdent knyttet til norsk strafferett.
  • Skal vi ha noe her så må det bli en helt ny artikkel om «ekstrajudisiell straff» som baserer seg på den engelske w:en:Extrajudicial punishment. Den engelske bør imidlertid kontrolleres før oversettelse slik at grunnene til at den er vedlikeholdsmerket er luket ut.
  • Vi trenger også en oversettelse av w:en:Extrajudicial killing, men det er ikke et spørsmål som er relevant for om denne skal slettes.
  • At det muligens kan være fornuftig å forsøke å lage artikkelen Utenomrettslig er heller ikke en grunn til å beholde denne. Å lage et ordboksoppslag ser jeg ikke som noe alternativ her. Først referanser som viser hva det betyr og hvordan brukes, deretter artikkel.
  • Vi har et uforsvarlig oppslag som vi ikke trenger og før noen klarer å få gjort noe med w:en:Extrajudicial punishment klarer vi oss best uten. Denne artikkelen har i løpet av diskusjonen bare blitt værre. Bedre uten enn et villedende oppslagsord. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 15. mai 2016 kl. 13:36 (CEST)
  • Hvis du prøver å si at fagenheten hos Utlendingsforvaltningen ikke bruker begrepet utenomrettslig straff, så tar du feil. (Begrepet blir brukt to ganger i referansen; Det er tydelig der at utenomrettslige drap hører inn under utenomrettslig straff.)
  • Wikipedia har allerede en norsk artikkel om Extrajudicial punishment, med interwiki siden 2011.
  • Jeg foreslår å snu litt på argumentasjonen til Dyveldi: Hvis det i den engelske oversettelsen av GULag-arkipelet står extrajudicial punishment, da har vi allerede den norske oversettelsen av begrepet, fra Per Egil Hegge. For øvrig synes det som om det norske rettsvesenets forklaring av begrepet er snevrere enn de mere internasjonale definisjonene. 178.232.137.211 15. mai 2016 kl. 14:31 (CEST)
  • Hvordan mener du at Ekstrajudisiell straff har noe å gjøre med strafferett? Inntil du viser referanser på at ekstrjudisiell- og utenomrettslig straff har forskjellige forhold til strafferetten, så mener jeg at det ikke er gode grunner til å tro noe slikt. 178.232.137.211 15. mai 2016 kl. 14:42 (CEST)
  • En egen artikkel om ekstrajudisiell eller utenomrettslig, det er noe man ikke har på en-wiki. Før øvrig har man minst fire artikler som begynner med Extrajudicial, og flere omdirigerineger (som begynner med Extrajudicial) som går til enda flere artikler. Hvis man ikke har behov for artikkel om dette adjektivet på engelsk, hvorfor skal no-wiki ha en slik ordboksdefinisjon om adjektivet? 46.15.8.32 15. mai 2016 kl. 16:27 (CEST)

Vel det er en grunn til at det ikke finnes ordboksoppslag på utenomrettslig og det er fordi det er ikke riktig term. Ekstrajudisiell er ikke den vanlig brukte term og ordboksoppslagene her er tynne. Men i stedet for å argumentere og gjenta samme argumenter om og om igjen uten at ip-adressene ser ut til å få det med seg, får jeg skrive og komme tilbake her når jeg har skrevet, med pålitelige referanser. I mellomtiden får ip-adressene diskutere med hverandre. Jeg gjentar at først finn referanser, deretter er det grunnlag for å skrive. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 15. mai 2016 kl. 16:39 (CEST)

Fint om du også skriver epost til fagenheten hos Utlendingsforvaltningen, for å opplyse dem om at du ikke skjønner hvordan de klarte å trylle fram sitt bruk av begrepet i 2009. Enten så har de dekning for bruken av begrepet, eller så kan det tyde på at du har rett i dine antakelser. 46.15.8.32 15. mai 2016 kl. 17:00 (CEST)
I tillegg så vil jeg opplyse om at en bruker med pertentlig nøyaktighet i artikler om blant annet juridiske emner [10] omdirigerte utenomrettslig til utenomrettslig straff. Dessverre sluttet kontoens aktivitet i 2014, etter flere års tjeneste. 46.15.8.32 15. mai 2016 kl. 17:08 (CEST)
Den kontoen var vel bare én i en lang rekke brukerkontoer som foretok slike redigeringer (både før og etter 2014). Den må imidlertid ikke forveksles med Bruker:Novotal som opprettet artikkelen Utenomrettslig straff. - 4ing (diskusjon) 18. mai 2016 kl. 15:43 (CEST)
  • Vi skriver utfra hva som finnes i den virkelige verden, ikke hva som er etablert i norsk språk eller en lovbok på norsk. Det betyr at vi omtaler «Utenomrettslig straff» under den termen (eller de termene) som vi mener passer best. Hva som er riktig term kan sikkert diskuteres, men at vi ikke skal ha en slik oppføring er nok POV. — Jeblad 17. mai 2016 kl. 03:34 (CEST)
Jeg skriver nå, med referanser om det som faktisk er etablerte realiteter i den virkelige verden og i norsk språk. Enklere å få noe på plass med referanser enn å forsøke å delta i denne tråden. Så får vi se hva som kommer ut av skrivingen når den er ferdig. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 17. mai 2016 kl. 09:18 (CEST)
Et lite innspill til debatten om utenomrettslig og ekstrajudisiell: På den 1. mai [11] brukte Aftenposten begrepet Utenomrettslig henrettelse og ikke den angliserte formen av Extrajudicial killings. Dette er et eksempel som kan støtte opp om utbredelsen av det som fagenheten ved Utlendingsforvaltningen hevdet: At utenomrettslig henrettelse er en form for utenomrettslig straff. 178.232.52.115 17. mai 2016 kl. 19:58 (CEST)
Beholdt, ingen enighet om sletting. M O Haugen (diskusjon) 26. mai 2016 kl. 14:37 (CEST)

Liste over degenererte varemerker (beholdt)[rediger]

     Liste over degenererte varemerker (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Listen er en tilfeldig samling av varemerkenavn. Den er ikke mulig å avgrense. Listen mangler referanser og det er uvisst om mange av navnene hører hjemme i listen. Tilfeldige lister som ikke lar seg avgrense hører ikke hjemme i Wikipedia. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 14. mai 2016 kl. 13:09 (CEST)

Etter å ha lett litt mer finner jeg også på engelsk w:en:List of generic and genericized trademarks, den inneholder godt over 100 navn. Vår liste litt mindre enn 40 og med unntak av heroin er de ikke sammenfallende. Når jeg nå gikk gjennom vår liste så var det mange navn jeg tviler sterkt på at er degenerte, de fleste faktisk. Potetgull er på listen, men det er oppe i norsk rett og det er ikke avgjort. Her er ikke noe som er beholdbart uten å foreta full kontroll på hele listen og at dette faktisk er degenererte varemerker.
-- Det er mulig å oversette den engelske i sin helhet, men den bør nok også kontrolleres at de enkelte listeelement faktisk har pålitelig referanse til at de har blitt generiske. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 14. mai 2016 kl. 20:27 (CEST)
Skal denne beholdes må alt som er referanseløst tas ut (dvs vi står igjen med rundt 5 listelement). Torvund er referanse på de fleste og han bør nok støttes opp av språkforskere, jeg er noe usikker på om alle ordene han nevner faktisk har helt degenerert enda. Det er forskjell på hvilke ord vi kan bruke når vi snakker og hva som er lov å bruke i markedsføring fordi ordet er et degenerert varemerke. Vi kan ikke godt utnevne et varemerke til degenerert og dermed si at det er lov å bruke av andre enn varemerkeeier i markedsføring på Wikipedia, det er ikke vår rolle. Når artikkelen er strippet kan den utvides fra den engelske listen med det som er referansebelagt. Jeg har lenket listene i Wikidata. Det som gjør denne ikke-avgrensbar er mengden varemerker det kan dreie seg om, det vil være tilfeldig hva vi finner. Et annet problem er å finne referanser på at varemerket faktisk er degenerert. En pålitelig referanse må først skrive om det og så kan vi ta det inn i listen. Klarer vi å avgrense listen til navn vi finner referanse på at er degenerert så ser den i alle fall ganske anderledes ut. Noen av navnene er jo interessante, som f. eks vaselin, heroin, hoover, .. (vi har glemt at de var varemerker). Men vi må unngå å hoppe på konklusjoner før tiden har vist/bevist at varemerket faktisk er degenerert og skrive fordi vi tror noe selv. Det vil alltid være en overgangsfase mens et varemerke er i ferd med å degenerere til det faktisk er degenerert og før det er et faktum bør vi ikke ha det med i listen. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 15. mai 2016 kl. 14:00 (CEST)
  •  Slett; denne byr på samme problem som en lang rekke listeartikler vi har slettet tidligere: ingen kilde til utvalget. Hvordan kan leseren være trygg på at dette er et representativt utvalg av eksempler? Mvh M O Haugen (diskusjon) 18. mai 2016 kl. 22:52 (CEST)
    • replikk: jeg oppfatter ikke dette som liste over illustrerende eksempler, men rett og slett som en liste over de merkenavn som har gått inn i språket som vanlige ord. Altså ikke utvalg som trenger begrunnelse via kilder. Jeg tror faktisk (tror, ingen kilde....) at fenomenet er så pass avgrenset at listen blir overkommelig. Mvh Erik d.y. 19. mai 2016 kl. 18:50 (CEST)
      • re-repl: hvis lista skal oppfattes som komplett, er det dessto større grunn til å kreve en oversiktskilde / kilde til utvalget. Mvh M O Haugen (diskusjon) 19. mai 2016 kl. 19:30 (CEST)
        • Her er ganske mange varemerker jeg stusser på. Jeg savner dokumentasjon på at de faktisk har gått inn i norsk som generiske. Eksemper er Aspirin hvor i alle fall jeg er veldig klar over at sammen med Globoid er det varemerkenavn for acetylsalisylsyre, Cherrox, Dobro, Dremel (ser veldig ut som et varemerke, det lenker til en bedrift og jeg har ikke hørt om noen Dremel i Norge), Filofax (tatt i betraktning at de fortsatt markedsføres i forbindelse med hvert eneste årsskifte har jeg problemer med å oppfatte dette som degenerert og jeg tror selskapet neppe vil finne seg i at noen andre kalller løsbladkalenderne sine for Filofax), Glava (er da produsert av Glava og andre isolasjonsmaterialer heter da noe annet?Ibux (de andre produktene med Ibuprofen som virkestoff er ikke så vanlige, men det er en annen problemstilling), Isopor (dette har jeg hørt om, men har selskapet gitt opp varemerket sitt?), Kevlar (her mangler opplysninger i vår artikkel om varemerket, men artikkelen lenker til produsentens hjemmeside og her bør vel artikkelen rettes opp heller enn å si at varemerket er degenerert), Leca (jeg vet ikke om andre enn Lecafabrikken som produserer leca, men det er en annen problemstilling), Maizena (jeg trodde de fleste visste at maismel ikke er synonymt med Maizena, det står da virkelig sammen med andre tilsvarende produkter i butikkhyllene), Paracet (vi vet da at dette ikke er synonymt med Paracetamol og at det finnes flere produkter her?), Post-it (markedsføres fortsatt som et varemerke, men det er lenge mellom hver gang jeg ser klistrelapper produsert av andre enn Post-It), Smartboard (artikkelen er en omdirigering til Interaktiv tavle og det ser ikke degeneret ut av den artikkelen, tvert om det opptrer i en liste med varemerkenavn), Viagra (her ble selve virkestoffet i pillen patentert i 1996 så det er vanskelig å se at dette er et degenerert varemerke, det finnes andre lignende produkter med litt andre virkestoffer, men det gjør ikke varemerket degenerert. Det finnes nok også et ikke utbetydelig tilbud av illegalt produsert Viagra på nettet, men det gjør ikke varemerket degenerert. ), Zippo (ser ikke degenerert ut når jeg ser på den engelske artikkelen, en type Zippo ble anbefalt solgt for US$15,621.60 i 2001)
-- Etter min mening kan vi bare ha elementer i denne listen hvor vi har pålitelige referanser på at varemerkenavnet har gått inn i språket som et ord. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 19. mai 2016 kl. 19:40 (CEST)
Vi bør absolutt bare inkludere navn som har gått fra å være proprietære til generisek (rent faktisk eller også juridisk), hver enkelt oppføring på listen bør dokumenteres med referanser. Det er trolig noen forskjeller på norsk og engelsk, feks vil jeg tro at aspirin er mer generisk på engelsk (i USA) enn på norsk, slik forskjeller bør noteres i merknadsfeltet. --Mvh Erik d.y. 21. mai 2016 kl. 19:18 (CEST).
Vi kan ha en egen kolonne for hvilket språk navnet har blitt et ord og en merknadskolonne.
-- Vi en del solide ordbøker å lene oss på. Tok en titt i Tanums store rettskrvningsordbok 9. utg. 2005, Guttu & Wangensteen: Nyord i norsk 2012 (de norske oppgir ikke som proprietære) og Oxford English Dictionary (OED) på nett (lister en del ord som er proprietære og noen av dem som også ikke-proprietært) og så på en del av ordene i den engelske listen jeg lurte på. Tyske ord kan kontrolleres på dwds.de.
-- Jeg fant «jeep» i Tanum og OED, «lanolin» i Tanum og OED, «google» i Nyord som generell term og i OED var det knyttet til bruk av Google, «Stetson» i OED litt begge deler, «adrenalin» i Nyord og i OED som beskyttet i USA, «Walkman» som proprietært i OED, «Muzak» som proprietetært i OED, men også i overført betydning, «musak» på norsk i Nyord, «hoover» som begge i OED, «frisbee» i Nyord på norsk og som proprietært i OED, «freon» i Tanum og som proprietært i OED, «dumpster» så ikke proprietært ut i OED, «Dictapone» som propritært i OED og på norsk som «diktafon» i Tanum, «cola» i Tanum, «biro» i OED som begge deler, «cellophane» i OED som proprietært i UK og «cellofan» i Tanum og Nyord, «Maizena» i OED som begge deler og «maisenna» i Tanum.
-- Hvis vi kan holde oss til pålitelige ordbøker for å dokumentere at ordene har gått inn i språket og kunne dokumentere at ordet er eller har vært et varemerke ett eller flere steder i verden har vi en langt mer avgrensbar liste.
-- Hvis vi kan ta utgangspunkt i den engelske listen, bruke referansene der og kontrollere den listen mot OED og mot de viktige norske ordbøkene (f eks Bokmålsordboka, Tanum, Nyord, Norsk ordbok) så har vi et langt bedre utgangspunkt enn vi nå har i vår norske liste.
-- Hvis listen begynner å få tillegg uten referanser (fra f eks uinnloggede og uerfarne) bør den beskyttes. Den norske listen vår har ikke vært bra og bør ikke gå tilbake til en slik tilstand.
-- Hvis noen har nye utgaver av Tanum og Nyord (dvs kjøpe eller låne) eller lese elektronisk på Nasjonalbiblioteket sin lesesal. OED ligger bak betalmur og selv om det finnes papirutgaver så er den elektroniske utgaven oppdatert.
-- Da kan jeg trekke forslaget. Men det er en forutsetning og det er at den ikke blir stående slik den er, men at noen faktisk påtar seg å gjøre noe med den og starter på arbeidet. Vi har beholdt lister før hvor det ble forsikret at det kom til å bli gjort noe, men i ettertid rant det hele ut i sand. Hvis det ikke blir gjort noe så er ikke denne listen beholdbar og siden det dreier seg om varemerker så mener jeg at vi kan ikke ha en liste som ikke er riktig.
-- Å få skikk på denne listen, dvs kontrollere den engelske, oversette og kontrollere mot norsk er mye arbeid og hvis jeg skal gjøre noe så kommer det til å gå både votter og vinter før jeg får tid. Jeg kan bistå på forespørsel med å sjekke referanser, men å utarbeide referansene, skrive i artikkelen mv ser jeg ikke for meg at jeg får tid til på lenge. Noen som har lyst på oppgaven? --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 21. mai 2016 kl. 22:04 (CEST)
  • Litt oppsummering. Vi har etablert at det finnes en tvilling på engelsk og at den kan være grunnlag for at vi også på norsk har en slik liste. Listen er imidlertid praktisk talt uten referanser og at det meste i vår liste antagelig er beheftet med feil.
  • Problem. Hvorvidt et varemerke er degenerert eller ikke dreier seg om noens rettigheter til å bruke varemerket. Wikipedia har stor gjennomslagskraft og når vi har en slik liste kan den lett få definisjonskraft og føre til at varemerker som ikke er degenerert blir det. Slik listen nå står er den ikke beholdbar og med mindre noen tar aktive grep for å forbedre den må den slettes. Vi kan ikke ta ansvar for at varemerker degenereres på grunn av en aritkkel på norsk Wikipedia. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 23. mai 2016 kl. 22:38 (CEST)
  •  Slett. Her må vi sette noen soleklare grenser for hva som er og ikke er et degenerert varemerke, og utifra det sikkert starte helt på nytt. Utvalget som er her nå er shoddy at best, og vanskelig å verifisere. Å begrense utvalget kan også være vanskelig, siden varemerker degenererer på forskjellige tidspunker i hvert land.--Telaneo (Diskusjonsside) 26. mai 2016 kl. 01:10 (CEST)
  • Kan Erik d.y. og Kimsaka se på denne på nytt. Jeg synes det har kommet noen nye momenter siden dere var innom sist. Jeg tror kanskje at det tryggeste/riktigste er å barbere denne ned til de eksemplene som nevnes av Torvund, og deretter flette med artikkelen Degenerert varemerke. Mvh M O Haugen (diskusjon) 26. mai 2016 kl. 11:00 (CEST)
Kan vi la være å bruke Torvund som referanse? Han nevner bl. a. Viagra hvor selve virkestoffet er patentert. Innlegget hans debatterer en avisartikkel hvor et par språkforskere uttaler seg i forbindelse med potetgullsaken. De to artikelene må ses i sammenheng. Blogginnlegget hans er ikke en faglig vurdering av om hvorvidt konkrete varemerker er degenerert. Kan vi holde oss til de ordene hvor det fremgår av pålitelige ordbøker at varemerket faktisk er degenerert (f. eks oppgir Tanum at stillongs er et varemerke). Torvunds poeng er at hvordan du og jeg bruker språket reguleres ikke av varemerkeretten, vi har lov å snakke "feil" så mye vi vil og varemerkeretten kan ikke regulere daglig bruk av språket. Torvunds retoriske poeng er ikke nok til å utnevne et varemerke til degenerert, når et varemerke degenererer får det konsekvenser langt ut over vanlig språkbruk selv om det baserer seg på hvordan språket vanligvis er i bruk. Det er vanligvis vi må dokumentere og det med hva språkforskere har funnet ut og publisert i pålitelige ordbøker. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 26. mai 2016 kl. 11:27 (CEST)
Dersom listen blir kort etter en del barbering kan den naturligvis legges inn under hovedartikkelen Degenrert varemerke slik Orland foreslår, ikke viktig å beholde som egen artikkel. --Mvh Erik d.y. 26. mai 2016 kl. 14:32 (CEST)
Kommentar: I den verden vi beskriver er det ikke alt som har «soleklare grenser», og når det gjelder denne typen navn/varemerker vil det ofte være slik at det er monn for tolkninger, i ulike sammenhenger, ulike kulturer, ulike språksamfunn, ulike markeder osv. Dette kan løses på mange vis, med generelt forbehold i innledningen, med kommentar i notiser-feltet, ved henvisning/referanser til kilder som mener et navn er degenerert varemerke el.l. Jeg ser problemet Dyveldi tar opp, at vi kan bli normerende, men det gjelder vel det meste vi (be)skriver... Kimsaka (diskusjon) 26. mai 2016 kl. 11:19 (CEST)
Det er ikke Wikipedias rolle å tolke, det skal vi overlate til pålitelige referanser. I dette tilfelle har vi en rekke pålitelige ordbøker hvor det vil fremgå om et varemerke har inngått som et ord i språket eller om der er et varemerke. Vi må være nøye med å vise til hvilket språk det dreier seg om. Etter en del leting viser det seg at Aspirin i aller høyeste grad er et varemerke i Norge, men altså ikke i USA. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 26. mai 2016 kl. 11:29 (CEST)
  •  Behold Dette er eksempler og vil aldri bli komplett. Utvalget kan imidlertid bli større over tid. Ser stadig argumenter om at bestemte lister ikke er komplette, men at dette skal være et argument for sletting er tull. At et varemerke er degenerert er derimot et argument for å omtale tingen fordi den har kommet i en slik situsjon. Lista er et uttrykk for prosessen som skjer, og at den ikke er entydig, men at denne udefinerbare grensen er iferd med å passeres. — Jeblad 26. mai 2016 kl. 11:23 (CEST)
Problemet med listen per nå er at den ikke er riktig. Den inneholder varemerkenavn som utvilsomt ikke er degenerert. Listen må skjæres ned til det som lar seg dokumentere. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 26. mai 2016 kl. 11:29 (CEST)
Jeg hadde ambisjoner om å rydde i listen (fjerne feil), blant annet med utgangspunkt i den tilsvarende på EN WP, så det er fint om listen står en stund til (eller legges på min brukerside). WP har en viss definisjonsmakt og derfor viktig at hver enkelt oppføring på listen er godt dokumentert med seriøse kilder. Jeg synes det er underordnet at den ikke blir komplett, fenomenet er etter mitt skjønn såpass lett å avgrense at det ikke skal mye til å få med det vesentligste. Enig med Jeblad på dette punktet. Mvh Erik d.y. 26. mai 2016 kl. 14:29 (CEST)
Hvis jeg oppfatter Erik d.y. rett så kan denne siden flyttes til h*n sitt brukerområde som underside for å arbeides videre med der? En slik løsning kan jeg støtte og jeg kan hjelpe til med å sjekke ordbøker for å finne referanser. Dette vil imidlertid for min del måtte komme etter et par andre prosjekter og diskusjonen bør avsluttes før "alle" får tid til å gjøre noe. Tid er en knapphetsfaktor her og denne bør vi bruke litt tid på å få skikkelig. Når listen har blitt forsvarlig så kan den flyttes tilbake til hovedrommet med en fortsatt komplett historikk. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 26. mai 2016 kl. 14:38 (CEST)
Beholdt, ingen enighet om sletting. Eventuelle utbedringsinitiativ kan løses uavhengig av slettediskusjon. M O Haugen (diskusjon) 26. mai 2016 kl. 22:38 (CEST)

Nerli There (beholdt)[rediger]

     Nerli There (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Relevansmerket i tre år. Innenfor? Telaneo (Diskusjonsside) 19. mai 2016 kl. 19:40 (CEST)

  •  Behold - disse kan ikke vurderes på grunnlag av albumutgivelser alene. Ser ut til å mangle etablert label. Bandet finnes ikke hos rockipedia.no. De finnes hos discogs.com [12], men 3 album er utgitt på Rebel Productions som ikke ser ut til å ha utgitt album med noen andre artister. Bedriften finnes heller ikke registrert i Norge selv om den er prodsert i Norge (jf EAN som begynner på 70). Det fjerde albumet er utgitt på Growing City som heller ikke har utgitt noe annet, men i alle fall er en norsk bedrift selv om den av proff.no ikke ser ut til å være plateselskap.
-- Det er en del treff i Retriever (norske aviser på papir og web). Dette er lokal presse og i hovedsak Romsdals Budstikke, Tidens Krav, Driva (avis) og Sunnmørsposten. Det er slett ikke bare lister med deltagelse i konserter og en hel del er omtale av bandet. Alle de tre første albumene får flere omtaler, den fjerde er forhåndsannonsert. I Driva 15. jun 2011 finner jeg om 2010 albumet at det hadde i 2011 solgt 600 eksemplarer og at de i hovedsak satset på nettpublisering. Videre blir de omtalt som oppvarmingsband. Men det er også slik at et nykommerband blir omtalt som oppvarmingsband for Nerli There (Driva 15. jun 2011).
-- I årenes løp endrer tonen seg fullstendig. I Romsdals Budstikke 6. mar 2016 (og flere andre aviser) når de spiller på konsert sammen med Hellbillies så står det: «Og mens Nerli There feirer og feier over en bråte egne låter med besetningen Magne Steinsvoll, André Gussiås, Endre Hindhammer, Stian Romuld (vikarierende for Stian Rekdal på trommer) og Mats Nerli sjøl - "endelig voksen", så danser en stor skare seg videre inn i vinternatten i en by som har hatt en helt utrolig rekke konserter og forestillinger gjennom hele uka. Toppet med Hellbillies og Nerli There.». De ser også ut til å ha hatt en del helt egne konserter for betalende publikum.
-- De ser ut til å ha gått fra å være et oppvarmingsband for de store til å bli notable og om enn lokalt, til å bli nevnt som en like stor lokal atraksjon som en av de store. Selv om det kan stilles spørsmål ved om albumutgivelsene kan sies å være på etablert label velger jeg her etter en helhetsvurdering av inntrykket jeg personlig fikk av å titte på artikler i aviser å si behold. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 19. mai 2016 kl. 20:45 (CEST)
Beholdt.--Telaneo (Diskusjonsside) 27. mai 2016 kl. 12:32 (CEST)

Flode (beholdt)[rediger]

     Flode (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Noen har satt spørsmålstegn om denne er relevant. Jeg vet ikke hvor fremtredende figuren var, men jeg vil anta en del? Telaneo (Diskusjonsside) 27. mai 2016 kl. 14:37 (CEST)

 Behold Jeg var vel litt for voksen til barne-TV da Flode var aktiv. Den kunne ses i programmene Mens vi går og legger oss (1978) og Slå på hjul (1983) Mvh. Mbakkel2 (diskusjon) 27. mai 2016 kl. 17:18 (CEST)

 Behold – ingen god slettekandidat. --Bjørn som tegner (diskusjon) 27. mai 2016 kl. 17:49 (CEST)

 Behold – Flode er, sammen med Trond Viggo, et begrep for en hel generasjon. Behold! --Colliekar (diskusjon) 27. mai 2016 kl. 18:17 (CEST)

 Behold - Signerer øvrige her! Glad i Flode. --Hovde (diskusjon) 27. mai 2016 kl. 20:07 (CEST)

Beholdt, we can all se where this one's going.--Telaneo (Diskusjonsside) 27. mai 2016 kl. 20:42 (CEST)

Geraldine Roman (beholdt)[rediger]

     Geraldine Roman (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Artikkelen henger ene og alene på skjemaet "den første XX i verv YY". Dette har vi sett meget av, ikke minst i enkelte svakere patruljerte språklversjoner. Dynamikk: En interessegruppe er «i farta», det skal sankes forståelse/politiske gjennomslag. I og for seg har dette sterke elementer som kan gjøre en tematikk eller problemstilling wp-inklusjonsverdig. Altså: Tematikken. Men jeg vil mene at en personparade bare er støy. Det blit for mye "Kilroy was here". Det er alltid mulig, særlig ved nye tematikker, å finne "Den første X i sammenheng Y" .. ... politiker på Filippinene, kommunerådet i Trangvik, prest i kirke XXX og kirken YYY, først XXXX filmskuespiller i landet ZZZZZ, bare fantasien setter grensen for slike "se her, vi (de) er i farta!"-wikipediaartikler. Derfor JA til leksikalsk behandling av fenomen, nei til "første X"-artikler. Ctande (diskusjon) 27. mai 2016 kl. 13:46 (CEST)

Vi har ikke kapasitet til å opprettholde lister over alle innvalgte i alle lands nasjonalforsamlinger til en hver tid. Å inkludere denne personen er kun gjort fordi hun er transperson, og antakelig en mindre viktig representant. Hvorfor har vi ingen artikkel om samferdselsministeren på Filippinene, for eksempel? --Hovde (diskusjon) 28. mai 2016 kl. 18:07 (CEST)
Enkelt og greit, fordi ingen har skrevet den enda... TorbjørnS (ʦ) 28. mai 2016 kl. 18:09 (CEST)
Jeg står fast på at artikkelen bør slettes. --Hovde (diskusjon) 28. mai 2016 kl. 18:11 (CEST)
Ja, det må du så gjerne gjøre. Vi/noen andre står fast på at den ikke bør slettes. Det er derfor man har slettediskusjoner. Hadde man ikke vært uenige om slik hadde man heller ikke hatt behov for slettediskusjoner. TorbjørnS (ʦ) 28. mai 2016 kl. 18:15 (CEST)
Beholdt M O Haugen (diskusjon) 28. mai 2016 kl. 21:13 (CEST)
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Wikipedia:Sletting/Beholdt/mai_2016&oldid=16413800»